Velkommen til bloggen min

mandag 31. oktober 2011

Noen mennesker

My view

Bildet tatt av utsikten min. Har hatt en flott helg. Hadde lyst til å ta bilder i går, det småregnet, men jeg dro til Østensjøvannet klokka 08.00. Svanene kom, men det gjorde regnet også, og kamerahus trives særs dårlig i regnvær, så det ble ingen bilder.

Ønsker alle en fin uke! (med vedlagt dikt av Kolbjørn Falkeid)

Noen mennesker



spraker inn i livet ditt som kometen Katoutek,
gjest fra de store fremmede dypene der ute
hvor stjernene gror som koralløyer.
Et slep av lys feier hverdagene
ut av alle gravitasjonsfelt, de går rundt
i hodet på himmelen som øyne.
Du plukker hele buketten av spraglet forbauselse.
Det blåser monsuner inn fra havet.
Det blir regntid over det tørre landskapet ditt.
Det blir grønt igjen. Det glinser av gresset.
Noen mennesker
får kaktusen til å blomstre på fingertuppene,
får febertrær til å flette seg i hverandre
og fylle skogene med floder av hete fabler.
Det gror langs breddene av blodet ditt.
Det trøtte hjertet ditt gror over av markblomster.
Det gror av menneskene. Verden gror,
og tankene bryter opplaget hvor de har rustet
så altfor lenge. Ankerkjettinger,
fortøyningsstrosser, alt ryker. Det gror
av havet, fosser grønt om baugen på sekundene.
Noen mennesker
kommer tomhendt slepende på ballonger fulle av smil.
Noen mennesker
holder hendene ut, så kommer livet flagrende
og slår seg ned der, diktets Maria fly-fly,
den vesle vandrersken som med vingene signaliserer
at endelig, endelig er du til.

Noen mennesker
ser forundret på deg når du ber:
Ikke gå...

av Kolbjørn Falkeid



søndag 30. oktober 2011

Akerselva/the Aker river

The old mill near Aker river

Det ble lørdags fototur til Akerselva. Det var stor oppoverbakke ved Aker mølle, og med mine gangproblemer kom jeg ikke helt dit jeg ville, men nå vet jeg at vi må kjøre så vi kommer til fra oversiden.
Det var vakkert der i dag, mildt, mildt høstvær, skulle ikke tro det var så nær november. Vakre farger og en vill elv.

The wild water in Aker river





People near Aker river

En gjeng jenter slo seg ned på en benk, stemningen var lystig, de til og med inviterte oss med på å dele et glass vin. De var ikke mye yngre enn meg, men jeg følte meg litt gammel der jeg sto med fotoapparatet og stativet i krøllete klær, uten sminke og skulle ta bilder, en lørdag ettermiddag. Kanskje jeg må begynne å feste litt mer? Det blir nok ikke til det. Jeg må nok bare være meg.


The mill by Aker river in Oslo


Det er mye historie rundt dette stedet. Det var blant annet en brann ved hjula veveri i 1971, dette skal jeg lese litt om, artig å kunne mer historisk bakgrunn for de motivene man finner. Jeg fant dette om Hjula veveri:

"Hjula Veveri var en av de største fabrikkene ved Akerselva. Den ble grunnlag      
i 1855 av Halvor Schou og var i drift i mer enn 100 år. Fabrikken startet med å 
veve bomullsstoffer. Etter hvert ble sortimentet utvidet til veving av ullstoffer. 
Fabrikken var i Schou-familiens eie i hele perioden. Den var den første store 
tekstilfabrikken som gikk konkurs."



Ønsker deg som dumper innom bloggen min en nydelig søndag!



fredag 28. oktober 2011

Svaner igjen

svane på isflak/swan on ice

Jeg har tatt mange svanebilder den siste måneden. Det tar litt tid å redigere, så jeg må legge det ut i "puljer". jeg ser at bildet ovenfor som jeg tok i Drøbak på isen i påsken, ikke ligger her fra før, iallfall finner jeg det ikke.

Stående svane

svanebarnhviler

Det er jo både voksne svaner og unge svaner som ble født i vår.


ung svane i solnedgang



mor og barn


svane med nebb oppe
Litt rampete og full av livslyst er denne.

svanenebb


Svaneakrobatikk

Det er et formidabelt fjærstell de holder på med, det er viktig å holde vingene rene for de skal jo brukes til å fly med.

Svaneakrobatikk

Ung svane i mørket

Ung svaner steller fjær

Svane i hvileskjær

Nå har jeg lært meg hvordan jeg får bildene mine i forbindelse med flickr-albumet mitt, så nå skulle det bare være å klikke på bildene så kommer man til flickr.

Svane med bøyd hals

Ung svane spiser
Dette er en ung svane, er ikke den kul da?

Svane strekker seg mot brødsmule
Denne er også kul da, og modig som torde komme så nær oss menneskene

Svane bakfra i natten

Svane
Flere bilder av svaner tatt i kveldslys

Svane

Svane i ettermiddagslys

Magisk svane

Denne siste ligner på en jeg hadde i et foregående innlegg, men er ikke den samme. Nå er det jo mange bilder som ligner hverandre. Men evner man og lyster man å se hvor mange kroppsuttrykk en svane, en fugl, et dyr har, så får man det veldig morsomt!





torsdag 27. oktober 2011

Fuglebesøk i våre nye fuglehus





















I dag morges satte jeg opp kameraet mitt. Jeg er ikke så sikker på at teleobjektivet (200mm) er det rette for skarpe ble ikke bildene selv om jeg både brukte stativ og elektronisk selvutløser. Men bildet er tatt gjennom vinduet/glass og lyset var dårlig, og fuglen beveget seg. Jeg var litt spent på om det kom fugl. Noe av maten er forsvunnet.
Som bildet viser er det en liten kjøttmeis. Det vil si at de var to.


Så kom også skjæra, den ser litt skummel ut!

HER ER DEN
Den er skikkelig grisk, i det andre fuglehuset trodde jeg det var for trangt for den, men den ålet seg inn og knasket i seg solsikkefrø. Og de har kunnet velge i tre ulike typer fôr: Og de vil helst ha vanlige brødsmuler, de forsvant med én gang. Deretter ville de ha solsikkefrø for mennesker. Solsikkefrø for fugler, de aller billigste, er det liten interesse for. Meisebollene er det ikke spist på, men to har forsvunnet, og jeg kan jo bare gjette på at det er herr eller fru skjære som har båret den med seg.


Fuglene kom omtrent i 9-tida, og de er ikke her på kveldstid, det betyr at jeg må følge med fra morgenen av. Jeg er litt spent på om det kommer andre fugleslag.




onsdag 26. oktober 2011

ALT OM ME–GJENNOMBRUDDET



Nå har jeg  lagt inn en link (nederst i dette innlegget) til alt som har skjedd siste uka etter forskningsgjennombruddet når det gjelder å finne ut hva slags medisin som ser lovende ut i behandlingen av ME. 


Samtidig har det vært intervju med flere ME-syke på tv, radio og i aviser. Boka "de bortgjemte" av Jørgen Jelstad er nettopp sluppet. Det er den første norske boka om ME. 


Det er kjempestemning blant ME-syke. Vil vi se det lysne, får vi medisin som kan gjøre oss symptomfrie? Vil man finne hva slags autoimmun prosess som gjør oss syke. Det er mange spørsmål. 


Forskningsgjennombruddet har vært så oppsiktsvekkende at den også har gitt internasjonal oppmerksomhet. 


Jeg har brukt det meste av energien de to siste dagene på å lese boka til Jørgen Jelstad, og nå er jeg på side 215, og kan bare si at boka er fantastisk. FOR en jobb denne mannen har gjort. Kanskje jeg blogger mer om den etter hvert.


Det er TV2 som her dekket denne saken på en omfattende og god måte. De har også samlet alle linker til det som har skjedd siste uka på sin side, og som jeg har linket til her:


http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/alt-om-megjennombruddet-3615866.html







mandag 24. oktober 2011

ME-forskningen-hvor langt den er kommet! Ekko P2 i dag


Her kan du klikke på linken over så får du høre hele intervjuet som er svært interessant!

 Dr. Øystein Fluge, Forfatter Jørgen Jelstad og bloggeren Maria Gjerpe i studio. 24. oktober 2011.

Betyr gjennombruddet i Bergen at ME-gåten nå er løst? Dette ble tatt opp i det flotte intervjuet med den ene legen på Haukland universitetssykehus, Dr. Fluge, forfatteren av boka "de bortgjemte",  Jørgen Jelstad og lege og ME-syke Maria Gjerpe. 

Kan vi nå slå fast én gang for alle at ME sitter i kroppen og ikke i hodet? Hva vil forskningen bety for behandlingen av ME-pasienter?
Dette er noe av hva programmet handler om. Vi får vite mye mer om studiene på Haukland sykehus og hva de har funnet og hva som skal gjøres videre, og hvor lang tid det vil ta før ME-pasienter vil få tilbud om medisinen. Det dreier seg om år, men hvis nye studier støtter opp om det første med samme resultater, vil jeg tro og håpe at norsk helsevesen prioriterer oss ME-syke med solide økonomiske midler til behandling og videre forskning. 

Det tar også opp hvordan kognitive terapiformer som lightning process har fått plass i behandlingen av ME-syke.  Det foreligger ingen dokumentasjon på at det er noen effekt av slike  behandlinger. Selv har jeg gått på lightning process-kurs.  Jeg ble veldig ivrig, kjente ingen fysisk bedring, og etter en stund fikk jeg en periode der jeg ble mye dårligere.

Forfatter Jørgen Jelstad har åpnet en hjemmeside for boken "De Bortgjemte": 
www.debortgjemte.com

Jeg er godt i gang med å lese boka hans, den er råbra, utrolig nøyaktig og omfattende research, meget gode pasientbeskrivelser, glitrende om hvordan sykdommen arter seg, hvordan det er å ha ME, hvordan helsevesenet har behandlet og behandler ME-syke (det vil si stort sett og i beste fall si ingen behandling). Jeg er kommet til side 67, og den er spennende og første i sitt slag i Norge om ME.  Den har et godt og trist stykke ME-historie både på verdensbasis og i Norge på sine første 60 sider. 

MARIA GJERPE- utdannet lege fra UiO, blogger med prosjektmidler fra Fritt Ord: http://mariasmetode.wordpress.com/, fast blogger for Tidsskriftet for Den Norske Legeforening. Twitter: @mariasmetode"



søndag 23. oktober 2011

Svaner i kveldslys/swans in evening light




Jeg fikk vært en kort søndagstur ved Østensjøvannet i dag. Denne på bildet var grådig og ville ha brødsmuler vi ga den. Så kom barna som også var sultne. Bak noen busker sto en svane urørlig, til slutt kom den svømmende. Den er dessverre skadet, og vil nok ikke overleve vinteren. Foten er skadet så den svømte på skjeve ved at den klarte bare å bruke en fot. Ikke hadde den så mye krefter til å ta til seg mat heller. Stakkars svane. Det var vondt å se.

Men ellers er det alltid morsomt å være der. Jeg har flere svanerbilder, men legger ut bare et par denne gangen. Svaner er vakre!



Her danner de nesten en hjerteform sammen

lørdag 22. oktober 2011

Ikke akkurat snikkarboden, men nå har vi TO fuglehus

Sigmund snekrer godt hjulpet av en detaljert bruksanvisning

Det er vel ingen overraskelse at det blir fuglehus her etter alle mine blogginnlegg med bilder av fugler. Jeg har nok tenkt på det i noen år at vi skal sørge for at småfuglene får mat, men nå er tanken satt ut i handling. Og jeg har bunkret opp med solsikkefrø og meiseboller. 

Det har seg sånn at vi er to mennesker i dette huset som så vidt kan slå i en spiker. Jeg har ingen forventning om at menn skal være flinkere enn oss kvinner til dette. Jeg er tross alt et "barn av 70-tallsfeminismen". Likestilling i svært mange henseender er jeg fortsatt for. Men det er Sigmund som tok på seg oppgaven å montere. 

Jeg er så imponert over ham!

Sigmund gikk heltemodig til verket med bruksanvisning, og jeg er SÅ imponert over at han ikke bare har snekret ett fuglehus, men TO! Nå er spørsmålet hvor jeg skal ha dem. Det skal absolutt ikke bli et yndet jaktområde for alle kattene i området.



Vi har blitt enige om at vi skal ha begge fuglehusene på verandaen der det ikke kan komme katter til. Nå har vi en terrasse på over 40 kvadrat på baksiden av huset, men der kan jo kattene lett komme til, så hvis noen leser og har en løsning til hvordan beskytte fuglene mot kattejegerne, så tas de imot med takk.


Jeg googlet etter fuglehus, og fikk et par treff, og bestilte da to samtidig. Med rask levering og kjapp montering står de nå begge på verandaen, og jeg mener at første porsjon solsikkefrø er borte, men jeg har ennå ikke sett noen fugler. Jeg har jo små planer om å sette et kamera der på vinteren, ta litt bilder hvis det er noen fugler som syns husene er bra og godkjenner dem ved å ta dem i bruk.

Ferdig!

På verandaen

Fuglehusene har litt dårlig konstruksjon, men Sigmund sier han skal fikse når skruene løsner og det oppstår problemer!

Da er det bare å ønske småfuglene velkommen, de skal ikke sulte på Langhus denne vinteren!



fredag 21. oktober 2011

ME-saken er toppnyheter--på tide! Jeg syns det er lov å gråte nå, og jeg avreagerte med venninne ved iskaldt Østensjøvann


Det er lov å gråte nå: GLEDESTÅRER!!

Med ørevarmere, dynejakke, varmt på beina, stol å sitte på, var det på tide å avreagere etter mediestorm og sterke følelser i forhold til det som ser ut til å være gjennombruddet i behandlingen av ME-syke. Friske mennesker kan gå seg en tur, jogge, men orker man lite så får man være fornøyd med å sette seg i vannkanten på en stol med fotoapparatet. Bildet over er kanskje den usminkede sannhet. Min venninne som også fotograferer tok det, og mente det var fint. Jeg måtte avreagere i dag, og dro med Mathilde til Østensjøvannet.

Som jeg skrev på facebok: Jeg klyper meg i armen og tenker at det er lov å gråte nå. Etter mange år uten kontakt med ME-nettverk, har jeg fått noen kjærkomne linker til mennesker, til blogger, til twitter. Det var i særklasse RØRENDE på TV2 innslaget der de to jeg kjente fra 90-tallet, Ellen og Reidun, satt i sofaen med Cathrine og Maria og jublet, gråt over det som nå har skjedd og som i disse dager er å regne for verdensnyheter.

Først: Gratulerer og TAKK til de to kreftlegene som har funnet en behandling som ser ut til å virke. Nei, dette er ikke tull. De har gjort dobbelt-blind studier, oppfølgingstudier, det er dokumentert, det handler om B-cellene våre, om molekylærmedisin, om immunsystemet vårt. Det er nå en foreløpig tese at vi med ME har en autoimmun sykdom. Tiden vil vise.

Så ble jeg dypt rørt over jenta som har brukt ÅTTE år på videregående med seng i klasseværelset, og som nå løper, stråler, lar seg intervjue. Hun er SYMPTOMFRI! Fantastisk! Hun har fått kreftmedisinen Rituximab. Hun er ikke den eneste i dette prosjektet, men hun deltok som nummer 3 i verden på dette pilotprosjektet. Gjett om det er godt å se en person som har ligget på sofaen i 8 år, som har hele livet fortsatt foran seg: gå, løpe, snakke, padle kano! Livslyst, livsiver, fått livet tilbake, i gave!



Mathilde som også er en ivrig amatørfotograf

Jeg er en skeptiker av natur, og det er klart at jeg stiller en del spørsmål også i denne saken. Men jeg føler meg overbevist om at disse to legene har funnet noe som hjelper. Jeg har ventet i 20 år på dette, og da er det kanskje ikke så rart om man må klype seg i armen, føle seg overbevist og begeistret i det ene øyeblikket, for så å tvile i det neste. Det er lov å gråte en skvett nå.

Jeg gråter av glede på vegne av ME-syke verden over, og jeg er overbevist om at en stor del av dem vil bli friskere eller helt friske med denne medisinen. Det vil bare ta tid. Jeg er en utålmodig sjel, så jeg må bare fortsette på det som er min strategi: Fortsatt leve i nået hånd i hånd med øyeblikkene. Det skal flere studier til, det må være tilsvarende studie i utlandet, det skal gjennom etiske råd, det er snakk om politiske beslutningsprosesser og penger. Jeg håper nå at de som sitter med makten i landet vil gå inn for dette her, la det skje så fort som bare det.
Selv om jeg er skeptisk, så er jeg mest oppløftet, og jeg regner med at det er nok av tvilere i landet vårt, de som slett ikke tror på dette, og som kanskje tenker at ME-syke nok engang jubler over noe som ikke er, som da håpet kom med teorien om xmrv-viruset.

Forskjellen er bare at denne gangen har man funnet noe som VIRKER, som gjør 2/3 symptomfrie eller nesten uten symptomer, og de skulle finne ut hvordan de også skal gjøre friske den siste 1/3.

Legene på Haukland sykehus vet hvor hardt denne sykdommen kan ramme, de har uttalt seg med en forståelse som jeg sjeldent har hørt leger innen skolemedisinen komme med når det gjelder ME! All honnør til dem!
Jeg deltok på nettmøtet deres, og jeg trodde ikke mine egne øyne da det, midt i denne gledesrusen, var noen som skulle diskutere lightning prosess. Er det mulig?? tenkte jeg, og svarte vedkommende at nå skal vi holde fokuset på det viktige som skjer NÅ!

Så kommer man jo til et punkt hvor man prøver å finne seg selv i dette. Hva med meg? Vil jeg rekke å få denne medisinen, hva skal til, hvor lenge må jeg vente, vil legen min eller noen gå inn for at jeg skal få denne. Jeg er selvsagt villig til å stille opp i ethvert forskningsprosjekt. Jeg har vært syk i over 20 år, og da har jeg lite å tape, og jeg blåser i langtidsbivirkninger om jeg bare kunne få noen "friskere" år. Det er lov å håpe.

Jeg håper og inntil videre ønsker jeg alle lykke til, og gratulerer til hele ME-nettverket! Jepp, det skjedde!!

HURRA!!




Legger ved dette svanebildet. Nå tror jeg det er rett før isen legger seg på Østensjøvannet og svanene drar av gårde. I dag var det et svanepar med 4-5 svanebarn. Et nydelig skue. Flere bilder kommer etter hvert.

onsdag 19. oktober 2011

Norske forskere kan ha funnet behandling mot ME / Kronisk utmattelsessyndrom |  TV 2 Nyhetene


Norske forskere kan ha funnet behandling mot ME / Kronisk utmattelsessyndrom | TV 2 Nyhetene


Dette er det mest troverdige jeg har sett hittil om forskeres funn til behandling av ME-pasienter, hvis dette er tilfelle, at kreftmedisinen Rituximab, kan gjøre MEpasienter 
friskere og til og med friske, så er dette intet mindre enn revolusjonerende. De tror ME er en autoimmun sykdom. 


Intet stemmer bedre med mitt sykdomsbilde enn det, da min sykdom startet med en allergisk vaskulitt der de hvite blodlegemene gikk til angrep på friskt vev ved at jeg både hadde en revmatisk arthritt, et nodusumlignende utslett, feber i 40, og den tok også med seg skjoldbruskkjertelen. 


Men jeg må ha is i maven, det kan ta år før medisinen vil komme ut på markedet, og hvor gammel er ikke jeg da, jeg har egentlig ikke tid. 


Om jeg kunne, jeg ville ha gått rett inn i et forskningsprosjekt øyeblikkelig. 


20 år med ME kan i grunnen være nok. 



Den morsomme og frekke gråmåka


Det er etter mine amatørmessige "fuglestudier" at jeg har innsett hvilken fugl som "ruler" ved Østensjøvannet. Det er gråmåka. For den er enhver hindring bare en utfordring, aldri et problem. Den gyver løs på brødbiter som er altfor store for den, den dumper ned mellom de vakre svanene og rapper maten foran nebbet til de andre. Den stjeler fra alle andre og vil ikke dele, en skikkelig sjarmør. Den er vakker, stolt, frekk, intens og har litt "åtselsfugltendenser", eller skal jeg heller si at den minner om en gribb. Frekkere fugl har jeg ikke jeg sett. Det må da tilføyes at jeg slett ikke er noen fuglekjenner, så det fins nok mer "rampete" fugleslag enn denne.

Her har jeg et lite knippe bilder av denne fascinerende røveren. Bildene er absolutt ikke skarpe nok, jeg vet det, men syns bildene er morsomme og bestemte meg for å være mindre selvkritisk.

Her står den bare og skuer

Inn for landing


Her ser den sitt "bytte", en brødbit

Her har den fått den i munnen

Oiiii, her er det en til som har lyst på brødbiten, men jeg tror nok ikke den klarte å ta den fra den første



Her ligger den bare og venter på nye forsyninger

Oops, her for den øye på en brødbit og da gjelder det å handler raskt

Se der, ja, her har den tatt brødbiten med nebbet


Her ser brødbiten ut til å være godt på vei til å fordøyes

Men det ser ut til at brødbiten er litt stor så den må fraktes på land så den kan inntas i ro og mak

Gråmåka redder brødet i land

Her er det en riktig kosestund

Etter at den har spist er det tid for å klø seg og for å stelle fjærene

Her er den litt avventende kanskje

Videre følger flere gråmåker i ulike settinger: 

De "opererer" ofte to sammen, tror det er kjærestepar


En gråmåke viker ikke for en stor svane

På rekke og rad