Velkommen til bloggen min

onsdag 10. november 2010

Stien til verdens ende




I dag fikk jeg lyst til å putte et dikt inn på bloggen min. Diktet er hva jeg kaller hverdagspoesi som handler om å mestre livet slik det ble og kanskje ikke sånn mange ønsket at det ble. Det er en kunst, livskunst, å leve livet ut fra de betingelsene som livet legger og der man ikke helt kan bestemme retningen selv. Mye her i livet kan vi velge, og vi har ansvar for ting, men noe former seg langs livsveien uten at vi kan gjøre noe fra eller til. Av og til er det de gode tingene, men noen ganger kommer det uventede motbakker, og kanskje er det som Margaret Skjelbred sier i dette diktet at "Og vi har lært å ikke sture over den rette veiens rike blomsterflor. For det gror blomster også langs med sti'n vår".
Det gjelder altså å legge merke til de fine tingene som også dukker opp langs "kronglestien". Og kanskje er det ikke så mange som går "den strake landeveien" når det kommer til stykket? Dette diktet er veldig rett på, lett å forstå uten at man behøver å lete etter eller tolke budskapet.

STIEN TIL VERDENS ENDE

Vi syns vi kunne se til verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet plut'slig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter,
da sa du stille «vi kan klatre, vi».
Vi følte kronglesti'n langs bratte stupet
og ingen av oss turde se i djupet.


Nå har vi fulgt den bratte, trange stien
med stup på si'ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti'n vi fikk, det hjelper ikke
å følge andres glatte vei med blikket.


Og vi har lært å ikke sture
over den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti'n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne bla'er
men dufter ekstra sterkt på fine da'er.


La gå at det kan komme vonde ti'er
da sti'n vår kjennes vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når til verdens ende.

av Margaret Skjelbred




2 kommentarer:

  1. Very nice picture, and your blog is fun to watch and read. I like your blog very much. Come take a look Teuvo www.ttvehkalahti.blogspot.com photo blog and tell all your friends why you should visit Teuvo pictures blog. Therefore, to obtain your country's flag to rise higher in my blog. September Sincerely, Teuvo Vehkalahti Suomi Finland

    SvarSlett
  2. Hi Teuvo! Thanks a lot! I will look at your blog.

    SvarSlett