Velkommen til bloggen min

tirsdag 16. august 2016

Jeg er en av utstillerne på Fotografiets dag på Preus museum. Jeg er både stolt og ydmyk, det er en ære

FOTOGRAFIETS DAG! 

Det var for et par måneder siden jeg fikk beskjed fra Preus museum om at jeg er plukket ut til en juryert utstilling på Preus museum i Horten, det er vårt nasjonale fotomuseum. 

Jeg måtte se to ganger da jeg fikk følgende i mail fra Preus museum: 

"Kjære Kjersti Holst !
Vi har gleden av å informere deg om at du er en av 50 utstillere som skal delta i den juryerte utstillingen på Fotografiets dag søndag 21. august 2016! 
Juryens sammensetning
Juryen besto av representanter fra organisasjonene som samarbeider om Fotografiets dag:
Thorstein Kleivdal fra Norsk Selskap For Fotografi
Andrea Grundt Johns fra Forbundet Frie Fotografer
Arthur Sand fra Norsk Fotohistorisk Forening - Preus museums venner og Institusjonsfotografenes Forening
Jon Klasbu fra Norges Fotografforbund
Ingrid Nilsson fra Preus museum. "

Dette er stort for meg. Og jeg opplever dette som ærefullt. Og jeg føler en ydmykhet overfor at flere fotografer har anerkjent mine bilder som gode nok til å delta. Jeg nyter at jeg opplever dette. Kanskje denne ene gangen i livet. 

Jeg har tittet på en del av bildene som skal presenteres, og det er et mangfold, det er spennende og det er noe jeg vil anbefale folk å komme og se! Det blir en fantastisk dag med masse som skjer!  Og bildene som skal stilles ut er mange, og de er fantastiske!

Jeg deltar med bilder som jeg jobber med innenfor temaet "refleksjoner i vann", og her er de to jeg skal ha med: 






[Juryert utstiling]
Vi har gleden å informere om at disse veggene fylles av følgende fotografer på Fotografiets dag:
Adrian Larisz, Cecilie Schibstad, Dan Skjæveland, Daniel Bolstad, Daniel Lunt, Dona Gashi, Ellen Cecilie Fleischer, Elvina Vladi Kvisle, Erik Kristensen, Geir Fløde, Gjert Rognli, Hebe Camilla Wathne, Hege Haraldsen, Håkon Røisland, Jan Egil Sandstad, Jan Helge Birkelund, Jarle I. Kvam, Jon Skille Amundsen, Jon Wang, Kjersti Holst, Laura Ragnarsson, Linda Bøe, Linda Cartridge, Line Bonnevie, Maciej Ciara, Mari Strømsbo Gjørv, Marianne Jenack, Mette Berg, Michal Bloch, Mike Mills, Nils K. Johansen, Oda Bakkeli Eide, Per Edvard Andreasen, Pernille Brekke Hansen, Pierre Chaton, Rita Anne Berntsen, Roald Synnevåg, Roger Eugen Fadum, Roger Lauritzen , Russell Jacobsen, Ståle Hansen, Sunniva Hammerås, Svenn Ivar Bjørkavåg, Torgil Pålsrud, Torhild Rytterager Saltnes, Trond R. Tunheim, Vigdis Settem, Weronika Nitsch, Øyvind Blomstereng og Åse Marit Lid

fredag 12. august 2016

Sigmund Olafsen tok sin doktorgrad med glans under tittelen: "Indoor noise from urban railbound transport. Her i tekst og bilder.


Tirsdag 14 juni 2016 gikk Sigmunds disputas av stabelen på Lunds tekniska högskola (som er det tekniske fakultetet ved Lunds universitet) 

Tittel: "Indoor noise from urban railbound transport" og på norsk vil det si innendørs støy fra skinnegående trafikk.  Hans forskning danner grunnlaget for hans ønske om at folk skal oppleve minst mulig av støy og vibrasjoner fra T-bane og trikk.  Fra mitt ståsted oppleves hele avhandlingen som et fantastisk, genuint og forbilledlig stykke miljøarbeid som jeg har tro og håp om bærer potensiale i seg til å redusere og kanskje på veldig lang sikt få bort støyen som fra skinnegående kjøretøy plager folk hovedsakelig i byene. 

Han klarte seg glitrende. Det var enighet i komiteen om at han hadde bestått. Som hans kone og forhåpentligvis støttespiller gjennom over 5 år var jeg svært  stolt der jeg satt i over to timer og hørte på Sigmund briljere.  Jeg må skryte litt av ham, det er lov det når noen tar en doktorgrad, syns jeg. Stemningen i salen var veldig god, og det var også litt humoristiske kommentarer med.  Alt foregikk selvsagt på engelsk, og jeg forsto mye, men av det faglige slaget var det mye som gikk meg forbi, men jeg kjente til hans hovedtanker gjennom disse årene. Ikke er jeg bare imponert over at han har klart seg gjennom dette, men å stå i dette  i hans alder gjennom 5 år og ta 90 studiopoeng ved siden av en avhandling på nesten 200 sider har imponert meg gang på gang. Han har av disse 90 poengene tatt 30 doktorgradspoeng, og han har avlagt mange eksamener i ulike fag. Han er av dem som har først gått til  det konkrete og til virkeligheten ved at han har bygd opp en stor database med målinger knyttet til blåtrikken og T-banen i Oslo. Det betyr at han har stått på dagtid, nattestid, i varmt vær og i snøvær og kulde og foretatt målinger. Ut fra hans konkrete funn har han bygd opp sin mer teoretiske doktorgrad (alle doktorgrader er teoretiske og mest forståelige for de som  holder på innenfor samme faget). 

Og jeg vil bare tilføye at han i tillegg til disse studiene har vært i full jobb som sivilingeniør. 

Det ble doktorgradsmiddag, og han fikk mange gratulasjoner og gave fra firmaet sitt og gave fra universitetet i Lund, (Lunds tekniska högskola.)  Også noen av hans kollegaer var til stede og  noen av hans samarbeidspartnere fra Oslo sporveier hadde tatt veien. I tillegg var det selvsagt hans kjempedyktige veileder og andre kolleger og studenter.  Og viktigst på denne dagen var opponenten, en professor fra NTNU. Og så komiteen som besto av tre stykker fra ulike universitet.

Sigmund er en nydelig person. Han er ydmyk og blir aldri skrytete eller "høy på seg selv", men han unte seg å være stolt! Fineste mannen min.  Jeg er takknemlig for at jeg hadde krefter til å overvære denne store eksamenen. Jeg var veldig spent, men han sto der stø og rolig slik han er som person.  Han kan i dag kalle seg doctor og forsker. Og jeg nevner dette fordi han kommer til å fortsette å forske. Han er motivert ut fra idealistiske overbevisninger. Han ønsker at færrest mulig skal plages av støy fra trikk og T-bane. 

Her legger jeg ut linken til hele doktorgraden hans, jeg legger også ut et sammendrag. Forsiden på doktorgraden er Sigmund foran blåtrikken i fart, og jeg har tatt dette bildet pluss ett inni doktorgraden. Ellers er det bilder fra selve disputasen lenger ned. 

Her er hele doktorgraden: 
http://www.akustik.lth.se/fileadmin/tekniskakustik/publications/tvba1000/web_TVBA-1014.pdf

Her følger bilder fra disputasen: 





Opponenten

Opponenten og Sigmund


Sigmund og adm.dir på jobben hans

 Komite og kolleger før sensuren falt

 Kolleger og samarbeidspartnere



Sigmunds meget sympatiske og dyktige veileder, Delphine:
 Sigmunds sjef/adm.dir på Brekke og Strand Akustikk:



Tror det var her sensuren falt, en veldig spent Sigmund
 Etter avgjørelsen om at doktorgraden var bestått

















Dette bildet har jeg tatt for flere år siden, men Sigmund var raus og tok det med. Samme motivet som coveret, men her står trikken stille, mens på coveret har jeg tatt trikken i fart siden det handler om støy fra den. 



Her er et lite sammendrag av doktorgraden som jeg har fått lov å legge ut: 

"Too noisy or not too noisy – that is the question
Public defence on June 14th , 2016, auditorium MA3
Indoor noise from urban rail bound transport

Illustration by Randi Matland


Trams and metros used for transport result in MUCH less pollution than moving the same number of people in individual cars.  Trams and metros even take up much less valuable urban space than cars do. A metro line occupying a 14 meter wide stretch of land can easily transport 5000 persons per hour in each direction. To achieve the same transport capacity a six lane motorway at least 30 meters wide would be required. Trams and metro trains emit much less noise than cars per passenger. Still, it must be admitted that there is a local problem at close range with noise and vibrations from trams and metros in dense cities. People wake up when the tram rattles by at night, and it sometimes feels like an earthquake when the first metro train of the day runs by. So even though the environmental problems with trams and metros are much less than with cars, there are still local problems to be solved. The approach  used in the thesis to tackle the problem is to start by asking the question: How noisy is it here?


The final goal is to minimize the perceived annoyance due to noise and vibrations from trams and metros. The first step is to describe the noise and vibrations as accurately as possible. This is done by measuring noise and vibrations outdoors from many passing trams and metros at many different sites. Outdoor levels of noise and vibrations in other places can be calculated on the basis of these measurements.




The process of learning by direct observation is described below.


Indoor levels of noise and vibrations are calculated as outdoor level minus the difference across the facade. This difference, called a transfer function, is also based on measurements in many diverse places.
The figure below shows the principle of the calculation.


This method is called empirical modelling. The great advantage of this type of modelling is that the knowledge is acquired directly on site. There is no need for laboratory facilities and no need for complicated mathematics. The disadvantage of this type of model is that it cannot be used for new cases which are very different from previous experience. For example experience from trams cannot be transferred to metro trains.
It is already possible to calculate noise from trams and metros in living rooms using measured outdoor level and differences in the façade only. The situation for vibrations is much more complicated. Vibrations move in complicated patterns along the rails, at right angles to the rails and vertically.

A picture from the metro line Kolsåsbanen illustrates the direction of the vibrations.
The vibrations also find their way into people’s houses.
 




Illustration by Bo Zadig


The vibrations inside houses may be quite different in direction and content from the vibrations in the ground outside. What can be said is that vibrations inside the house are usually less intense than on the ground outside."

Til slutt vil jeg nevne at Sigmund har takket alle som har bidratt til at han klarte å gjennomføre dette! Jeg vil også si tusen takk til alle som har bidratt på en eller annen måte til at min kjære Sigmund Olafsen, i en alder av 57 år, har gjennomført sin doktorgrad med glans! 

fredag 13. mai 2016

Tjernö, Galtö, Resö, Østensjøvannet---verdifulle minner fra i vår--tanker om sykdom


Nå er det blitt sommer. Og jeg vil gjerne ha puttet bilder fra de siste to månedene i bloggen min. Bare så jeg har dem lagret som fine minner som jeg kan gå tilbake og se på. I påsken hadde vi noen strålende dager i området rundt Strömstad. Det ligger noen perler av noen øyer i skjærgården der. Og i påsken, den stille uken, så er det virkelig stille. Ingen turister er kommet. Tomme campingplasser og tomme hytteområder. Kan virke som det nesten ikke bor noen der. Det er en helt egen stemning. Vi kan høre fugleskrik og bølgeskvulp ellers intet.

Jeg er så takknemlig for alt jeg får oppleve.  Som mange vet så er jeg syk. Jeg skriver lite om det. Jeg orker ikke, rett og slett. Jeg vil ikke leve livet mitt for så siden å se meg tilbake og angre på at jeg faktisk ikke brukte "min friske tid" til å leve. Jeg fikk betennelse i en tann her, måtte trekke. Jeg fikk en infeksjon med over 40 i feber, kastet opp, har ennå ikke helt kommet meg. Blir bare minnet på, her gjelder det å leve, skaffe seg gode opplevelser! Jeg har et liv på sofaen der jeg planlegger mine neste aktiviteter når jeg får litt "energi på tanken" igjen.

Nå har jeg mange venner som også er syke. Jeg er glad i dem alle, og jeg føler med alle som sliter tungt. Du som leser dette, som kjenner meg, vit at jeg tenker på deg hver dag.  Det er så mange med mye smerteproblematikk, lungesykdommer, migrene, kreft, MS. Det skjer noe i min alder, folk rundt meg blir syke. Folk opplever sorg. Dermed må vi gripe fatt i de nære tingene som gir glede.  Hvis vi har mulighet til det.

I vår har jeg fått oppleve turen til Strømstad-området, jeg har fått oppleve ekte kjærlighet mellom svaner. Svaner er svært vakre, men også veldig rørende i sin atferd. De har et parringsrituale som må kunne smelte hjertet også på en aksjemegler (sorry, litt fordommer her). De er monogame. De lever sammen hele livet. Vakkert. Så har vi jo toppdykkeren, verdens vakreste og mest sjarmerende fugl. Å observere fuglelivet ved Østensjøvannet kan ta meg helt inn i øyeblikk som jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Det fine med å observere fuglelivet er også at fugler kan være utrolig morsomme!

Jeg prøver å holde perspektivene framfor meg. Egentlig skulle jeg skrevet en blogginnlegg som skulle hete "Hjelp, jeg har meldt meg inn i en fotoklubb!!" Joda, det er en stor glede og svært lærerrikt å komme seg inn i en fotoklubb. Jeg kjenner nesten ingen, og alle er flinkere enn meg. Jeg gir meg nesten over når jeg ser hvor mye bra bilder folk tar. Samtidig har jeg bestemt meg for at hvis dette blir sånn at jeg mister min egen fotoglede, så lister jeg meg stille ut igjen.  Men jeg er nesten lykkelig når jeg sitter der i auditoriet og lytter til foredragsholdere, når jeg merker at jeg er sammen med masse mennesker med samme pasjonen for foto som meg. Jeg skal klamre meg fast til dette forumet selv om jeg ser at det er mange som er kunstnere, og som tar bilder med stor kunstnerisk kvalitet. Jeg må bare tenke at her kan jeg lære!




Sara
















Uskarp skog





















Så et lite "prospektkortfoto" av Mjærvann. Det var en vakker vårkveld, solnedgang og vindstille.








Sivhøne: 

Kvinender















Redebygging

 Ender som slåss



En toppdykker har også behov for å bade og vaske seg!!

Sinna canadagås

 Toppdykkere ruger på eggene sine










Kvinand




Her er det et stort samarbeidsprosjekt. Både toppdykker hunn og hann ruger på eggene, og her er det et "vaktskifte".


Utsikt over Oslo, tatt fra Ekebergrestauranten på lørdag der jeg var med på en fantastisk konfirmasjon!


Ønsker deg som er innom bloggen min fortsatt fine dager! En spesiell hilsen til deg som er syk, sliter tungt med sorg eller annet.