Velkommen til bloggen min

fredag 29. juni 2012

Når naturen viser seg i all sin prakt!


Det var helt tilfeldig at jeg tok med kameraet. Været var grått. Så kom alle svanene som jeg har videofotografert i to foregående innlegg. Etter haugevis av bilder, skulle vi dra hjem. Da plutselig forsto jeg hva folk mener når de sier at "skyene sprakk opp i sol". Bildene viser vel det lyset som plutselig trengte gjennom skyene. Det var bare å fotografere videre. Svanebildene får komme i et annet innlegg. Jeg har et lite "svanebarn"bilde nederst på siden her som en liten forsmak på hva som vil komme i et senere innlegg.

Er det alderen eller er det sykdommen eller fotograferingen som gjør at jeg opplever naturen på en helt annerledes måte enn før? Kanskje alt sammen. Vidunderlige naturen, vakre landet vårt.

Dette er første gangen i mitt liv at jeg har fotografert en regnbue!






Etter at jeg begynte å fotografere har jeg et helt nytt fokus på omgivelsene mine. Værskiftninger har fått en ny betydning. Det var en morgen jeg spurte Sigmund: "Hvordan er været i dag?" Svar: "Det er helt grått.". Jeg sto opp, kikket ut og bare var helt over meg av glede mens jeg utbrøt: "Det er jo fantastisk fotovær". Sånn er det altså: Regn, tåke, tordenvær. Alt dette har fått ny betydning for meg. Når skyene trekker over himmelen, når lyset endrer seg, det er da man kan fange de gode bildene. Værskiftninger er bare helt fantastisk når man vil lete opp gode motiver. Landskapet her har jeg kjørt forbi en rekke ganger og det har vært grått i grått de fleste gangene. Men på tirsdag så det helt annerledes ut fordi lyset og regnbuen fargela landskapet på en vakker måte.

Kirken sett igjennom et regnfullt bilvindu

Dette bildet er nesten ikke redigert. Sånn så det ut.







Så ønsker jeg deg som er innom bloggen min en god helg! Men først legger jeg ut et bilde av 7 svanebarn jeg møtte på min vei som en smakebit på bilder som vil komme siden! Først skal jeg feire at min pappa blir 80 år!

GOD HELG!


torsdag 28. juni 2012

Svanevideo del 2, da katten kom og ville jafse i seg et av svanebarna



video

Det er ikke mer å si enn at en det er en svart katt som er ute etter svanebarna i Enebakk. Han forsøkte å angripe, og da var det at svaneparet bare jagde vekk katten. Nå er jeg litt bekymret for hvordan det skal gå for katten kom tilbake.

Sannelig må svanene passe seg både for trafikk og katter. Håper svanebarna vil klare seg. Kan ikke katten holde seg til mus og småfugl, tenker jeg, og ikke forsyne seg i svaneflokken!!

Her har roen senket seg igjen:

video



onsdag 27. juni 2012

I dag møtte jeg en hel svanefamilie på veien som jeg videofilmet

video

Plutselig på veien sto det altså 9 svaner foran meg. To foreldre med sine 7 barn. Jeg tok masse bilder, men så tok jeg fram Iphonen min og videofilmet dem.

Å få en video inn i bloggen var nesten umulig, men jeg måtte kutte over halvparten på grunn av størrelsen viste det seg. Og så har jeg prøvd å dele den i to.

video


Men det var da helt fantastisk å få oppleve svanene så nær og så trygge. Jeg hadde tatt med meg fotoapparatet også bare sånn i tilfelle, og jeg hadde bare normalobjektivet på, altså ingen tele. Bilder kommer etter hvert.

Det var tungt regnvær, men plutselig sprakk skydekket og fram kom det både sol og regnbue.


lørdag 23. juni 2012

Å være to økonomiske rotehuer/ I confess/kredittkortgjeld

Jeg fikk en bukett peoner av min elskede

Det var da jeg falt for fristelsen til et lite kjøp og med en slags mellomfinansiering hos cresco at det helt store sjokket kom. Jeg har hatt et kort der i flere år, men har ikke brukt det. Det har altså ligget brakk. Så da jeg fikk nytt kort automatisk ved årsskiftet, kastet jeg kortet. Men i dag tok jeg til ufornuft og shoppet. Jeg hadde ikke kortnummer som virket, så jeg bare klikket på at jeg søkte på nytt. Og så flink som jeg er til å betale regninger, er jeg alltid kredittverdig. Men i og med at jeg hadde konto der fra før, og ikke noe kort som virket, ringte jeg cresco for å høre hva nummeret mitt var. Det kunne jeg ikke få over telefonen (forståelig nok). 

Men det store sjokket kom da damen sa: "Du har en gjeld her på 6600 kroner". Jeg sa bare "HÆÆ". Det var det første sjokket. Men det andre sjokket var like stort: "Du har betalt kroner 250,- pr. MÅNED på det siden 2010". Jeg svarte at det var helt umulig. Jeg logget inn i nettbanken. Intet beløp på 250,- til cresco. Så var det at min kjære også sjekket sin nettbank. Heller ikke der var det gått ut noe beløp. Jeg ringte damen opp igjen. Og hun kunne fortelle at det var DNB som eide cresco. Nuhhvel. Jeg summet meg, ny runde i nettbanken, og DER lå et lite beløp på kroner 250, som har blitt trukket fra kontoen min hver måned i over 2 år fra DNB. 

Da måtte vi her i huset legge begge våre hoder i bløt. Jeg skjønte hva kjøpet gjaldt. Det spiller mindre rolle. Det var min kjære som skulle betale det ned. Men så skjedde det altså for et par år siden at jeg ble "økonomisjef" i heimen. I praksis betyr det at vi har en egen konto til regninger der jeg legger inn regninger til betaling hver måned. Jeg har lagt merke til den knøttlille regningen fra DNB  og tenkt at det har vært et eller annet gebyr som min kjære har hatt der. 

Kort fortalt: Det gikk noen lys opp for oss. Regningen var glemt, men betalingen rutinemessig utført. Jeg ble litt i sjokk. Ikke at det var SÅ stort beløp, men vi pleier ikke å ha gjeld vi ikke vet om. Etter enda en liten stund ringte jeg DNB på nytt og fikk da ikke tak i damen jeg hadde snakket med. Bankmannen lo og sa at det gjorde ingenting for dem at vi hadde betalt 250 kroner pr. mnd i to år. Neida, for de tjente jo mest på slike kunder som oss. Han lo hjertelig og kunne fortelle at av de 250 kronene var 185 kroner HVER måned gått til renter. Jeg lo litt selv også, men jeg er så skikkelig med å betale og ha oversikt, og dette var jo en stor glipp. 

Nå er det flere timer siden, og dette går jo bra, og veldig fordel at jeg ville bruke cresco for da ble det oppdaget. Ellers ville det beløpet blitt trukket i mange år framover. Et "evigvarende" lån. 

Dette blogginnlegget er skrevet med en snert av humor, men også som en liten advarsel til de som er innom bloggen min og som har en tendens til å dra kortene litt for lett. Kredittkortgjeld er EKSTREMT dyr gjeld, man betaler SÅ mye renter. 

For egen del vil beløpet bli betalt ganske så snart. 

Det er vidunderlige st. hansaften, og det regner deilig i det vakre landet vårt. 

Til deg som er innom bloggen min: Hold deg unna kredittkortgjeld om mulig og ellers ha en vidunderlig søndag! 
Jeg er lykkelig over at beløpet ikke var større, og som min elskede sier: "Det er en harmløs sum". 

Utsikten min

torsdag 21. juni 2012

Midtsommer og sola skinner og himmelen er blå!

Foto: Ove Holst

Det var sist natt, årets korteste natt, årets lengste dag. Det kommer flere lyse netter. Det er den særegne skjønnheten for oss i Norden, dette vakre lyset. Nå er sommeren kommet også, den som mange tror vil utebli, men den kommer alltid i fullt flor og med varme og sol og blå himmel. Den norske sommeren! 


Jeg fant ingen bilder med midtsommernattslyset, men jeg fant et vakkert dikt. 


Det passer isteden med et bilde av Sigmund og meg fordi vi forlovet oss Sankthansaften for 26 år siden. Og jeg møtte verdens nydeligste mann. Nå er han tilbake fra Odense og vi lader opp til ferie som skal inneholde både noen overraskelser og ting som vi pleier å oppleve i somrene i Stavern. 


Her er diktet, skrevet av Stein Mehren: 



MIDTSOMMERNATT

Midtsommernatten
er uten tid
Uten soloppgang og solnedgang
og med lys og mørke støpt inn i hverandre
er det som om solen og natten
så hverandre første gang
Oppslukt av hverandre
I sommernatten stod de så tett sammen
at de helt var uten skygge
                Stein Mehren, fra samlingen "Ordre", 2008

Ønsker deg som er innom bloggen min en flott sankthansaften med kjærlighet og en vakker midtsommer!



lørdag 16. juni 2012

Sommeren er her og bloggen min ligger litt brakk


Det er sommer. Tiden er jo noe som kommer, sier mange, men tiden både kommer og går. Og jeg tok meg selv i å tenke at jeg venter på sommeren, men den er her NÅ selv om det regner og varmegradene lar vente på seg.


Bildene her er tatt for et par uker siden. Jeg gleder meg til ferie, og til å reise bort noen uker. Det skjer mye framover, og jeg vet ikke om jeg rekker å blogge noe særlig. Men jeg har jo skrevet blogg veldig ofte i et par år. Kanskje på tide å roe litt ned. Jeg ser på andre som blogger også, at mange tar seg en pause etter hvert.


Gåsunger er da noen søtinger







Sigmund har vært oppe i statistikk på Blindern, samt levert hjemmeoppgave i samme tema, vært i Sverige på møter, skal til Odense og holde to foredrag. Dette er veien til hans doktorgrad. Samtidig jobber han over 100%. For å balansere det hele tar jeg det veldig med ro og prøver å ta vare på ham. Det blir godt for ham å få sommerferie.

Portrett av en hettemåke

Sothøne







Toppand
Her har de vokst seg større.













Kjempekul hettemåke. Ser på meg til og med.



Sivhøne





Ekte kjærlighet mellom to måker som er frustrerte over at de ikke får opp den vakuumpakkede maten som lå utenfor butikken.


Ønsker deg som er innom bloggen min fine sommerdager! Husk at sommeren er NÅ, da!


søndag 10. juni 2012

Sinna svane, mektig svane---et av verdens vakreste dyr


En svane kan bli sint. Særlig når den føler at dens avkom er truet. Her er det en hunnsvane som føler seg truet av en Canadagås. Gåsa er ute av bildet, men mor svane viste hvem som er sjef! Her er hun i full fart.


Svanen er mektig og full av krefter. Den oppviser i det ene øyeblikket eleganse, deretter klossethet (særlig når den går på land), og så tigger den brødbiter og spiser av hånda di for i neste øyeblikk å jage over vannet i vill fart og illsint.



Jeg vil påstå at svanen i all sin mangfoldighet er et av verdens vakreste dyr.

Ha en flott søndag!


fredag 8. juni 2012

Drama ved Østensjøvannet


Du skal bare ikke bølle med barna til Canadagåsa altså. I forgårs var jeg ivrig fotograferende, men hørte en lyd bak meg, og sa liksom henslengt til Sigmund: "Hva er dette da?" og  snudde meg og så en mektig Canadagås bre vingene og være aggressiv.
"Det er visst noe merking", sa Sigmund. Og da måtte jeg bare bort å se. Jo, der, som du ser på bildet over, foregikk det merking av Canadagåsungen. Det så helt greit ut. Bildene kan tale for seg selv. Det er dyrevennlige mennesker som vil holde oppsyn med bestanden, men kjærejemeni, hvordan skal de klare det? Det yngler rundt Østensjøvannet av Canadagås. De har en skokk med unger. Denne mannen kunne fortelle at etter å ha merket unge nr. 2 så var tilliten brutt. Det var den mannlige Canadagåsa som ville ta vare på barna sine. Egentlig ganske så rørende. De forstår jo ikke logikken i at menneskene trenger inn på deres enemerker, og bare snapper ungen ifra dem. De vet jo ikke om ungen kommer tilbake, og reagerer selvsagt på instinkt. Og FOR et mors- og farsinstinkt. Skal si de passer på smårollingene sine. De spaserte på veien, og når det kom en hund med eier i bånd (øhh, eller omvendt), så gjorde  gåsa noen merkelige bevegelser som jeg skjønte måtte bety: "Kom dere uti vannet." Hele skokken kom seg uti vannet og da følte "mor og far" seg trygge.

Denne lille tasssen her fikk ring rundt foten.

Det er jo ikke sånn at når de har fått ring rundt foten så går de "hjem til mamma og pappa" og forteller at de har fått et kult ankelsmykke, og at de alle har fått helt like. Neida, de opplever det som litt overtramp, og så glemmer de det igjen. Som du ser på bildet hadde mannen med seg rikelig med brødbiter som lokkemiddel.


Gåsungen kom ikke med et eneste pip, men altså det var helt tydelig pappaen som var den som passet på flokken sin, og det var nesten fascinerende å se hvor sint han var og hvor stor han ble når han bruste med fjærene.























Her er pappaen, og den helningen mot høyre der, betyr at han ikke ønsker noen innblanding eller noen som skal ta i hans barn.





Her rusler mor og barn sammen.

Det imponerer meg veldig det samholdet foreldrene har med barna, og det ser ut til at de passer hverandres barn, men at de til enhver tid vet hvilket som er deres eget avkom. Det morsomme er også å se hvordan gåsungene tar etter foreldrene. En liten gåsunge tittet på sin forelder som vasket seg, og like etter gjorde den lille det samme, og i flere omganger, med helt synkron bevegelse. Morsomt.

God helg og nyt været. Det blir sol på Østlandet.)