Velkommen til bloggen min

mandag 27. august 2012

En "vindskeiv" kjærlighet!


Jeg kom over en sonette av Petrarca i norsk oversettelse, og falt pladask for denne nydelige kjærlighetsteksten! 



VINDSKEIV SONETTE


Han går med korte, lette skritt på bakken 
Som om han er blitt redd for å forvolde 
En skade som han ikke kan utholde 
Men stoltheten syns veldig godt langs nakken. 

Hans hender, sterke, myke, vakre, smale 
Har kraft til alle sorger å fordrive 
Og makt til hele himlen å beskrive 
Når han lar ordene på arket tale. 

Og ordene kan være skarpe, rene, klare. 
Men blikket hans er varsomt mildt forsiktig. 
Urørbar går han tenksom ved min side. 

Og aldri når jeg ham og aldri tar han 
Den varme kjærlighet jeg ville gi ham 
Som hjemsted for hans sjel på flukt fra alt.


                    Petrarca / oversettelse: Berit Hedemann


































tirsdag 21. august 2012

Solsikker, hjemme fra ferie og snart høst


solsikker2
Solsikker. Jeg forbinder dem med sensommer. Vi må jo kunne si at sommeren er på hell, høsten ligger foran oss. La oss håpe den blir lun med gode opplevelser. Bildene ble tatt rett før jeg dro hjem fra ferie. Jeg har hatt en lykkelig ferie, og i Stavern har vi hatt mye fint vær, og vi har hatt det fredelig og godt. Jeg syns årets verste dag er da ferien slutter, men da er den dagen overstått for i år.
Solsikkene viser oss den bugnende og frodige "grøden" som har vokst og vokst igjennom sommeren, den som sliter seg opp langs husveggene, hardfør som den er. Den klarer de fleste forhold selv om den trenger mye vann og næring. Gulfargen er så dyp og varm, går mot den vakre valøren som snart vil komme på trærne. Sommeren har vært ekstra god fordi vi har fått vårt nye familiemedlem, Sara, verdens vakreste shetland sheepdog-hund. solsikker3 solsikker4
solsikker
Til deg som er innom bloggen min: Håper du har et flott forhold til høsten. Og jeg ønsker at du som sliter litt med å gå inn i høsten, slik jeg selv gjør, klarer å finne de gode, små tingene som er så viktige og som gjør livet verdt å leve!! saramedsolsikker
firesolsikker_blackandwhite
rognebr


søndag 19. august 2012

Mot, skatere og tekst av Wiehe

Helt fjetret var jeg da jeg kjørte forbi noen skatere. Jeg kom meg ut av bilen og måtte bare ta noen bilder. Mens jeg sto der, tenkte jeg over det å være modig. Mot handler om så mange ting. Ikke bare om å være modig med fysiske ting, men også i mellommenneskelige relasjoner, i å takle sykdom og mye annet. Etter en lang og lykkelig ferie, skal jeg ikke begi meg uti mange refleksjoner rundt dette, men dele disse bildene av unge gutter som var superflinke med sine skateboard. Selv syns jeg det så ganske skummelt ut, men det så ut til at de mestret dette lille brettet som spratt mellom bena.




Og til slutt legger jeg inn teksten av Mikael Wiehe som er helt fantastisk og som heter "En sång til modet":

EN SÅNG TIL MODET

Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt

Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå

Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ”ja”

Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill

Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej
men håller på sin rätt

Här är en sång till modet
Den är från mej till dej
En liten enkel visa
med det, jag helst vill säg’
Så vårda den väl och lär den
och nynna den ibland
För då växer den och sprider sej
i hela Sveriges land

Mikael Wiehe
Tusen takk til deg som er innom bloggen min. Nyt sommeren, det er fortsatt litt igjen av den!

tirsdag 14. august 2012

Min hemmelige, forrevne strand--del denne opplevelsen med meg!



Er ikke dette vakkert?

Alle har vi drømmer. Noen store, noen små. Mange vil kanskje mene at min drøm om å fotografere ved det kjente stedet Mølen er en liten drøm. Det kan være at det er en liten drøm, men små drømmer er også viktige. Små drømmer som man ikke får realisert kan vokse og bli ganske store. Min drøm om Mølen har vist seg for stor. Jeg har fått nyte fotovenners vakre bilder fra Mølen som ligger i Brunlanes i Larvik kommune. Rullestoler kommer seg ikke ned til Mølen. Drømmen min har vart noen år. I år var jeg bestemt på å lete etter en strand med steiner, noe forrevet og vakkert. Det har vært mye leting, mange bommer med lås som  har stengt for veier til havet. GPS'en vår viste en strand, og var det en vei eller en sti ned dit? Vi kjørte og etter en svært humpete vei stoppet den, og jeg så havet i det fjerne. Min kjære ble borte noen minutter for å sjekke lokalitetene og sa: "Det er 100 meter å gå". 100 meter er veldig langt hvis man har store smerter i knær. Men jeg ville. Jeg har klart det!! Yes, I can! Så ivrig ble jeg at etter tur nr 1, ville jeg på tur nr 2, og da ville jeg bare knipse, se bølgene, havet, den blå himmelen, sola, steinene i alle former og farger, blomstene, trærne.

Jeg hadde på slagstøvler og vasset uti så støvlene tok inn vann, og satte meg på en kald stein mens jeg kjente det iskalde vannet rundt føttene mine samtidig som støvlene ble tunge og buksene våte. Jeg enset det, men naturen rundt meg tok helt pusten fra meg. En liten drøm ble realisert. Et øyeblikk, noen minutter, et par timer i "paradiset". Et sted like vakkert som Mølen, folketomt, med bare Sigmund, Sara og meg. Andre gangen var vi der tidlig på morgenen også, nydelig lys var det begge gangene. Jeg kjente nesten ikke smerter, jeg flyttet meg, jeg bøyde meg og fikk et lite adrenalinkick til kreftene var ebbet ut. Å klare å gå tilbake til bilen var nesten umulig. Sigmund støttet meg. Dette var for noen dager siden, og etter det har jeg ikke klart å røre meg. Men var det verdt det? JAAAAAA!!! 

Bli med nedover siden min og se bildene og drømmen min, mange er kanskje helt vanlige sommerbilder, men for meg var det den lille drømmen som ble satt ut i livet, og jeg har tatt mange bilder, og disse skal jeg ta fram gjennom høsten. Jeg legger ved et knippe her. 








Nydelige Sigmund og vakre Sara


















Stranda ligger i enden av raet som går gjennom Vestfold. Det er endemorenen etter istiden i år 8300 f. kr. 

Tusen takk for at du fulgte innlegget mitt helt hit. Ønsker deg en fortsatt fin uke.


søndag 12. august 2012

August


Nå er Stavern på sitt varmeste og vakreste. Slik det pleier i august. Legger ved to bilder jeg har tatt ved Oddane Sand og et augustdikt av Arne Ruste: 

Slutten er vakrest


hvisker svaberget og


løfter den brune kroppen


din litt nærmere solen


vakrest er slutten og


august presangen til

dem med hjerte


for sirisser 


rognebær og


solnedganger


av Arne Ruste





torsdag 9. august 2012

Et helt liv har jeg trodd at en blomsterflue har vært en veps, dog litt mindre av størrelse


Ja, så feil kan man ta. Det jeg har trodd har vært en mini-veps som kunne stikke minst like hardt som en veps, viser seg å være en harmløs blomsterflue som bare suger nektar fra blomstene. En bekjent fortalte meg det da han så dette bildet.  Det er ikke mange år siden jeg ble stukket inni munnen av en veps, og det var smerter i timesvis. Nå kan jeg sjekke denne lille skapningen ut av gruppen for det jeg opplever som "farlig". Dermed kan jeg jo være litt mer pågående med kameraet også. Nå har jeg plukket og kjøpt blomster og tatt bilder sittende stille på en stol. De under her er noen av dem jeg har tatt nå med mitt macro objektiv.




























Nå er det bare godvær her hvor jeg er. Men det har vært to dager med heftige regnbyger.