Gode dikt kan man aldri få for mange av, tenker jeg. Noen "treffer" mer enn andre. Dette diktet gir meg sug i maven og savn i hjertet. Gjenkjennelse. Vi som har vært ute i vinternetter og storm, har kanskje opplevd noe som ligner på det Kolbein Falkeid beskriver i dette diktet. Bildet her passer kanskje ikke helt, men man kan godt ha et sånt bilde av en svane når man legger ut dikt om lengsler.
Et rom står avlåstJeg lengter etter deg.Et rom står avlåst i kroppen min.Alle tingene dine fins der og avtrykkeneav det korte livet ditt, flyktigesom skygger på snøen i måneskinnet.Nøkkelen har jeg og går innmed sekunders mellomrom. Jeg tar på altog taler uten ord med tomheten,en kronisk lytterJeg lengter etter degogså fordi du var likest meg. Uten deggår jeg alene med vranglynnet mitt.Alt som var fint i meg og nå falmerbar du som en tidlig sommerdag, et flottlangtidsvarsel. Også lavtrykkene minelangt vest i deg kunne hope seg opp.Av og tilkolliderte vi og værlagene våre. Skybruddog solgangsbris tørnet sammen. Men oftesthang dagene våre som enigesøskenperler på kjedet.Lengter etter deg.Hverken vær eller dager løper mer.Og tomheten svarer aldri.
av Kolbein Falkeid
Hej här också! :)
SvarSlettJag läser mycket, men jag måste erkänna att jag läser inte dikter!
Din bild på svanen här var ju bara så fin! Fick en bild nyligen på en svanunge som luftar vingarna och där ser man att vingarna är vita nu, fast ungen fortfarande är grå!
/Pia
Hei Pia, så koselig at du er innom. Herlig at du leser mye, jeg lese ikke så mye skjønnlitteratur for tiden. Heller ikke mange dikt, men litt av hvert. Bildet av svanen tok jeg sist påske. Tusen takk skal du ha.
SvarSlettHar du bilde av din svanunge? Jeg skal titte på bloggen din. Når en svanunge lufter vingene er det jo helt fantastisk syn. Hvite vinger og grå unge er jo spesielt da, kjersti