Velkommen til bloggen min

søndag 15. august 2010

bremseklosser på sommeren



Det er nå vi skulle hatt bremseklosser på sommeren. Få den til å bli. Det er august. Sensommer. Det er da vi hører sirissene ute i myke netter der mørket kommer tidligere og minner oss på høsten som snart er der med løvfall og avblomstring og kjølige dager. Årstidene kommer ubønnhørlig, og det fine med disse skiftningene hander om  livets rytme som er noe trygt, forutsigbart. Samtidig er jeg av dem som gjerne vil holde fast i disse dagene, ja, jeg vil egentlig ikke ha annet enn sommer. Er det noen der ute i verden som vil bli med meg til et land der det er varmt året rundt med mye sol? Det er det nok ikke. Jeg blir her og møter høsten og prøver å se for meg vakre høstfarger, nydelig lav sol, frisk luft, naturen som trenger å hvile til neste vår.

I dag snuste jeg inn den utrolig vakre norske sensommeren ved å bade sammen med min kjære i et lite skogstjern. Nettene har vært så varme at temperaturen i vannet var sval og god. Å bade i ferskvann minner meg på lykkelige barndomsminner, jeg kjente igjen den samme fløyelsmyke følelsen av å være omsluttet av forfriskende vann. Det dufter noe helt spesielt inne ved et skogstjern. Den fyller meg med sødme, harmoni og følelsen av å være til. Kanskje er det alderen som gjør at jeg sanser så mye sterkere, jeg tror det har litt å gjøre med det fordi minnene er med å fargelegge nåtida. På godt og vondt.

I dag var det bare godt!

lørdag 7. august 2010

Filmen du aldri glemmer




Denne filmen når toppen av hva jeg har sett gjennom svært mange år. THE READER med Kate Winslet! Jeg kan nevne et dypdykk i menneskesinnet som er helt fantastisk, vakre erotiske scener, en utrolig nerve hele veien, vakker filming, den nydelige kjærligheten. En genistrek, en registrek.

Men jeg klarer ikke å finne ordene for å beskrive denne filmen. Jeg trodde jeg hadde sett det beste som den grønne mil, frihetens regn, gjøkeredet, et vakkert sinn, American beauty, Sofies valg, om forlatelse, sammen er vi mindre alene og mange flere, men så kommer altså denne THE READER og bare tar meg med på en reise jeg aldri vil glemme. Nå gleder jeg til å se den én gang til sammen med Sigmund fordi jeg er nødt til å få med meg flere nyanser i alle de lag og den kompleksitet den viste.

Skulle jeg brukte ett ord om filmen: Den sier noe som er SANT!

Det var en helt spesiell lyst som kom over meg da filmen var ferdig: Jeg ønsket å stå ute i pøsende regn og gråte sammen med regnet.

Jeg visste ingenting om handlingen på forhånd. Det viste seg å gagne min filmopplevelse denne gangen. Jeg har hatt dvd'en i hylla som en film jeg skulle se, visste den hadde fått Oscar og andre priser, men at den skulle treffe meg i hodet, hjertet og maven, det visste jeg ikke.

SE DEN!
 
 



torsdag 5. august 2010

Smoothie og sensommer




Nå er sensommeren her. Den er egentlig den vakreste tiden på sommeren, syns jeg. Lune kvelder, lyden av gresshopper, og det senker seg en deilig fred i august. Fellesferien er over, og fortsatt er skolene stengt. Det er litt vente-tid for mange, og det er tiden jeg nyter siste rester av norsk sommer. Jeg er fortsatt i Stavern. En uke til med min pappa. I går spanderte han middag på meg  på fiskerestauranten på brygga her. Nydelig.

Forrige dagen lagde jeg smoothie til oss. Jeg er egentlig dårlig på matlaging generelt, men smoothie er greit og den kan jo lages med mye forskjellig. Min variant er sånn til litt over 2 porsjoner:

2 mango, cirka 3 dl lett vaniljeyoghurt og en banan. Å skjære opp mangoen er den største jobben. Den skjærer jeg i masse biter og putter alt i fryseren til den er frossen og kan gå i blenderen med resten. Mango er en nydelig frukt og så er den stinn av vitaminer og mineraler. Det er virkelig en helsedrikk som jeg har lagt ut bilde av her, og kan anbefales.


Jeg fikk meg aldri flere båtturer i år. Det ble vind og regn. Da er det bare å satse på neste år.


Videre skal jeg altså klamre meg til de siste rester av sommer, og jeg vet at september pleier å blir god og varm og så kan man strekke sommeren lenger.  Jeg skal også på familiens hytte på Vansjø om noen dager. Gleder meg. Da får jeg med meg både ferie ved sjøen og en tur til Østfolds dype skoger der det virkelig er fredelig og godt og hvor jeg har masse minner fra barn- og ungdom.

mandag 2. august 2010

Rosa bloggere




Forleden hørte jeg uttrykket "rosa blogger", og det er tenåringsjenter som blogger om livet sitt som handler mye om klær, gutter, sminke og utseende, men også om kjærlighetsliv, sorger, gode vennskap, vennskap som går i stykker og mye som er svært "privat". Noen ganger griper foreldrene inn fordi de syns avkommet skriver altfor åpent når det legges ut på nett der alle kan lese, og flere av disse bloggene blir lest av svært mange. Ei ung jente ble intervjuet på TV om det å være en "rosa blogger". Jeg slo fast at noen "rosa blogger" er jeg ikke, men det var da ett og annet jeg kjente meg igjen i. Egentlig syns jeg det kan være fint med den åpenheten som mange legger for dagen. Syns å merke at folk på min alder lukker seg mer og mer, og det er flere og flere ting det ikke skal snakkes om, og iallfall skal det ikke skrives om på internett. Kanskje vi har noe å lære av de yngre?


Men tilbake til "tråden": Noen trekk felles har jeg med yngre jenter som blogger livet sitt. Det er noe som slår meg hver gang jeg skal på tur og jeg skal pakke. Selve det å pakke har blitt mer og mer omfattende med årene. Og i år tok det helt av. 7 uker på ferie er jo et stykke tid, men jeg pakket 4 kofferter med klær i tillegg til to velfylte søppelsekker, noen bager. Jeg bunkret opp med bøker og cd'er og dvd'er. En hel bag kaller jeg "elektronikk"-bag'en min, og den er fylt til randen med fotoapparat, reservemobil, PC-utstyr, mobillader, ledninger. I år fikk jeg oppfylt en drøm, og det er å spille piano ved havet. I vinter kjøpte jeg meg et el-piano i tillegg til mitt akustiske piano som ikke kan flyttes på. I år fraktet vi el-pianoet ned hit, og jeg fikk oppfylt drømmen min om å spille ved havet. Jeg er jo veldig opptatt av at vi mennesker skal forsøke å leve ut drømmene våre, både de store og de små. De små eller kanskje mer beskjedne drømmene er like viktige som de store fordi de små drømmene handler om hva som er mulig i hverdagen.

Og som vi vet er livet mest fylt av hverdager, så la oss leve ut hverdagsdrømmene våre så godt vi kan!

Det tok to billass å flytte meg ned til hytta vår i Stavern i år. Hvert år sier jeg at neste år skal jeg pakke mindre, og neste år MÅ jeg. Jeg trenger da ikke 15 bukser og antallet gensere er så stort at de fyller opp en hel kommode og et skap her. Og det meste er ikke brukt når jeg skal hjem igjen. Sånn sett har jeg vel litt til felles med "rosa bloggere" som også forflytter en stor garderobe når de skal på ferie, men jeg er kanskje enda "verre" med tanke på mengder som jeg tar med meg?


Jeg tenker tilbake på da jeg var på alder med de "rosa bloggerne", og hvordan var jeg da? Jo, jeg var på interrail i flere sommerferier da jeg var pur ung. Jeg reiste på kryss og tvers i Europa med tog og overnattet i telt, ungdomsherberger, togstasjoner og faktisk også en telefonkiosk(en stor en da). Hva hadde jeg med meg? Jo, en ryggsekk og en håndveske. Jeg hadde aldri med meg regnfrakk, og var aldri redd for å bli våt. Ryggsekken var passe full, jeg hadde med meg minimalt, sminke brukte jeg ikke. Sånn var det altså den gangen for lenge siden, og nå har jeg altså blitt en som ikke bare pakker altfor mye, men jeg sikrer meg på alle måter i tilfelle det ene og det andre. Jeg har med alt av småtteri som skal brukes hvis man for eksempel revner en søm, man skjærer seg i fingeren, sminke, man får et uvær over seg, og ikke minst tar jeg hensyn til at Norge er et land der man kan oppleve alt fra tropevarme til den "grønne vinteren" der man må ha varme klær for å beskytte seg mot iskalde dager. Her hører det med å understreke at jeg har vaskemaskin på hytta.


Hvor ble det av den jenta som reiste uten "sikkerhetsnett", kanskje på tide på finne tilbake til noen av de sidene i meg? Jeg er ingen "rosa blogger", men jeg er jente, men det betyr ikke at jeg må ha med meg et helt flyttelass når jeg skal på sommerferie. Jeg kommer nok tilbake til både dette med åpenheten blant mennesker og det å leve ut drømmene sine i et senere blogginnlegg.