Bildet tatt av utsikten min. Har hatt en flott helg. Hadde lyst til å ta bilder i går, det småregnet, men jeg dro til Østensjøvannet klokka 08.00. Svanene kom, men det gjorde regnet også, og kamerahus trives særs dårlig i regnvær, så det ble ingen bilder.
Ønsker alle en fin uke! (med vedlagt dikt av Kolbjørn Falkeid)
Noen mennesker
spraker inn i livet ditt som kometen Katoutek,
gjest fra de store fremmede dypene der ute
hvor stjernene gror som koralløyer.
Et slep av lys feier hverdagene
ut av alle gravitasjonsfelt, de går rundt
i hodet på himmelen som øyne.
Du plukker hele buketten av spraglet forbauselse.
Det blåser monsuner inn fra havet.
Det blir regntid over det tørre landskapet ditt.
Det blir grønt igjen. Det glinser av gresset.
Noen mennesker
får kaktusen til å blomstre på fingertuppene,
får febertrær til å flette seg i hverandre
og fylle skogene med floder av hete fabler.
Det gror langs breddene av blodet ditt.
Det trøtte hjertet ditt gror over av markblomster.
Det gror av menneskene. Verden gror,
og tankene bryter opplaget hvor de har rustet
så altfor lenge. Ankerkjettinger,
fortøyningsstrosser, alt ryker. Det gror
av havet, fosser grønt om baugen på sekundene.
Noen mennesker
kommer tomhendt slepende på ballonger fulle av smil.
Noen mennesker
holder hendene ut, så kommer livet flagrende
og slår seg ned der, diktets Maria fly-fly,
den vesle vandrersken som med vingene signaliserer
at endelig, endelig er du til.
Noen mennesker
ser forundret på deg når du ber:
Ikke gå...
ser forundret på deg når du ber:
Ikke gå...
av Kolbjørn Falkeid
Hoppas du inte tror att jag spammar dig nu! Skulle bara säga att det var en otroligt vacker utsikt du har! Härligt disigt ljus på himlen också!
SvarSlettHa en fin vecka!
Kram Pia
Du ger så många tänkvärda och tröstande ord, då du delar med dig av dina dikter.
SvarSlettHar en ( strof av ) som jag önskade få på min adoptivfars gravsten, men som tyvärr inte blev accepterad av han biologiske son.
"Tänk om jag blott en enda stund fick flyga över dit.....
Då skulle jag bli stannfågel och och aldrig komma hit.
Men utan vingar som jag är, så får jag hållas här.
Blott tanken som är snabb och FRI kan stundom
vara där........."
Denna strof sjöng min adoptivfar för mig då jag var barn. ( innan han fick sin SON) Far längtade alltid tillbaka till Finland. Men blev kvar i Sverige av diverse olika orsaker..........LIVET lever sin egen rytm med oss människor. Säkerlig bestämt redan då vi föddes.............
Sååå koselig at du er på bloggen min, Pia.) Tusen takk. Syns også jeg har en fin utsikt, brukte stativ og tok bildet, men selv ikke da ble det helt skarpt, men det var vakker himmel og tåke, akkurat i morgengryet:)
SvarSlettKjære PJ, tusen takk for kommentar og dikt til og med! Så godt du syns jeg gir trøstende ord, PJ, det var veldig fint å lese.
Litt trist at ikke den biologiske sønnen ville ha dette på gravsten til din adoptivfar. Den strofen var inderlig vakker og viser hvor stor pris du satte på din far og så mye kjærlighet i de linjene. Rørende. Og så sang han den for deg da du var barn også, nyyydelig!
Og så fikk han aldri komme tilbake til Finland, trist det. Men som du skriver, LIVET lever sin egen rytme, og det er ikke alt vi kan bestemme over eller kontrollere, vi må bare følge livets rytme.
Ha en nydelig dag, Pia og PJ med klem fra Kjersti som ser at vi er kommet til november, egentlig årets mørkeste måned:))
Hei! Takk for besøk hos meg! Tok litt tid før jeg fikk besøkt bloggen din - helsa er litt opp og ned for tida:o)
SvarSlettSå masse nydelige bilder du tar! En fryd å se på:o)
Moro at du ville følge meg! Jeg gjør det samme hos deg, for her fikk jeg jammen mye inspirasjon:o)
Ha en fin onsdag!
Heleneklem
Hei Helene) jeg har netter jeg surfer litt rundt, og legger igjen "spor":) Leit med helsa, den kan være tung.
SvarSletttusen takk for gode ord:)) Så koselig at du vil følge bloggen min også.) Ha en fin onsdag du også:) Klem fra kjersti