Velkommen til bloggen min

lørdag 29. desember 2012

Denne gangen på indisk restaurant


Så kom vi da oss på indisk restaurant. Vi var der sammen med min nevø og hans forlovede. Det var kjempekoselig. Og vi valgte selvsagt ikke den restauranten som vi ikke kom inn på julaften. Her har vi vært før, og det er alltid godt mat og veldig koselig personale.

Her var vi:
New Anarkali












Fortsatt en god romjul!

torsdag 27. desember 2012

Vintervakkert, nytt skjerf, tann som brakk og svindyr tannlege, kr 6500


I dag, 3. juledag, ble det en liten tur ut i vintervakre Norge som badet i solskinn. Det var iskaldt, og jeg som elsker svaner,  orket jeg ikke engang skifte objektiv til tele da de kom svømmende. Men tilbake til julaften, jo, tanna mi brakk. En av de forreste jekslene. Natt til 1. juledag, akkurat den dagen i året hvor alt er stengt. Jeg må alltid planlegge det jeg skal for å ha krefter. Med ME er det å skulle oppsøke tannlege og bare det å sitte og gape, en stor påkjenning. Så i natten lette jeg på nett. Fra før av har jeg erfaring fra tannlegevakten i Oslo. Der er det alltid lang kø, og det blir så lang ventetid at jeg er utslitt før jeg kommer til. Min egen tannlege var åpent fra 3. juledag, men det ble for ubehagelig å vente. Jeg fant at det var to tannlegevakter til, så noe har skjedd i løpet av årene. Ikke visste jeg at det var privat, men jeg sovnet, fikk ringt og bestilt time. Fikk time rett og slett 1 juledag. Fantastisk. Hvile og til Oslo, bare en halvtime på venterom. En dyktig, iransk tannlege fortalte at tanna mi var ille ute, at jeg måtte ha krone, men at han kunne lappe litt midlertidig. Det kom ikke som noen overraskelse. Jeg hadde sett i speilet at tanna lå dårlig an. Men han foreslo å begynne prosessen med å sette på krone. Uten nøling satte han bedøvelse, og jeg pleier alltid å si at jeg helst ikke vil bedøves, men her gikk det unna. Han skvatt litt da jeg bemerket eller spurte om bedøvelse var nødvendig, og han kunne si at det ble så mye vond borring at jeg skulle bare være glad til. Og han borret og slipte i en halv time, så jeg var glad for bedøvelsen. Det som ikke var like hyggelig, jo REGNINGEN! 6500 kr for cirka en halvtimes behanding. Jeg ble litt nummen må jeg si. Vi er ganske mange som ikke akkurat kan hoste opp 6500 kr i romjula. Han nevnte at det var helgetillegg. Men dette er jo bare første av tre behandlinger, så hva denne behandlingen vil komme opp i gjenstår å se. Vel, jeg er veldig fornøyd med å ha en liten "metallklump" som beskytter siste rest av en tann og som gjør det mulig å spise og nyte juledagene. Heldigvis syns Sigmund at prisen var helt ok.


Vi kjørte langs Oslofjorden i dag og havnet i vakre Drøbak på bildet over. Jeg fikk både tatt bilder og kjøpt meg et Beck Söndergaard-skjerf, en blanding av ull og silke. (Se bildet nederst)




Det er ganske så annerledes å se det landskapet man forbinder med sommer, dekket av is og snø. Mens jeg tok bildet over, tok jeg meg i å drømme om og se dette for meg med sol, blomster og grønn plen og mennesker som nyter livet ute. Det er tre måneder til april, og da begynner jo de første spirene til liv. Jeg gleder meg.






Ja, her fikk jeg med en Drøbak-svane som så ut til å ha det ganske bra tross kulda. Jeg har som motto: Aldri dra å fotografere uten å ha med et par brød! I dag hadde jeg ikke det, for jeg trodde virkelig ikke det skulle dukke opp en svane. Så heretter tar jeg med mat, for plutselig er det noen som vil nyte godt av brødsmuler.

Skjønne Sara var selvsagt med



Dette bildet viser Oslofjorden helt frossen, og det var bare en kilometer fra åpent hav, og her gikk folk på isen. Oslo ses i det fjerne.







Her lå fargeglade kajakker i vinteropplag


Og her er mitt nye, røde skjerf kjøpt for penger jeg fikk i julegave: 



Jeg ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt god jul! Og håper du ikke har vondt hverken i tann eller andre steder! Uansett: Det er heldigvis hjelp å få når man trenger det! 



tirsdag 25. desember 2012

En underlig julaften!


I år hadde Sigmund og jeg bestemt oss for å spise på Indisk/pakistansk restaurant. Jeg var tidlig ute og bestilte bord på Shalimar Tandoori i Konghellegata 5 i Oslo. Jeg hadde fått bookingbekreftelse både på mail og sms. Vi pyntet oss og gledet oss veldig fordi vi vet at det alltid er koselig på indisk og veldig deilig mat. Da vi ankom så det veldig mørkt ut, og jeg fikk bange anelser. What? Sigmund sjekket døra, den var åpen. Vi parkerte, og kom oss inn. Lyset var slått av, ikke ett eneste menneske. Vi ventet, og til slutt kom det tuslende en mann. Vi sa vi hadde booket bord, og han ble veldig usikker og skjønte ingenting. Deretter tok han en telefon, og ga til slutt meg telefonrøret. Og verdens sureste mannestemme fortalte meg biskt at de hadde stengt på juleaften og 1. juledag. Jeg fortalte at jeg hadde booket, men det var ingen grunn til å forsøke å argumentere. Stengt betydde stengt.

3 mils kjøring på tomme, vintertunge veier til en bedre middag så ut til å gå i vasken. Naborestauranten var kinesisk, men også der var det stengt. Så vi kjørte stille nedover Trondheimsveien, og plutselig fikk vi øye på en bensinstasjon, og en liten kafe der det så ut til å være åpent.


Vi ruslet inn, og selv om stedet så nokså "inklusivt" ut, så ble vi tatt imot med åpne armer. Noe så koselig. Det var bare noen få mennesker (de på bildet) og oss der, og en pakistansk familie som drev stedet. De disket mat til oss på null komma niks, og julaften ble reddet, men nokså annerledes enn vi hadde tenkt. Det gjør jo ingenting når det ble så hyggelig, og at skuffelsen ble snudd til pur glede på noen få minutter.


Glade mennesker serverte oss deilig mat, kaffe, mango lassi og visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss. Tusen takk til Punjabi Masala!

Da vi kjørte hjem igjen i 20-tida var det bekmørkt, og jeg kan ikke huske veiene så tomme for biler siden oljekrisa på 70-tallet! Det var også tomt på fortauene med unntak av en og annen ikke-etnisk nordmann. Tankene mine gikk selvsagt til de som er ensomme på julaften. Det er mange av dem. For jeg har jobbet i akkurat det distriktet som oppsøkende sosionom. Det vil si at jeg besøkte i stor grad eldre mennesker over 80 år. Dengang jeg jobbet der, foreslo jeg å gi en blomst til alle over 80 år, og jeg syklet rundt på lille julaften med juleblomster og leverte. Og det var svært mange som skulle sitte alene på julaften, og nå over 20 år etterpå, har nok ikke situasjonen endret seg.

Bildene er tatt med Iphone, derfor dårlig kvalitet

For oss endte det veldig godt med ekte juleglede, og vi reiste hjem til pakker, Sara hund og kaffe!
Likevel ble dette en julaften helt annerledes enn noen andre, og en dag jeg vil huske ekstra godt resten av mitt liv.







Til deg som har tid til å kikke innom bloggen min i jula, ha en fortsatt vidunderlig tid. Jeg håper at du ikke er ensom!!!!



lørdag 22. desember 2012

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR


Dette julekortet har jeg sendt til mine nærmeste og så avfotografert så jeg kan ønske GOD JUL OG GODT NYTT ÅR til deg som er innom bloggen min!!

Husk å ta vare på hverandre!

mandag 17. desember 2012

Årets julegrøtselskap--LYKKE

Foto: Nina Egedius


På lørdag hadde jeg mitt årlige julegrøtselskap. Det er alltid veldig koselig. Til tross for tøft snøvær, kom det ganske mange.  Det var et utrolig koselig sosialt samvær.

Bildet over forteller hvordan jeg hadde det. Et laaangt øyeblikk av ektefølt lykke!  Selv om jeg må ligge hele dagen for å hvile meg opp til å ha krefter til noen få timer med venner, så er det verdt det, og også fordi jeg må ligge hele dagen etterpå. Nå er jeg uthvilt og syns jeg har hatt enda en flott kveld!

Snart er det julaften, jeg ligger etter med julekort og gaver, men hva gjør vel det? Det pleier å ordne seg.

Ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt deilig førjulstid!



lørdag 15. desember 2012

To artige tilbakemeldinger på foto



Jeg prøver å ta vare på det positive, ja, det gode som skjer til tross for sykdom. Jeg kunne skrevet om hvor leit jeg syns det er at forskerne i Bergen ikke ble tildelt nødvendiger bevilgninger til rituximab-studiet. Det er den eneste medisinen som ser ut til å virke for en stor del ME-pasienter, men regjeringen prioriterte annerledes.

Derfor : Jeg er med på noen facebookgrupper, og bildet over her ble plukket ut av svært mange, og ble først blant de 20 beste, og deretter blant de 5 beste. GØY!

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=493517344021196&set=o.325051894240849&type=1&theater

Jeg var storfornøyd, men ikke nok med det, så skjedde det samme med en pusekatt i Enebakk. Og den ble i tillegg Coverbilde på en gruppe med 3000 medlemmer. Det er ikke så fantastisk, men jeg gleder meg over det. Og syns alle mennesker burde finne fram til de tingene som er av det gode, og som løfter en opp. Livet er jammen tøft nok for mange, og da å oppleve fine ting, må man ta vare på, og selv deler jeg gjerne med andre også.



Jeg kan skjønne at juryen falt for dette sjarmtrollet av en pusekatt, men at katten var helt hypnotisert av en svane som spaserte to meter unna på isen sammen med en haug ender, var det ingen som visste. Men  den var ikke tøffere enn at da jeg snakket pent til den, så la den seg på ryggen og malte. Er nesten så jeg har lyst på en katt altså. Men hvis det noen gang skal bli en katt, så vil jeg ha den amerikanske huskatten, som er en diger pus på mange kilo, og det blir vel med tanken. Den heter maine coon, forresten.

Her er linken til kattebildet som vant:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=495951120444485&set=o.325051894240849&type=1&theater

Nå  nærmer julen seg. Søndag er det 3. advent. Ha en skjønn tid til deg som besøker bloggen min!


mandag 10. desember 2012

Barn, ungdom og dyr--meningen med livet


Min nevø og Sara

Jeg syns noe av det viktigste i livet er barna våre. Og da mener jeg ALLE barn! De gangene jeg får være sammen med barn føler jeg en helt egen lykke. Det kan ikke bli bedre. Siste uke har jeg hatt besøk av min nydelige nevø som nok ikke er helt barn lenger, og av to bonusnieser som har kommet inn i livet mitt på en vakker måte! 
Jeg har bare lyst til å takke dere alle tre fordi dere er så kjempegode! Og veldig koselig med to hunder i tillegg. Sara og Tingeling som mer enn gjerne leker med hverandre, er glad i hverandre og de er begge fortsatt kjempesøte valper på samme alder. 










Må bare slå fast at så mye godt humør har en behagelig smitteeffekt! 




Ganske stor til å ha i fanget, haha.) Tingeling er en finsk lapphund, vakker og godlynt, akkurat som Sara

Sara er nå 8 måneder

Tingeling har noe vilt over seg; en skikkelig "bamse"hund

To søtinger venter på go'bit

Til deg som er innom bloggen min: Ha en fortsatt vakker advent!