Velkommen til bloggen min

lørdag 29. januar 2011

For ei suppe!


brokkolisuppeAltså: Dette ser stusselig ut, ikke sant? Dette er suppens svar på “minimalismen”, og så er det ikke utseendet som teller her heller.  Den smaker nydelig!

Jeg har en utrolig snill og fantastisk mann. Han er kunnskapsrik, empatisk og intelligent.  Jeg er stolt av ham. Denne uka hadde han oppstartsmøte på sin Ph.D  med sin veileder ved universitet i Lund (Lunds tekniska högskola), og ved siden av å ha meg dårlig, en hund som skal luftes, full jobb, skriving av tidsskriftartikkel  og en mamma på 87 år som han jevnlig besøker og trening på Elixia, har han laget suppe til meg flere ganger i det siste.  Ja, det fins sånne menn!

Han har laget suppe til meg av mine yndlingsgrønnsaker: Brokkoli og blomkål. Jeg viste ham en oppskrift og litt etter sto suppen på bordet. Den smaker aldeles nydelig, og jeg vil gjerne dele oppskriften med de som dumper innom bloggen min.  Den går som følger:

4 porsjoner

1 brokkoli
1 blomkål
1 løk
2 fedd hvitløk
smør til steking
8 dl grønnsakskraft eller buljong
1 dl créme fraìche
1/2 ts salt
1/2 ts pepper

Skjær brokkoli og blomkål i små buketter, finhakk løk og hvitløk. Smelt smør i en gryte og stek løk og hvitløk blank på middels varme. Tilsett bukettene og fres dem med i et minutt. Hell på kraft/buljong og la det koke til bukettene er nesten møre. Bruke en stavmikser og kjør suppen til en fin puré. Ta suppen av varmen og tilsett crème fraíche og smak til med salt og pepper.
Man kan f.eks ha reker, krepsehaler eller krabbekjøtt oppi hvis man ønsker. 

brokkolisuppe1
Anbefales!

onsdag 26. januar 2011

Har så lyst til å blogge

…men jeg orker ikke. Ble så syk av en antibiotika, men er bedre etter den nedturen. Har begynt på en annen type medisin. Jeg klarer ikke annet enn å gi etter for slappheten. Lungebetennelse er ingen spøk. Men jeg kommer sterkere tilbake. 

 

Alltid!

torsdag 20. januar 2011

komfyr og lungebetennelse


ec87151aw
Det var for et par uker siden. Jeg skulle steke boller. Det begynte å ryke av komfyren, ja, nesten så den tok fyr. Men jeg tenkte at jeg ville rekke å få bollene ferdig før røykutviklingen tiltok. Den tiltok.  Røykvarsleren gikk av og vekket min kjære ut av nattesøvnen. “Vi trenger ny komfyr". Åpenbart. Huset var helt røyklagt! Den gamle sennepsgule komfyren har tjent sin plikt i 25 år, først 15 år hos mine foreldre og neste 10 år hos oss. Vi brydde oss ikke om at den var stygg og nesten 70-talls, men når det nesten begynner å brenne inni komfyren, må man ha ny. Selv når man må grave i lommerusket etter en jul der pengene har sittet svært løst.
Den ble bestilt på nettet, jeg tok den som fikk elkjøps anbefaling, har aldri hørt om merket Gorenje, men nå står den her, klar til bruk.

Så har min fastlege testet de vanlige “infeksjonsparametrene”, som han sa, og den akutte fasen i lungebetennelsen er over selv om det ikke kjennes sånn ut. Har ikke vært så sjuk på årevis. Men fastlegen mener det er antibiotikaen som har gjort meg så dårlig. Det er sannsynlig. Har reagert på antibiotika før, skummelt å reagere på medisin som i verste fall skal være livreddende.

Noterer meg at Stoltenberg er iskald i Maria Amelie-saken. Jeg håper SV går ut av regjeringen. Det er en skam å kalle seg sosialdemokrat og samtidig stille seg på linje med høyreekstremister. Venstres leder Trine Skei Grande stilte spørsmål i stortinget om Stoltenberg trives i selskap med  Berlusconi og Sarkozy. Hun har kanskje rett?
Noen beskylder Norge for å føre en asyl- og innvandringspolitikk som er blant Europas mest umenneskelige. Samtidig er det jo underlig at Krekar har fått bli så lenge i Norge som han  blitt når det foreligger en høyesterettsdom på at han er en sikkerhetsrisiko for Norge. Det er riktig at Norge bør sende hjem en del folk, men hvor informerte er byråkrater og politikere når det gjelder hvor stor fare det er for folk i det landet de sendes tilbake til?

Maria Amelie er redd for sin egen sikkerhet, men det blåser politikere av, men med hvilken rett gjør de det og ut fra hvilke kunnskaper?

tirsdag 18. januar 2011

Lillestrøm Helseklinikk og en lungebetennelse



Det er nå sånn i livet at mange liker de gode nyhetene, de positive tingene, det som får oss til å tenke lyst og å være optimistiske. Jeg følger selv mange blogger, noen med friske, glade mennesker som også har sine hverdagsproblemer, og jeg følger noen som sliter med sykdom, og noen quilterelaterte blogger. Altså litt av hvert. Jeg vil ikke plassere min blogg i noen bås, men jeg både quilter, er glad, syk og mye annet.
Da det ble kjent at det var funnet xmrv-virus hos ME-pasienter var jeg littegranne interessert. Det  kommer jo fra tid til annen teorier om diagnoser som legene ikke finner ut av, og jeg har med årene blitt nokså laid back når det kommer noe nytt på banen.  Nå er det noen leger som går inn for å løse medisinske gåter, som er nysgjerrige på hvorfor folk blir utmattet av små anstrengelser og må hvile i timesvis etter å ha brukt litt krefter samt en rekke nevrologiske symptomer. Det er en del av oss som blir utmattet etter 50 meter slik Dæhlie ble etter 5-mila.
Det finnes mange slike diagnoser  der det finnes flere spørsmål enn svar. Heldigvis fins det leger som skjønner at medisin er noe mer enn faktakunnskap og at  matematikkens tenkemåte som med  2+2=4, og og der vi kan sette to streker under svaret  er utilstrekkelig når man kommer til legevitenskapen og den kompliserte menneskekroppen.
Jeg oppsøkte Lillestrøm helseklinikk før jul for å teste meg for viruset, og da jeg kom dit gikk jeg med på en grundig gjennomgang og sjekk av min historie. I forrige uke var jeg der, svaret på virus-sjekken var ikke kommet, men legen fant flere andre ting som ikke var i orden.  Lillestrøm Helseklinikk har spesialisert seg på ME, og jeg har forstått at mange får hjelp der. De leter  ikke bare etter ME, men etter andre ting som andre leger ofte overser. Man må betale for det, og hvis man klarer å finansiere det, føler jeg at det må være prøvd. Det er veldig trist at det offentlige helse-Norge forsømmer en del pasientgrupper.
Legen gjorde flere funn hos meg, men i første rekke skulle jeg få behandling for  en lungebetennelse som er atypisk og som ikke viser seg på senkning, men på andre blodprøver. Dermed var det jeg har gått med i mange uker og som jeg trodde var forkjølelse/astma/allergi altså en bakterieinfeksjon i lungene som skal behandles med antibiotika. Nå har jeg tidligere reagert mot antibiotika, dvs at alle symptomer er blitt forverret. Så jeg pratet litt fram og tilbake med legen, og la det fram for min kjære fastlege, og så begynte jeg på en antibiotika jeg ikke har prøvd før. Og etter tre dager og tre tabletter har jeg ligget rett ut med tungt for å puste, kaldsvetting og blitt skikkelig dårlig.  Det er ingen forverring av lungebetennelsen, men bivirkninger eller at jeg er overømfintlig for denne medisinen som de fleste andre tåler. Skuffelse.
Man vil jo helst ikke klage, men jeg føler meg ganske dårlig. Etter samråd med fastlegen stopper jeg med de medisinene (det fant jeg ut selv), og nå skal jeg antageligvis prøve noen nye, men så sier fastlegen min at denne lungebetennelsen kan gå over av seg selv. Jeg grubler mens jeg venter på å komme meg opp av den dumpa jeg er i nå, og lurer på om jeg skal ta sjansen på en annen type antibiotika som går fortere ut av kroppen eller om jeg skal la kroppen  forsøke å lege seg selv.

Vel, dette er altså et  blogginnlegg som ikke akkurat jubler. Samtidig får jeg god tid til å følge med på nyheter i de våkne timer siden jeg ligger rett ut, og akkurat nå er det Maria Amelie-saken som engasjerer meg. Jeg sier bare: Så flaut for regjeringen, la et uskyldig menneske sitte fengslet og bare sende henne ut av landet. Ingen argumenter om at det er 3000 andre i samme situasjon biter på meg. Jeg mener vi bør ha en helt NY asylpolitikk her i landet. Folk som kom inn her som barn, skulle hatt oppholdstillatelse for lengst. Tenk å leve i et land der du ikke har papirer på din egen identitet og må holde deg skjult for politi, og så skriver du bok, kjemper for dine egne rettigheter samt for alle  andre i samme situasjon, og så blir du straffet med å bli arrestert på åpen gate av flere politifolk og plassert på Trandum fordi du skal bli kastet ut av landet.
Hvorfor reagerer ikke regjeringen? De har det norske folk mot seg, stortingsrepresentanter fra alle partier, biskopen, forfattere, andre kunstnere, amnesty støtter Maria Amelie, og der sitter hun alene på Trandum og venter på å reise til et land hun ikke lenger føler er sitt hjem. Hun snakker norsk, har en lang utdanning og er helt “integrert”,  men det er kanskje derfor Stoltenberg og co er så steile, de skal kanskje statuere et eksempel? De sier at loven skal være lik for alle, jahvel, men loven er veldig ofte ikke lik for alle her i Norge,  og det vet politikerne svært godt. Men ok, så gjør noe med denne loven, fort! Norge regner seg som et humant og vennlig land, men er vi egentlig det? Enkelte utlendinger beskylder oss for å være sjølgode og et kjølig folkeferd, kanskje de har rett?
Saken kan være komplisert med mange sider, men det er fullt mulig å skjære igjennom og la henne bli!  Uansett så dreier denne spesielle saken seg om menneskerettigheter, om barnevern og om medmenneskelighet!

Behandlingen av Maria Amelie ligner på slik de behandler mennesker i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Hvor ble det av Norge som et raust og inkluderende land?

tirsdag 11. januar 2011

Å ta for mange sjanser i dataverdenen er mulig årsak til at tre hundre tusen mailer har passert PC’en min siste døgnet!


garfield_computer

Vel, altså, jeg tar for mange sjanser i dataverdenen. Tro ikke at dette innlegget handler om noe spennende. Verden utenfor dataens uberegnelige “oppførsel” har  i dag oppvist excellent vær, og når jeg syns at solskinn og null grader er topp vær, da har jeg begynt å tenke VELDIG positivt, ja, for jeg ser det jo i forhold til forutgående uker der kulda har vært både ti og tyve minus i et massivt tåketeppe som aldri syntes å skulle lette.
Til dataverdenen: En dag på slutten av 90-tallet mens jeg var slapp og syk og ikke klarte særlig annet enn å sitte på sengekanten, foreslo både min fastlege og mann at jeg burde bli kjent med verdenen gjennom en PC. Det gjorde jeg. Men jeg var livredd. Jeg hadde aldri tatt i en PC. Og min største skrekk handlet om at ting kunne gå i stykker, alt fra selve dataverdenen til maskinen selv, snakk om å være novise! Men et sted må man jo begynne. Jeg kom på at jeg for veldig lenge siden tok et Scheidegger skrivemaskinkurs og hadde lært meg touchmetoden, og det var ingen dum sak å kunne når man skulle bruke tastaturet, det viste seg at  foreldede kurskunnskaper frisknet lett til med  let, finn og trykk-metoden.  Her tenker jeg som Øystein Sunde i “Kjekt å ha”, alt kan komme til nytte en vakker dag, og det gjorde mitt lille skrivemaskinkurs.
Det er ikke gøy å være på internett om man ikke tør kikke seg rundt, jeg var som Ludvig fra Flåklypa i begynnelsen og følte meg engstelig og redd og syntes det virket “fali”.  Jeg hadde jo hørt om virus som kunne infisere maskinen for et godt ord. Det skjedde at maskinen hang seg, og jeg skrek opp og var sikker på at maskinen var stedt til evig hvile. Etter hvert lærte meg meg å snu maskinen opp ned, ta inn  og ut batterier, skru av, restarte, bla i  det diverse menyer som avanserte innstillinger for explorer, endre litt her og der og mye mer.  I begynnelsen var det å laste ned et program noe som lå helt utenfor min rekkevidde. Jeg fikk etter hvert  hjelp  av noen vennlige sjeler, jeg leste i  hjelpsider, og plutselig kunne jeg laste ned, klikke kjør eller lagre, installere og finne ut hvilken mappe programmet la seg på. Jeg visste at exe-fil var en programfil, og at disse kunne være kjempeskumle for det var i disse exefilene viruset befant seg i tillegg til filer av dat-format og noen andre. Jeg lagde mapper, undermapper, jeg lagde meldingsregler og fikk sortert mailer etter navn og mye mer. Sant å si er jeg litt stolt over hva jeg har lært meg.
Med årene har jeg blitt stadig modigere, jeg laster ned, lagrer, og etter hvert ble jeg så lei mitt Norton virusprogram som i første rekke gjorde at maskinen min ble overmåte tung å kjøre og i andre rekke virket nokså ubrukelig. Jeg avinstallerte Norton og installerte et par andre programmer som registry booster og ett til.  Jeg har kjørt en to-tre programmer ukentlig for å rense maskinen min for det som måtte være av uhumskheter.
Det har vært diverse datakrøll opp gjennom årene, selvsagt, det opplever alle, og jeg har tatt det mer og mer rolig, det ordner seg til slutt er min erfaring. Her forleden kom jeg i “snakk” med en mann på en chattekanal og jeg fortalte at jeg hadde explorer 8, og han fortalte meg at explorer 8 ikke var kommet ennå. “Eh, neivel, jeg har iallfall versjon 8”, og da sa han at det var kun betaversjonen som var kommet, og den “må man lete seg fram til for å finne”. Jeg aner fortsatt ikke hva betaversjon er, men jeg har visstnok klarte å spore den opp, og det er kun en testversjon for avanserte brukere som programmerere og dets like.  Jeg sjekket maskinen min, og jo, jeg hadde funnet og installert betaversjonen. (Ifølge min kjære er dette et uttrykk for at jeg ikke har helt oversikten over hva jeg driver med på nettet, men hvem har det da??)Nå har jeg hatt litt trøbbel i det siste, og enkelte sider har vært brysomme og ikke fungert, og jeg har jo lurt litt på om min explorer-versjon har vært årsaken. Men ting har gått sånn passelig. Jeg har jo tenkt at jeg kanskje må formatere hele disken. Ja, formatere har jeg lært meg, det er ikke så vanskelig, men det tar så usannsynlig mye tid.  Da må alt sikkerhetskopieres til dvd’er, løshardisk eller andre lagringsenheter.

Forleden: Maskinen koplet seg av internett, den koplet seg på timen etter. Sånn holdt den på, av og på, og min kjære ringte Canal digital som ikke fant noen internett-problemer i mitt område, men de skulle sette forbindelsen vår på å registrere aktiviteten neste døgnet. Jeg må si jeg fikk litt sjokk da damen på kundestøtten sa at det var gått over 300 000 mail gjennom min maskin siste døgnet, ja, jeg mener TRE HUNDRE TUSEN MAIL, og hun sa at enten var ruteren vår hacket eller så var maskinen min hacket, og at noen lånte maskinen min, er det mulig liksom? Det var gått usannsynlig mye trafikk gjennom min maskin, ja, mens jeg satt her og var koplet AV nettet. Jeg har hørt av andre at sånt kunne skje, men jeg har kun hatt et teoretisk forhold til det, og ikke følt at det har berørt meg.
Nå er Norton virusprogram tilbake på plass. Jeg fikk internett til å fungere igjen etter å ha ryddet opp i det Norton vurderte som “trusler”, og mannen i huset har fikset på ruteren.
Nå har det ruslet og gått her på min lille bærbare maskin inntil i kveld. Da skjedde det at jeg ikke fikk postet innlegg, så jeg tilbakestilte maskinen til standard innstillinger. Så skulle jeg inn på bloggen her, men siden ble isteden stående og blafre, fikk ikke siden til å “stå stille”.  Alle har vel opplevd at det kjennes som dataverdenen lever “sitt eget liv”, det er ikke som en ting som man rent fysisk kan flytte på. Da kom jeg på at jeg har betaversjonen til explorer 8, og jeg ville forsøke Safari som jeg har lastet ned  (nettleseren til Apple som jeg bruker på min Iphone, omtalt  her om min nye iphone.) Jeg fikk åpnet nettleser og blogg på normal måte gjennom Safari, og det var i grunnen beroligende for da er det ikke maskinen min som har havnet i nytt trøbbel, men kanskje bare min testversjon av explorer.
Vel, jeg syns data er gøy, og jeg kommer til å fortsette med å bruke min PC både på nett og offline. Tror ikke jeg kommer til å være så mye mer forsiktig heller. Alle opplever vel kræsj og annet før eller siden?  Egentlig føler at jeg at det å ha vært nødt til å formatere og at PC’en ikke virker, er noe som man nærmest bør ha opplevd som et slags “bevis” eller "kvalitetsstempel” på at man har lært seg litt data, haha, “med respekt å melde liksom, jeg har bare hatt et kræsj og formatert disken”, som en hvilken som helst dagligdags hendelse. Det føles nesten sånn. Jeg har hatt kræsj før, men ikke at maskinen min har blitt hacket, men nå er jeg fortsatt skeptisk til om det virkelig er mulig, at noen andre kan komme inn på min maskin.  Jeg skulle være godt sikret nå med Norton som igjen skal beskytte maskinen, og jeg håper virkelig at jeg har fått min dose med datatrøbbel for en stund. De første par årene med PC og internett kunne jeg bare få hjelp av Sigmund, men nå syns han at jeg kan fikse det selv. Det tar jeg som et kompliment, men også som en liten refs når han med mild stemme sier at “dette får du ordne sjæl, jeg er lei av å rydde opp etter deg”. Nå trodde jeg det var en manns plikt å bistå oss kvinner  i nød og når  dataen slår krøll på seg, eller?

torsdag 6. januar 2011

Det nye året som ble innledet med besøk og ny Iphone4


IMG_1307a

Slik så det ut i gata mi tidlig nyttårs morgen, 2011


Det var en svært vakker åpning på det nye året. Et forsiktig lys sivet inn i den deilig stillheten mens de fleste fortsatt sover. Nyttårsaften hadde jeg hyggelig besøk, og min venninne Mona ga meg et julekort dette året som hun hadde brukt lang tid på å lage. Et kreativt felt helt utenfor hva jeg kan klare. Det kalles scrapping, og det fascinerende var at den kunne folde seg ut i flere lag, bilder ser du under her:



julekortboksen

julekort-boksen



julekort

julekortet, er det ikke kult?

Året har startet svært godt. Pappa på middag og  et kjærkomment besøk av en venn var starten,  og så har jeg kjøpt meg Iphone.

IPHONE4

Jeg kunne egentlig skrive ganske mye lenger om denne telefonen enn jeg gjør her. Telefonen som først var til besvær.

Dette er ikke telefonen for den som  kun skal ringe og sende sms. Dette er leketøyet for voksne. Ja, selvsagt har den masse viktige funksjoner for den som trenger det blant annet i jobb. 

Jeg mistet nesten motet da jeg så en over 200 siders brukermanual. Men en omfattende brukermanual er dog bedre enn den lille “hurtigstart”-folderen som fulgte pakka. “Komme i gang” liksom, man kommer IKKE i gang ved å lese en knøttliten brosjyre om denne telefonen. Og når jeg også skjønte at jeg må ha annen nettleser (safari), iTunes(jeg bruker Media player) og mye mer ble jeg litt motløs.  Den største og første skuffelsen var TASTATURET! Jeg sender mange sms, og dette tastaturet er av det tyngre, du kan dra og slippe, trykke, men det er så følsomt at en liten finger som trykker en “mikro millimeter feil, så må man slette og begynne på nytt. Jeg skjønner dette krever trening, og heldigvis er jeg av den tålmodige sorten, og for de som ikke vet det: Hele telefonen består av en trykkfølsom skjerm der man manøvrer gjennom å bruke fingeren(e) på skjermen. Dette med å lære seg tastingen vil nok ta tid, men i mellomtiden har jeg lastet ned, lest osv, og etter to dager mener jeg noe helt annet enn da jeg først satte den på.  Når det  gjelder sms-skriving,  har den ikke smiletegn, noe så kjedelig. Jeg søkte på nettet og leste om to programmer som jeg kunne laste ned for så å aktivere dem gjennom å tilføre det japanske tastaturet og en funksjon på det. Vel, det funka ikke. Hvorfor? Fordi jeg da måtte ha kjøpt telefonen i Japan, men i Japan har Iphone smiletegn. Jadda! Men jeg skal nå få inn smiley’s etter hvert på en eller annen måte. Det med apple sine produkter er at man kan kjøpe tilleggs-applikasjoner. Telefonen har for eksempel ikke radio, og det vet jeg at jeg kan kjøpe, ja, man må kjøpe tilleggsting, så det blir jo dyrt hvis man ønsker mye ekstrafunksjoner/programmer.

Apropos å sette på å få aktivert telefonen, altså få den til å ringe: Netcom ga meg beskjed om at 3. januar klokka 9.00 skulle simkortet bli aktivert. Det skjedde intet på den første timen, og da ringte jeg Netcom, og ble henvist til å snakke med de som er spesialister på Iphone. Javel, damen spurte om jeg hadde hatt PÅ telefonen klokka 9.00, ja, selvsagt hadde jeg det, jeg ventet jo spent på å ta den i bruk, men det var der jeg hadde gjort feil. Jeg måtte skru den av og på igjen for å få den til å virke, og da var alt i orden!

Nå har jeg oppdaget hva en “smart-telefon” er, og at den er smartere enn meg er det ingen tvil om. Jeg er helt fascinert over alle finessene. Jeg nærmer meg stadiet der jeg også er “frelst” på Apple, og snart ønsker jeg meg en Mac (blir lenge til i så fall).

Så er det hva den har: først og fremst har den en fantastisk SKJERM, den er stor, grafikken er nydelig. Kameraet er supert. Jeg kan selvsagt bruke den som ipod med sine 32 giga, og jeg har foreløpig lastet over 500 låter av ymse slag. Riktignok måtte jeg lære meg iTunes, og nå har jeg dobbelt opp av musikk som ligger på mediaplayer og på iTunes.

Da jeg hadde fått lagt inn musikken i biblioteket på iTunes var det bare å sette ledningen i mellom telefon og PC, og da ordnet den det meste selv. Den “synkroniserte” og da la den inn alle mailkontaktene mine fra windows live, all musikken min. Vel, den la jo inn mye mer enn jeg hadde tenkt meg, så jeg måtte jo slette litt. Sletter jeg noe på PC’en min, og så putter i ledningen, vil den automatisk slette den samme fila på telefonen.  Det er masse smarte ting på iTunes, jeg kunne bare klikke på “vis duplikater”, og da så jeg hvilke sanger jeg hadde dobbelt opp av. Ja, lyden er bra den, men ikke bedre enn på min Sony Ericsson C905.

I dag lærte jeg meg at jeg kan si “ring den og den” og så ringer den eller spør hvilket nummer hvis personen er registrert med flere telefonnumre. Sånn tror jeg det er på mange telefoner, jeg har bare aldri tatt det i bruk.  Det samme kan jeg gjøre hvis jeg vil ha den til å spille en låt av en bestemt artist eller om jeg vil at den skal spille en låt. “Spill Verdi” adlød den tvert, men Fauré og Poulenc klarte den ikke, så å sende “franske kommandoer” på norsk telefon er bare å glemme, men da gjør man det selvsagt manuelt.

Telefonen er helt super til å surfe på internett. Er det ikke dyrt å surfe på internett med mobil? Jeg har kjøpt et abonnement som gjør at jeg kan snakke så lenge jeg vil, sende så mange sms og mms’er jeg vil og surfe så lenge jeg vil, laste mailer for den samme prisen. Surfing er sånn at når man får opp en side som gjør at man ikke kan lese skikkelig hva som står, så bare knipser man med to fingre og da forstørres teksten. Ja, sånn gjør man med bilder også. Man forstørrer og forminsker bare ved å bruke to fingre. Helt utrolig!

Man kan lage nesten så mange mapper man vil, de kan flyttes på, slettes, det er bare et vell av muligheter.  Telefonen er som en liten PC egentlig, og jeg vil si at det er en utrolig bra brukervennlighet på den, og som sagt: Den har masse funksjoner, og jeg kommer til å bruke en haug av dem. Nå har jeg kjøpt deksel for å beskytte den mot støt, jeg har en stygg tendens til å miste ting i gulvet. Intet kan måle seg med min Sony Ericsson når det gjelder antall fall i gulvet. Den har falt og falt, og c905 er fortsatt i orden. Jeg hadde en annen telefon med trykkfølsom skjerm, den tålte ikke et eneste fall. Ett fall (riktignok på et hardt baderomsgulv  på hotell)  tok kverken på den tvert.

Iphonen ser ikke særlig støtsikker ut, så jeg har forsikret den både med deksel og ved å betale forsikring.  Jeg har jo noen erfaringer i hva det kan koste hvis ting ikke er forsikret.

Det blir veldig mye å sette seg inn i med , kompaktkamera, speilrefleks med flere objektiver, telefon, symaskin, Tv med dekoder, blu ray spiller mm. Jeg har nå så mange brukerveiledninger, og jeg tenker at på et eller annet tidspunkt begynner det å bli tungt å lære nytt. Jeg har jo observert noen som er 25 år eldre enn meg, og for dem er dataverdenen virkelig heavy saker.  Tror det er klokt å holde seg til samme “merke” innenfor ulike tekniske ting for å forenkle læringen. Min nevø kaller meg for “tekno-tanta” hans, nå lurer jeg på om han kanskje har litt rett i det.

Vel, så var året i gang, og jeg kan begynne å rydde bort julepynt og annet.

Og jeg anbefaler altså folk en Ipone, den er superfin og morsom!  For øvrig skal jeg selv nyte mer av den vakre naturen i året som kommer. Tenk så godt å bevege seg i uberørt og vakker natur, og da blir det noen kontraster til en verden som blir mer og mer kompleks å forholde seg til på enkelte områder.  Selv vil jeg gjerne søke meg til det mer enkle og vakre i livet som da jeg ble dratt inn i en fredfull nyttårsmorgen!

GODT NYTT ÅR!