Velkommen til bloggen min

lørdag 29. september 2012

Flere bilder fra en tur uten internett


Sigmund og jeg var én uke uten internett i 9 dager på fjellet. Vi fant ut at det kunne være litt sunt. For egen del fikk jeg ikke de abstinenser jeg forventet å få. Det ble tid til å tenke, til å bruke sansene på naturopplevelser og på min kjære mann og herlige hund. Jeg tror det kan være sunt å slå av PC'en iblant. 


Noen bilder ble også tatt igjennom bilvinduet


Etter at vi hadde vært der noen dager, fikk vi besøk av eieren. Det var artig for vi fikk vite masse om stedets historie, om bygninger, om å drive en seter, om å bevare gamle ting, om utskjæringer. Og han hadde med en new foundlander som Sara syntes var litt stor, men etter et øyeblikk med tilbaketrekning, syns Sara at dette var en topp lekekamerat. En stor bamsete hund og lille Sara. Sara var bare mange ganger så rask som den 8 år gamle hunden, og hun løp rundt bilen for at den store hunden skulle fange henne. Veldig morsomt. Utrolig hva man kan få ut av de små ting!



















Bildene over er av to ulike bekker, og jeg lengter etter å ta et virkelig blinkskudd med lang lukkertid sånn at jeg får fram fløyelseffekten i vannet. Det er ikke lett. Jeg brukte gråfilter som dempet blenderen med 3 stopp, sånn at jeg kunne ha på minste ISO, minste blender, sånn at det ikke ble overeksponert når jeg måtte bruke lang tid for å få effekten. Med lang lukkertid slipper man jo inn mer lys. Jeg brukte selvsagt stativ ellers ville landskapet blitt uskarpt. 


Høstfargene kom for fullt mens vi var på Golsfjellet. 



Svanebarna bedrev flyvetrening. Det var høyst påkrevd. Vi fikk vite at tjernet og elveløpet der svanene hadde sitt tilholdssted ville fryse igjen. Ingen åpne råker som kan gjøre det levelig for svaner gjennom vinteren slik det for eksempel er i elva Igna i Enebakk.  




På bildet over er det faktisk to regnbuer. Noen skolebarn kom forbi der jeg sto og fotograferte, og den ene sa: "Se, det er to regnbuer utenpå hverandre", og det var først da jeg oppdaget det. Ikke lett å få det fram på bildet. 


Vi kjørte tur langs elva Hemsila for å få tatt noen bilder. Men underveis oppdaget jeg at elva var omtrent tørrlagt. Det var et  fascinerende skue: 


Men lenger nede i elva var det mer vann: 



Jeg er veldig fascinert av rennende vann! 





Her var det tørt igjen: 


Bildet over er utsikt fra Gol over Hallingdalselva. 


Aldri har jeg før sett en gravemaskin så høyt oppe og foran et sånt stup. 


Denne gamle kiosken som hadde sett bedre dager, og som virket mer som et nasjonalt klenodium, absolutt verneverdig, syns jeg også var et artig fotomotiv: 

Til slutt et par portretter av den skjønne Sara hund: 

























Til deg som er innom bloggen min: Tusen takk for at du stakk innom, og ha en vakker høsthelg! 


onsdag 26. september 2012

Jeg har fått realisert en gammel drøm-fjelltur til en støl


Som overskriften forteller: Jeg har vært på fjelltur. Til en gammel støl som er modernisert.  Det første bildet her er av den. Jeg er for at vi mennesker skal gå for drømmene våre så langt det er mulig. I noen år har jeg lengtet til fjellet mens det er snøfritt og ikke for kaldt.  Det ble 9 dager med solskinn og høstfarger. Vi leide stedet, og man vet jo aldri helt hvordan ting er før man har tatt det i øyesyn. Det var helt fantastisk. Et stort tun på 8 mål tomt, og 30 meter fra hytta/stølen var det et lite vann. Tunet besto av flere små hytter med stråtak. Vi hadde over 100 kvadratmeter for oss selv inne, og med masse sengeplasser. Det var tidlig i vår jeg kom over annonsen til dette stedet og falt pladask for bildene som lå under Novasol sitt hyttetilbud. Da var det nydelig å få innfridd forventningene. Alt var holdt i "gammel stil" med laftet tømmer, og noen møbler i gammel stil, noen nye, en eldgammel ovn med "sjel" og panelovner. Alt i en god blanding som passet godt sammen. Jeg fikk tatt en del bilder som jeg håper å få lagt ut etter hvert. Jeg legger ut noen her nå. Sigmund og vår 6 måneder gamle shetland sheepdog, Sara, koste seg også på fjellet. 
















Vi var på Golsfjellet. Vi kjørte turer og fikk sett masse. 















For mange er det en selvfølge å komme seg 25 mil av sted uten problemer. Min sykdom, ME, gjør at en 3 timers biltur tar alle kreftene, og det er et lite "stunt" å orke det, og jeg må hvile mye før og etterpå. Dette var verdt det. Det er disse øyeblikkene som vi må ta vare på. Jeg har vært så heldig at jeg har vært 7 uker på ferie i sommer, og det har blitt mange vakre øyeblikk i denne tiden. 






























Dette er en annen, liten hytte på tunet som eieren har hentet fra et annet sted og rehabilitert og tatt vare på. 





































Sara er nå 6 måneder og verdens skjønneste














Rett ved der vi bodde, var det et vann med flere elveløp, og der holdt to svanefamilier til. Foreldre med svanebarn. Men dette var ikke som ved Østensjøvannet der man kommer nær svanene, disse her var sky, og det beste bildet er dette som bare er svanen sett bakfra. Så jeg fant ut at svaner får jeg fotografere et annet sted, men opplevelsen av å se dem fly var flott. 
Her er mine to kjære: Sigmund og Sara! 


















































































En liten pipedetalj

















En takdel

Det blir flere bilder en annen dag, men til slutt av Sara i farta: 








Tusen takk for at du besøkte bloggen min, en fortsatt god høstuke ønskes deg!! 

mandag 10. september 2012

Saras første tur ved Østensjøvannet--lykke er smittsomt! Dessuten fikk hun to pokaler forleden.



Lørdag ble Saras første tur til Østensjøvannet, og min første tur dit på 3 måneder. Jeg var spent på om svanebarna hadde vokst. Det hadde de. Men jeg var mest spent på hvordan min lille gjeterhund på 5 måneder ville takle et yrende fugleliv. Ja, ikke bare fugler, men mennesker i alle aldre og masse hunder. 

Sara tok alt på strak arm, det vil si mer som på bildet over, rak i ryggen observerte hun det meste. Svanene freste mot henne da vi kom litt nær, men hun satt rolig og så på. Hun skjønte ikke noe av det hele. Vi bare holdt henne litt unna. Det kom flere hunder forbi som ville hilse, og noen bjeffet iltert, men min lille Sara forholdt seg rolig. Så fikk hun hilse på mennesker, og aller mest stas var det med barn. Hun elsker barn og de liker henne også. Jeg har fått meg en hund med verdens herligste gemytt. Dessuten er hun ganske pen å se på også! Her må vi bare ta vare på den roen og tryggheten hun har. Jeg har hørt at gjeterhunder kan være rastløse. Det stemmer ikke med Sara. Hun er kjempecool! Hun får ros og kos, og veldig lite "nei". Når hun gjør noe hun ikke får lov til, så avleder jeg henne. 

Dessuten er Sara lærenem. Hun har lært å komme når jeg roper på henne, hun har lært dekk, sitt og å gi labb. Jeg brukte sommerferien på dette. En gjeterhund trenger både å bevege seg samt å få brynet hodet litt. Hun lærte disse tingene, men det er først nå det begynner å "sitte", at hun klarer å skille mellom å legge seg ned og å gi labb. Hun er veldig lærevillig. Jeg har jo hatt tre dachser før henne, og de har så å si intet felles med en sheltie bortsett fra at de er kjempesøte. Men Sara er ellers helt forskjellig fra mine tre dachshunder, og jeg går nok aldri tilbake til dachs etter denne erkjennelsen av dette er hunderasen for meg. Den eneste egenskapen Sara mangler som en dachs har, er den utrolige lysten til å gjøre rampestreker. Ja, dachsen er en morsommere hund, men ellers er en shetland sheepdog slik jeg har blitt kjent med den, en roligere hund med liten jaktlyst. Apropos rampestreker: Hun har for første gang gått inn på do uten at jeg tenkte over det før jeg tittet inn, og hun hadde dratt ut en HEL dorull, samt at papiret var delt opp i sine små bestanddeler. Jeg satte i en gapskratt og var glad for at hun plutselig kunne oppvise litt av den utrolige lekenheten som er normalt og sunt for en hundevalp. 


Som det står i overskriften: Lykke er smittsomt. Hvor glad blir man ikke når ett stykk hund ikke bare kommer mot deg med en logrende hale, men når hele kroppen beveger seg og svinger i ellevill glede? Etter et par års avveining fram og tilbake om vi skulle skaffe oss en hund etter Cirkeline, så er vi fornøyd med at vi bestemte oss for en ny. Sara er en sann glede. Cirkeline var nok i overkant bortskjemt, så vi venner Sara til at det er ok å ligge litt på gulvet, at hun kan tåle å bli oversett litt mens vi gjør andre ting. De andre hundene har hoppet opp i, ikke bare våre egne sofaer, men også andres. En gjeterhund med lang pels kan vi ikke bare slippe opp i andres møbler når hun kommer våt og skitten inn. Det er veldig stort ansvar å skaffe seg hund. Det er mye å passe på. 

Jeg fikk tatt litt andre bilder også ved Østensjøvannet på lørdag. 




































































Her er svanebarna fra i vår som er blitt store. 

















Ja, så var Sigmund på valpeshow med Sara, og de hadde med seg søte Hedda på snart 11 år som heiet på Sara. Der er det en gjensidig kjærlighet som vi voksne nesten ikke kan forstå, men her er bildene. De er tatt av Sigmund og Hedda: 


Hedda og Sara
























To pokaler ble det på Sara. Og det beste dommeren sa var at Sara har et nydelig gemytt! Her av Sigmund og Sara. Hun ble 2. beste tispe i sin klasse og så gikk hun videre og fikk en pokal til. Dette var bare på gøy! 















Ønsker deg som sneier innom bloggen min en fantastisk HØSTuke, nå føler jeg at høsten er her! Det kan bli bra!