Mer hårfadese og ny MAC

 

Riktig håpefull var jeg i begynnelsen av prosessen, nye spoler denne gang og mer “fart” i permanentvæsken

Håret sitter fortsatt på hodet mitt, det er en trøst, for nå begynner det å bli litt slitent av kjemikalier. Permanentforsøk nummer 2 i dag, og jeg var så håpefull, tenkte at nuhhhh blir det krøller. Det så lovende ut de første par timene mens det var vått, men så tørket det, krøllene forsvant, men håret blåste seg liksom opp, det ble  mer “fluffy” og pussig etter hvert som det tørket. Begynnelsen startet i forrige uke, beskrevet i innlegget  HER: http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/08/harfadese-til-2000-kroner.html

Så var det inn i maskinen

Frisøren kan jo ikke vite at håret mitt ikke tar krøll. Det visste ikke jeg heller. La meg presisere: Det er IKKE hennes skyld!  Hva gjør jeg nå? Hun vil prøve en tredje gang, virkelig tålmodig gjort. Håret må da tynnes ut fordi det antagelig er for tjukt til å ville la seg krølle. Utrolig forresten at jeg blogger om noe så prosaisk som hår. Men etter diverse innlegg med alvorlige dikt og dets like, passer det jo med litt overfladiskhet også.

Det pussige er jo at innlegg om hår ser ut til å få flere til å lese bloggen min enn dikt og stoff av mer alvorlig karakter. Snart kan jeg slå meg sammen med de “rosa bloggerne”, fjortisene som skriver om hår og sminke. Hår er jo “kvinnens pryd” sies det da, og mitt står litt ut og til værs akkurat nå.

Jeg er jo spent på hvordan dette ender, i verste fall ser jeg ikke ok ut igjen før alt er vokst ut på nytt.  Skjønner nesten ikke hvordan eller hvorfor jeg fikk ideen om å lage krøller, ville bare prøve noe helt nytt.

I bilen på vei hjem. Litt mer betenkt, antydning til krøll, men…..

Midt i hårfadesen så var min nye Mac klar. Det begynte å gå litt lang tid siden jeg kjøpte den, og i dag ringte jeg Eplehuset, og det var bra at jeg gjorde. Det viste seg at de hadde rotet bort telefonnummeret mitt, men Mac’en sto klar den!

Sigmund var så snill og kjørte til folkepassasjen i Oslo og hentet den. Nå står den her splitter ny. Tror jeg må skriver mer om den en annen dag. Jeg ante virkelig ikke hvor mye nytt det er å sette seg inn i. Jeg skjønte at toppen av isfjellet var da jeg ikke fant noen delete-knapp. Da slår man opp på internett, og der var det masse linker med råd til “deg som er ny på Mac”, se det ja, men det var da utroooolig mye som er annerledes. Akkurat nå grubler jeg på hvordan jeg skal få kopiert over adresselista og “favorittene” mine fra PC til Mac. Dessuten aner jeg ikke hvordan jeg får skrevet blogg fra Mac’en. Akkurat nå sitter jeg med min bærbare, gamle Pc der tastaturet har tatt kvelden, og jeg skriver på et eksternt tastatur, og det blir utrolig fullt på bordet med to tastaturer i tillegg til PC’en.

Men jeg har jo lekt meg litt med Mac’en da, og FOR en grafikk, den er jo helt vidunderlig til bildebehandling og til visning av bilder. Jeg valgte matt skjerm, den gir mest virkelighetsnære bilder, uten irriterende lysreflekser. Dype, fargesterke, fantastiske bilder. Min PC bruker cirka fem minutter på å starte, før alle windowsprogrammene er på plass. Mac’en startet på tre sekunder. Du verden. Og så alle de gøyale ikonene med alle fargene. Jepp, tror dette er maskinen for meg, trenger bare tid til å lære meg både det grunnleggende og så noen av finessene. 

Heldigvis har jeg masse av tålmodighet både når det gjelder data, å vente på at hårfrisyren “slår til” og i kjærligheten (av og til føler jeg meg nesten som Ingrid Sletten av Sillejord som gjemte sin hue i førti år, sikkert ikke en sang de fleste husker lenger). Men det er vel sånn at det er ok å være tålmodig på noen områder og på andre skal man slettes ikke være for tålmodig (dette var en liten “filosofisk” parentes)

Det første jeg gjorde på min nye Mac, var å sjekke ut bloggen min. Se hvordan bildene ble sammenlignet med sånn de ser ut på PC. Det var to verdener. Jippi! Alt i alt en kjempefin dag! 

Dagens siste replikk var den beste, fra min kjære far: “Er det noen jeg unner en ny Mac, så er det deg, du som er syk og derfor blir sittende så mye foran skjermen". Tusen takk, pappa!

Håret er tørket og jeg begynner å bli betenkt.

 

Fortsettelse følger….