Sensommer i lilla med nyskrevet tekst av Bjørn Eidsvåg med tanke på ofrene på Utøya, men også på barna som sulter i hjel på Afrikas horn

klematis—dette tror jeg var mammas yndlingsblomst, hun hadde et flott og frodig eksemplar i sin hage

Sensommer i lilla i dette blogginnlegget fordi jeg har tatt bilder av noen lilla blomster sånn rett før avblomstringen. Det er mange tanker om dagen. Det er stadig nytt om alt i forbindelse med terroren. I går var de pårørende på Utøya, hvor sterkt må ikke det ha vært, men det skapte også nærhet mellom de pårørende som hadde mistet noen. Mannen som sto for galskapen, hvis navn jeg ikke vil nevne her, han er totalt “fraværende” i forhold til hva han har gjort, sa en av bistandsadvokatene. Han opplever det som sadistisk terror å sitte isolert, men han skjenker ikke sine gjerninger en eneste tanke, ingen tanke på hva han påførte mennesker av grusom lidelse, på de som fortsatt har store skader og  de pårørende og andre berørte. Jeg lurer litt på om han noen gang kommer til å angre, kjenne en følelse, få et sjokk inni seg som sier “hva har jeg gjort?”.  Jeg vet ikke. Anger eller ikke, handlingene kan aldri reverseres. Han må bare aldri komme ut blant folk igjen.

stemorsblomsten er en gjenstridig, vakker blomst, den står fra mai og fram til kald høst

Det er noe som også opptar meg om dagen. Det er alle barna som dør av sult på Afrikas Horn. På én måned døde 29 000 barn i Somalia. Er det ikke ufattelig grusomt, ikke til å begripe!? Reporter Knut Jørgensen besøkte et sykehus, og han ga rapport derfra i går, og det døde barn hele tiden, mødre kom langveisfra med dødssyke barn som var dehydrerte på grunn av diaré. Det er bare så ufattelig grusomt.  Det var bilder av bittesmå barn som bare så vidt klarte å puste.

Og det jeg ikke begriper selv om folk forteller meg om borgerkrig, tørke osv, det er hvordan en hel verden står og ser på, det er en hel verden som ikke hjelper NOK! Det må være mulig å hjelpe de sultrammede barna i Somalia.

Bjørn Eidsvåg hadde skrevet en ny tekst som ble fremført under minnekonserten i Oslo Domkirke, den var sterk, og jeg legger den inn her. Den passer både på Utøyaofrene, ofrene i regjeringskvartalet, barna som dør i Somalia og alle andre som har mistet livet. 

GI DEM EVIG HVILE

Ingenting blir noen gang som før
Før kommer aldri mer igjen
Mørket rår når endog håpet dør
Sorgen er en dyster følgesvenn
Livet er så sårbart og så skjørt
Før det står i blomst kan det vær' over
Historier om undre har vi hørt
Trassig liv som trosser alle lover
Men ikke denne gang, ikke nå
Vi så Livet reise seg og gå

Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
Og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei, men vi så ikke hvor
Det kjempet som besatt før det forsvant
Med fordervelse og sorg i sine spor
ga selve livet tapt og døden vant

Nå sørger det krumbøyd og forlatt
Det liker ikke tape noen slag
Det hegner om en glo, et frø, en skatt
og skal igjen så rakrygget en dag

Om ikke denne gang, ikke nå
skal livet atter reise seg og gå

Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
Og må evig lys skinne på dem
- Bjørn Eidsvåg