Cirkeline har fått kreft—det vanskelige valget—men hun skal ikke lide

I går skulle Cirkeline til dyrlegen for å fjerne flere tenner. Hun har allerede fjernet 5. I lengre tid har hun hatt et par kuler under buken, og jeg har kjent at de har vokst.

I dag sa dyrlegen at det nok var kreft. Hun ville ikke fjerne tenner  eller gjøre mer med henne. Tennene ble bare renset. Vi skulle se an formen hennes. Hver 3. måned skal hun nå til kontroll og for å rense tennene.  Dyrlegen mente at hun IKKE har vondt, og det skal hun sjekke ofte.

Vi skjønner hva dette betyr. Cirkelines dager begynner å gå mot slutten. Hun er 12,5 år , og har allerede hatt et langt og godt hundeliv.

Å miste et kjæledyr er forferdelig vondt uansett hvor mye man forbereder seg på det. Jeg har mistet to. Cirkeline er den som har vært mest menneskekjær. Det er nesten så jeg ikke orker å tenke på å anskaffe en 4. hund.  Jeg kan ikke få en snillere og godere og mer tillitsfull hund enn hun her.

Nå har vi iallfall tid til å forberede oss, vi vet ikke hvor lenge, men det er tre ganske store svulster. Det viktigste er helt klart: Hun skal ikke lide, hun skal ikke ha smerter, hun skal ikke leve på “overtid”.

Et “gammelt” bilde

yndlingsstillingen på mammas arm

Nå skal vi fortsette å kose oss med henne til vi ser at hun er syk. Hun løper foreløpig 1.5 timer i skogen. Hun har fortsatt matlyst. Hun tigger like ivrig. Bærer stolt godbiten i hundesenga og koser seg med den.

Det er veldig vanskelig å gå til skrittet å avlive en hund, bestemme over noens liv, men vi må gjøre det som er best for henne. Jeg kjenner henne så godt at jeg vil merke når hun har smerter. Og vi har dyrlegen å støtte oss på som mente det var ingen grunn til å avlive henne foreløpig.

Så da ser vi det an. Men det er trist. Ikke mer å si om det.