Duggfrisk morgenstemning

 

En grytidlig morgen ved soloppgang befant jeg meg uti blomsterenga med min Canon Eos 60 D, makrobojektiv, stativ, stol å sitte på, iført slagstøvler fordi det var ganske fuktig  eller det man kan kalle  duggfriskt.

 

Det var vindstille og for øvrig sov nok folk på hyttene sine. Spesiell stemning. Jeg ble overrasket over at natta hadde vært så kald at blomstene  nesten så ut til å være dekket av et tynt islag. Det er jo hete sommerdager vi har nå.

 

 

 

Jeg har blitt helt betatt av å fotografere makro. Man ser helt andre og flere detaljer enn man kan se med sitt blotte øye.

Hvis noen hadde sett meg der jeg halvveis satt og delvis lå med kameraet, stativet og sittende på en kjøkkenstol, ville det nok kunne påkalt litt latter. I tillegg brukte jeg selvutløser så det sa “pip, pip” i ti sekunder før bildet ble tatt. Dette gjør jeg for å få minst mulig risting og best mulig skarphet. Dybdeskarpheten ved makro er svært liten, så det blir egentlig ikke et mål at alt i bildet blir skarpt, slik jeg ser det.  Viktigst er kanskje å formidle en stemning. Jeg er ikke særlig erfaren, så jeg regner med at jeg har flere tanker rundt dette med tiden.

 

 

 

 

Det er ganske mye å passe på når man tar makrobilder. Det er lyset (hvor mye lys, hva slags lys, er det sol, skygge, hvordan faller lyset inn), komposisjon og hvordan skal man balansere lukkertid, blender og ISO. Man vil jo ha mest mulig dybdeskarphet på en del av motivet, og så kan resten fade ut i en vakker bakgrunn.  Når det gjelder bakgrunn,  er det best at den er  så rolig som mulig. Det er ikke alltid lett å få til i og med at naturen er mangfoldig og blomster og planter står ofte tett.

Dette er morsomt, og disse bildene er det knippet jeg er mest fornøyd med så langt.