Velkommen til bloggen min

onsdag 25. januar 2012

Svaner på isflak og i vann/I still have a dream




Først må jeg si tusen takk til dere som besøker bloggen min generelt, og spesielt til dere som legger igjen kommentarer! Temaet svaner er uuttømmelig. Jeg sier som ett av mine forbilder, Martin Luther King: I have a dream! Jeg har mange drømmer, og det er jo så fint med oss mennesker: Vi kan drømme. Nå var Martin Luther Kings tanker av et svært alvorlig slag, og handlet selvsagt ikke om svaner, men vi kan ha våre drømmer på ulike plan og i forskjellige sammenhenger. Så til hva jeg drømmer om når det gjelder svaner: Jeg vil så gjerne ta bilde, et flott bilde av en svane som FLYR i lufta på ordentlig, litt høyt oppe! Og at bildet skal være skarpt. Jeg fikk en 500 mm tele i julegave av min kjære, og jeg skal si den veier sine 2 kilo, og hittil har den stått i futteralet sitt. Nå tror jeg snart den må fram i dagslyset og testes.


Mens jeg drømmer om svært mye, får jeg altså levd ut drømmen om å ta bilder av svaner, riktignok med en dårlig tele, men bilder blir det. Og så i det vakre lyset som var på søndag. Det var to menn med langtele i tillegg til meg der. Og gjett? Jo, jeg var den ivrigste, som knipset i vei, og jeg hvinte av fryd når svanen kom mot meg i vakkert lys, gående på vannet. Den ene mannen satt gjemt bak noen busker, og han virket svært erfaren og jeg fikk googlet ham, og fant masse bilder han har tatt, og han kunne ta flotte svanebilder. Det var den andre mannen som kunne tipse meg om hva mannen i buskene het. Og den andre mannen sto ved siden av meg, og jeg vet ikke hva han tenkte da jeg hylte av fryd altså. Men idet jeg hadde kommet med høye, begeistrede lyder, samtidig som jeg hadde en knøttliten tele i forhold til hans, så kom behovet for å sette meg litt i respekt. Barnslig? Jada. Mann nr. 2 var svært beskjeden når det gjaldt å ta bilder, og jeg spurte ham litt, og han sa han var skeptisk til lyset, om det kom feil vei. "Feil vei?", "Nei, lyset er perfekt," svarte jeg, full av entusiasme. Han kunne jo ikke vite at jeg ikke hadde vært ute av døra siden nyttår pga sykdom. Så gleden ble enda større ved at jeg hadde kommet meg ut. Og så var det at jeg spurte (bare for å imponere):  "Er den tela di lyssterk?", og han ristet på hodet og sa at den bare gikk til blender 5.6 (akkurat som min), men jeg må innrømme at det er først i det siste jeg har lært meg dette med lyssterke objektiver. De ikke bare kan ta gode bilder i dårligere lys, de har også en bedre optikk, så bildene BLIR bedre. Så til dere som leser dette og har sett knivskarpe bilder av dyr på kloss hold, regn med at mange har utstyr for 100 000 kroner. Men man trenger absolutt IKKE så dyrt utstyr.


Det var ei som så fint sa: "Du fotograferer med hjertet." Finere kompliment kan jeg ikke få! Det er hva foto handler om: Å se ting, fotografere med hjertet, ut fra følelser. Og med litt fornuft i tillegg kan det bli riktig bra. Med godt utstyr kan det selvsagt rent teknisk bli enda bedre. Men det fine med fotografering er at det er noe alle kan drive med om man har lyst. Og alle kan fange noe fint med linsa!


Tilbake til drømmene. Jeg drømmer selvsagt om å ta svanebilder som teknisk sett blir enda bedre tillegg til den svanen som skal avbildes høyt oppe i lufta. Det pussige er at mitt beste svanebilde tok jeg i Drøbak i fjor påske. Det var mitt livs første svanebilde, og mitt så å si første bilde med en speilrefleks, og det er mitt beste bilde av svane, syns jeg,  og ser sånn ut:


Nå har jeg fått flere kommentarer i det siste, og jeg ser at vi er mange som vil bruke følgende ord om svaner: majestetiske, elegante, guddommelige, elegante, balansert ubalanse, vakre, grasiøse med mer. Jeg slutter meg til alt!



Opps, på vei uti igjen

Den er like vakker og elegant når den jumper fra isflaket og ned i vannet.



Her er det tre svaner, men det var egentlig fire, og den siste lå helt for seg selv, her:

I venstre hjørne er den 4. og siste svanen. Jeg vet ikke hvorfor den ville være for seg selv. Kanskje den bare ligger og koser seg i sola.

Til deg som leser bloggen min, tusen takk, og: GÅ FOR DRØMMEN(e) dine! Åh, dersom du ikke har noen: FINN DRØMMENE dine!! Det er både små og store drømmer!! Heldigvis!


7 kommentarer:

  1. Åh, ännu fler härliga bilder från ditt svanparadis, Kjersti! Det är så vackert. Din första bild med systemkameran (som vi säger), där fick du ju ljuset perfekt bakifrån, så alla vingpennorna syns hur tydligt som helst i vingarna!
    *hi hi* Kul att du berättade om dina samtal med expertfotograferna!

    Av bilderna att döma, så står du uppe på något? En bro eller bara en höjd över vattnet?
    Kram Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kjære Pia, måtte jo legge ut litt flere:) Det er absolutt et svaneparadis) Jeg er også fornøyd med mitt første systemkamerabilde av svanen. Faren min er pensjonert profesjonell fotograf, han tok helt av når han så det, og har det vel fortsatt som skrivebordsbakgrunn på sin PC. Det var et magisk øyeblikk. Vi fikk vite i etterkant at de svanene som var der sultet, og jeg vet ikke om de overlevde. Jeg har jo lyst til å ta med meg en STOR SEKK med brødsmuler:) Hehe, ja, ekspertfotografene sto der med sine kjempelange teler, haha.) Og jeg som hvinte på kvinners vis, måtte jo ta meg inn igjen litt da.)) Jeg sto oppe på veien, så det stemmer at jeg tok ovenfra og ned. Jeg har så trøbbel med knær så jeg klarte ikke å komme meg ned, men håper på bedring så skal jeg rigge meg til med stativ sittende på en stol og bare vente på magien når svanene kommer.) Hihihi....er spent på når du får tatt svanebilder neste gang.) klem fra Kjersti og takk for kommentaren

      Slett
    2. Hej igen, Kjersti!
      Tråkigt om de inte överlevt de där svanarna, men det är ju så det är. Vi kan ju inte ta hand om allt och alla, även om vi vill!
      Men det förstår jag att du inte klättrar ner för några backar med dåliga knän. Jag gör det inte ens med hyfsade knän! Men är det snö och is, så är det riskabelt och halkigt.

      Jo, jag har lagt ut några svanbilder från i tisdags och det ska komma några till. Som jag skrev tidigare så var jag inte så nära svanarna denna gången. Jag körde dit alldeles ensam, för ovanlighetens skull, och ville inte få närkontakt med dem! Jag har stor respekt för så stora fåglar! De är ju lika höga som jag är lång, alltså 1.60 m!
      Kram Pia :)

      Slett
  2. Så herlig å lese om omstendighetene rundt fotograferingen. Mens jeg leste kom jeg til å tenke på Den grimme ælling, som det vel heter på dansk. Det var den andungen som viste seg å være en svane det...

    Og fremdeles ser jeg mye spennende i bildene dine. Den svanen som er på vei ut i vannet, som forsiktig, ser det ut for på bildet, utsetter seg for det våte...
    Fint å se svanene som mindre vesener i det større landskapet også.

    Takk for både bilder og tekst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den grimme ælling ja, det var den stygge andungen som viste seg å være en svaneunge. Vet du, nå måtte jeg slå det opp i wikipedia, og der står det følgende:

      http://no.wikipedia.org/wiki/Den_stygge_andungen

      Tusen takk for at du fortsatt liker bildene mine. De neste som kommer er nok litt mer gjennomsnittlige og ikke av svaner:) Det er helt riktig at svanen på vei ut i vannet, akte seg så forsiktig uti.) Tusne takk til deg, gamle ugle.)) med de flotte diktene:)

      Slett
    2. Ser frem til de bildene uansett. Gjennomsnittlige sier du? Er ikke vi mennesker stort sett sånn passe gjennomsnittlige alle sammen da?
      Hyggelig ar du dropper innom diktene mine.

      Slett
    3. Tusen takk, "gamle ugle":) Jo, vi mennesker er nok stort sett sånn passe gjennomsnittlige, sett fra ett perspektiv, eller fra et annet at vi alle er unike:) Men i bunn og grunn har vi alle mye felles, og det er godt å tenke på) Takk for at du er innom, jeg skal nok se mer på diktene dine:) Liker dem! Hilsen kjersti

      Slett