Et dikt av Hans Børli, dikteren som klarer å forbinde det jordnære med det uendelige:
TREET SOM VEKSER OPP-NED
Drømmen er et tresom vekser opp-ned:
Røttene festet i himmelen,
fine rothår suger
sær grokraft
fra moldmørket mellom stjernene,
mens kronen brer ut sine greiner til
en hvileplass for fuglene
i menneskehjertets uendelige rom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar