Velkommen til bloggen min

fredag 4. november 2011

Hvordan trives du med høsten? Refleksjoner og bilder


Høsten har aldri pleid å være min favorittårstid, men jeg har lært å forholde meg til den, ja, til og med å like den. Nå er det blitt november, og det er hele 7 uker til sola snur. Det er mørkt og snart blir det antageligvis riktig kaldt også. Jeg vil aldri moralisere over folk som virkelig sliter på denne tiden. Men jeg har likevel noen tanker i forhold til hvordan man KAN takle væromskiftningene som vi har i dette landet og også hvordan man forholder seg til livet i sin alminnelighet. 




Noen mennesker tror på "tankens kraft", jeg har nok veldig moderat tro på akkurat den, men likevel tror jeg man kan lære seg å akseptere både høsten og andre av livets tilskikkelser. Det er noe med å forholde seg til at sånn er det. Det ER høst i Norge. Jeg tror kanskje ikke på "tankens kraft" i den forstand at jeg tror at dersom man tenker hardt nok, positivt nok, så blir alt bra, men jeg tror at man kan psyke seg selv ned og kanskje også andre hvis man gjentar som et "mantra" at høsten bare er noe man skal kjempe seg igjennom. Slik er det med alt vondt og vanskelig i livet, i alvorlige livskriser er det normalt og faktisk også terapeutisk godt for et menneske å gjenta ting som har skjedd, traumer osv. Jeg tror ikke det er godt for noen å grave seg ned i det mørke: frivillig. Når jeg nevner "frivillig", betyr det at jeg tror vi mennesker har en viss grad av fri vilje, og vi har mulighet til å bruke den til å snu om på tanker og holdninger som gjør at livet blir trist. Unntakene er hvis man sliter med alvorlige depresjoner, alvorlig sorg osv, og i sistnevnte tilfeller kan man ikke noe for at man ikke klarer å se det lyse i livet.



Jeg tror derimot ikke at det hjelper å bruke livet, dvs noen måneder i året, på å klage på mørke, kulde, snø og is. Det hjelper heller ikke å klage på at sommeren ble våtere og mer skyggefull enn man ønsket seg.

Dette er min høyst personlige mening, og vi som kanskje sliter med sykdom og annet eller for å nevne det som virkelig får fram kontrasten i det å "klage på småting" er når man vet at de som bor på Afrikas horn har gjennomgått en enorm sultkatastrofe i mange måneder. Det har vært flom i Pakistan, i Thailand, jordskjelv i Tyrkia, det er borgerkriger, uro, miltiærdiktaturer osv.  Da føles det litt "smått" og nesten irriterende når folk klager på småting som vær, bensinpriser, køer, ja, for noen kan lista bli svært lang.  Ja, kanskje er jeg litt moraliserende likevel, men jeg mener vel egentlig at man får det best ved å forholde seg til tingene slik de faktisk er samtidig med å beholde noen perspektiver her i livet. 






November. Svarte netter. Ruskevær. Vind. Regn. I dag morges kjente jeg et snev av en slags tung høst-følelse. Jeg kjente at jeg måtte ut. Jeg hentet kameraet, stativet, og fant meg et sted blant høstløv der jeg kunne fotografere med mitt makroobjektiv. Det var duskregn, men jeg storkoste meg. Jeg har stor tro på at alle mennesker kan gjøre noe godt ut av en årstid som kanskje ikke er favorittårstiden, men har man et grunnleggende meningsfylt liv, kan man finne gode ting å gjøre gjennom høst- og vinterhalvåret. Ja, det er faktisk omtrent et halvt år til våren. Jeg har ingen tanker om hva andre skal gjøre ut av livet sitt, det må hver og en finne ut. Jeg vet bare at hobbyer, være engasjert, glede seg over alle de gode tingene i livet, gjør at man slett ikke behøver å "dyrke mollklangen i sitt indre", men heller kjenne på det fantastiske livet. Dette får bare bli et lite blogginnlegg om at jeg nyter høsten og livet, og noen flere tanker om dette kan fort bli klisjéaktig. Men jeg vil ikke bruke mitt liv til å klage på høsten, på været, på annet småtteri. 














Jeg bor i et vakkert land, og jeg velger å nyte kontrastene, væromskiftningen, klimaet, snøen, isen, høstløvet. Så er det jo slik at livet handler om så mye mer enn vær og og trivialiteter. Livet handler om å føle kjærlighet, om å nyte alt det vakre i livet som poesien, musikken, blomstene, familien, vennene, barnelatter, humoren, muligheten til å lære noe nytt og evnen til å kunne det. 






Vel, ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt fin uke, en god helg og en vidunderlig høst! Livet må nytes!! 



Og en virkelig vakker klisjé er: LA VITA E BELLA!



21 kommentarer:

  1. Så dyktig du er blitt! Bildene er fantastiske!!!
    Høsten er en fin tid... Når frosten kommer, blir det andre flotte motiver. Blader med rimfrost, istapper osv.... DU vil se det :-)

    SvarSlett
  2. elsker dine billeder hav en dejlig weekend

    SvarSlett
  3. kooooser meg med høstbildene dine, Kjersti, tusen takk!! Jeg liker høsten for den har "mine" farver. Skulle gjerne gå turer men kreftene er så begrenset f.t.
    Du skal få høre hvordan det går med Rituximab. Er forkjølet f.t. så jeg håper jeg er bra nok til den 15.11. for jeg blir bare verre og verre med rev....
    Ønsker deg en fin helg og håper du tar flere bilder ;-)

    SvarSlett
  4. ops...her gikk det fort i svingene ;-)

    skal ikke være SÅ anonym nei ;-) men du skjønte vel....

    Klem fra Annette

    SvarSlett
  5. Jeg synes det er litt kjipt når folk klager over været og tiden som er, med tanke på at for hver dag som går har vi en mindre dag igjen i livet vårt.

    Likevel tenker jeg at det må være "lov" å si at en ikke trives når en ikke gjør det.

    Ønsker deg en god helg!

    SvarSlett
  6. Hei Gudveig, så flotte ord om bildene mine da, tusen takk, det setter jeg stor pris på. Så fint at du minner meg på at det blir fine motiver når frosten kommer også. Blader med rimfrost og istapper, jaaah...det høres supert ut. Kan glede meg til frosten jeg nå da, hihi:))) Så bra!

    Kjære Annette, tusen takk, og så koselig at du liker bildene mine, at du koser deg med dem. Høstfargene er nydelige. Vet du sliter med kreftene, jeg får heller ikke gått tur, jeg sleper meg ut på en stol der jeg sitter og fotograferer. Jeg er veldig spent på hvordan rituximab vil virke på deg, jeg krysser fingrene alt jeg kan for at du skal bli bedre!! STOOR klem fra Kjersti

    SvarSlett
  7. Hei melivetpaaslep.) jeg er så enig med deg at for hver dag som går så blir livet litt kortere, og at vi derfor bare MÅ prøve å fokusere på de gode tingene. Selv reagerer jeg mest på folk som alltid skal spre misnøyen sin, for alle må få føle det de føler, og mene det de vil, men jeg kjenner folk som liksom skal gni inn det negative i alle sammenhenger, og det ER virkelig en frustrasjon. Da har jeg begynt å stikke av. Jeg har vært alvorlig syk i over 20 år, og det er veldig enkelt å se det triste, men fordi jeg har mistet så mye liv og tid, mulighet til å få barn, falt ut av arbeidsliv og mye mer, er det rett og slett livsnødvendig for meg å se de gode tingene, som en livsstrategi som funker for meg. Jeg prøver å nyte "min friske tid", de timene, de stundene jeg føler jeg har energi, da bare kjenner jeg at livet er fantastisk!

    Og det er klart lov å si at en mistrives.))) Ha en så god helg som mulig:)) Kjersti

    SvarSlett
  8. Et flott innlegg med mange vakre bilder. Well done.

    Fortsatt god helg fra en tidligere klassekamerat.

    SvarSlett
  9. Ja du, jag kunde inte ha sagt det bättre själv...mycket klokt och insiktsfullt skrivet! Känner att extra ord blir överflödiga, så jag konstaterar rätt och slätt...instämmer!
    En eloge även för dina sköna, vackra bilder som så väl illustrerar höstens olika ansikten!
    Jag önskar dig, en fin helg och tillika höst!
    Ha det!

    SvarSlett
  10. Fotokarusellen, nå ble jeg nysgjerrig, si det da vel, hvilken klasse? Tusen takk, forresten, for gode ord om innlegg og bilder. Jeg har tittet på bildene dine, og du er jo en fantastisk fotograf. Ukente klassekamerat? Beste hilsen, Kjersti

    KJære Gertie, tusen takk for så fine ord om det jeg har skrevet. Det er alltid godt når noen istemmer. Tusen takk for kompliment om bildene mine også:) Ønsker deg også en fortsatt fin helg:)) Jeg skal nok titte på bloggen din.) Hilsen Kjersti

    SvarSlett
  11. Titt på innlegget mitt fra 22.5.2011 og initialene mine kan også skrives på denne måten: X

    Veldig moro å oppdage at du også er i denne verden. Som du ser, ikke like erfaren, men prøver så godt jeg kan med bildene mine.

    Sikkert morgen når du leser dette - god morgen Kjersti.

    SvarSlett
  12. Haha, ikke har jeg lagt meg, og bildet var artig, men ingen signatur.) Du tar jo helt supre bilder:) Antar du har lagt deg, så det er jeg som skal ønske god morgen:) mister X:) (jeg må bruke elimineringsmetoden), og jeg husker at det var en som sa han bodde i Drammen:) Men jeg tør ikke gjette:)

    SvarSlett
  13. Dette var artig, T:) Nå fant jeg navnet ditt i Drammen, googlet deg, og fant et picasaalbum på navnet ditt, så det så, haha, og vet du? At på bildene fra den festen, de bildene jeg tok, så så du ikke mot meg en eneste gang.)) SNUFS!

    SvarSlett
  14. Hej Kjersti!
    Du har så rätt i allt du skriver så bra om här och jag håller verkligen med dig! Var ju själv lite inne på samma spår i mitt höstinlägg för någon dag sedan!
    Visst är det en grå tid vi har framför oss, men det hjälper inte att gnälla över det varenda dag och önska sig bort!
    Vi kallar de för energi-tjuvar, de som gör allt för att få uppmärksamhet på ett negativt sätt och riktigt suger ur energin från en, så man själv blir lika eländigt trött och gnällig till sist.

    Tur vi har våra kameror, för med dem blir livet aldrig tråkigt!

    Och du har tagit helt fantastiskt vackra höstbilder, Kjersti! Gillar dem allihop!
    Stor kram
    Pia

    SvarSlett
  15. Hei Kjersti, takk for alle hyggelige kommentarer. Det varmer. Veldig hektisk i dag, bruker derfor tiden til å skrive litt. Gleder meg til å titte nærmere på bloggen din senere - kommer tilbake.

    Ikke snufs. Jeg snur meg altid vekk hvis det er et kamera i nærheten.
    Glad du skjønte hvem jeg var - prøv å tenke utenfor boblen neste gang. X er ukjent, men også et tall.

    Håper du har en fin søndag og jeg gleder meg til å lese og se.

    En stor klem fra X.

    SvarSlett
  16. hallo igjen Pia, jeg har ikke rukket å være på bloggen din, skal lese om din innfallsvinkel til høsten også:) Jeg er veldig enig med deg i det nyttesløse i å ønske seg bort, og det kan jo være fine dager selv om de er grå og mørke. Da må man ikke se for mye ut på været, men kose seg innendørs, tenker jeg. Jeg er SÅ enig med deg i begrepet "energityver", og det er dem jeg tenker på, men av og til blir man "fanget" av folk, som uten å vite det, rapper energien din. Man lærer gjennom livet hvor viktig det er å fokusere på det som er bra, og finne mennesker som får en til å føle gode ting. Men selvsagt kan livet være vanskelig for alle, og man kan jo ikke bare overse de tingene. Det er en balansegang der som i alt annet.) Balanse er et fint ord. Og med kamera blir livet så mye bedre. En venninne av meg som dro meg litt inn i fotoverdenen, det setter jeg sånn pris på. SÅ koselig at du liker høstbildene mine, tusen takk, Pia, nå skal jeg snart inn på bloggen din igjen:) Ha en nydelig høstuke:) klem fra Kjersti

    SvarSlett
  17. Hallo mister X, skal si jeg var treg denne gangen. Jeg tenkte jo, x er romertallet for ti, og så stoppet det opp, til i dag..haha..."luringen"...men jeg fant løsningen:) Du er jo kjempeflink til å ta bilder, jeg har bladd igjennnom store deler av bloggen din, som du sikkert forsto. Jeg har hatt en fantastisk søndag, og håper du har det samme.) Gleder meg til mer bilder fra fra deg også, STOOR klem:) fra Kjersti

    SvarSlett
  18. Hej igen Kjersti! :)
    Tittar in här igen och säger stort tack för dina fina kommentarer! Blir så glad! :)

    Jag hade ju inte gått in så djupt på detta ämnet, som du, men jag tänkte desto mer! Har sådana människor runt mig, som gnäller om samma saker om och om igen! Och det hjälper inte att jag alltid är den som försöker peppa och muntra upp! Så nu börjar jag faktiskt bli trött på det!

    Tur man kan vandra runt i bloggar och titta på vackra bilder! Tack för det, Kjersti!
    Kram Pia

    SvarSlett
  19. Hei igjen kjære Pia.) Jeg sier bare det jeg mener, bildene dine var stemningsfulle, og svanen i gull, nydelig. Så bra jeg fikk i gang tankene dine. Dette er ting jeg har tenkt på i mange år, og jeg har ikke folk rundt meg som er så negative, tror de har blitt borte:) Og det kan være like greit. Du skal absolutt ikke bruke DIN energi på å gjøre så andre føler seg ok. Noen ganger må man tenke at nok er nok, og heller fokusere på det som er godt for en selv, og du som er et så positivt menneske, du skal nyte livet. Visst er det fint å være snill, men man skal ikke strekke seg FOR langt eller at det går på bekostning av en selv. Ja, nydelig å bla i blogger og nyte synet av vakre bilder.))) Tusen takk til deg også, Pia.) Klem fra Kjersti

    SvarSlett
  20. Fantastiske haustbilde, Kjersti. Fekk lyst til å sy ein haustquilt med alle dei nydelege fargane. :-)

    Vi har ofte store forventningar til våren og sommaren, men når hausten kjem er dei ikkje like høge lenger. Vi veit av erfaring at det blir ofte mykje grått og vått. Kvar fin dag blir derfor som ei perle som vi gler oss over desto meir.
    Bilda dine viser at ein treng ikkje det vi vanlegvis kallar ein fin haustdag for å få nydeleg haustbilde. Sat og tenkte at haustblada er som solskin som er lagra frå sommaren som var, så vi kan gle oss over det ein gong til :-)

    SvarSlett
  21. Tusen takk, kameleonquilt! Så hyggelig at du lar deg inspirere av høstfargene.. De er vakre og kan passe i en quilt. Vet du, at det er svært klokt det du skriver om forventninger til vår og sommer, og at det er en lettelse i en årstid "uten forventninger". Fantastisk vinkling, akkurat sånn jeg liker, at solfylt novemberdag blir en dag av gull, en perle, JAA.)) Og bildene mine , stemmer, tatt i skikkelig ruskevær, manglet bare vinden da, og det var godt at den holdt seg unna, makro trives ikke med vind:) Høstbladene er virkelig som solskinn! Lagret fra sommeren, og nå skal naturen bare hvile litt før den byr på alt det grønne, knoppene, nye livet....alt må ha en hvilepause.

    TUSEN TAKK FOR VAKKERT INNSPILL, akkurat slikt som jeg vil gjemme på både i blogg og inni meg!.))))))) Hilsen Kjersti

    SvarSlett