onsdag 23. mai 2012

Bildet mitt er blitt coverbilde på internasjonal fotogruppe, TUSEN TAKK ALLE SAMMEN, dette er morsomst så langt!

Det er jo bare å glede seg over hva man selv får til så lenge man også gleder seg over hva andre får til. Det tror jeg at jeg gjør. Og det som er stort for meg, er kanskje betydningsløst for en annen. Men hva gjør vel det? Jeg er blitt en lidenskapelig hobbyfotograf, og nå har altså dette måkebildet kommet på en internasjonal fotogruppe med over 5000 med tilknytning til gruppa, og over 1000 aktive medlemmer.

Det har blitt coverfoto. Det er en stor ære altså. Bildet som viser forsiden til selve fotogruppa. Tidligere har jeg jo hatt veggbilder, og blitt vist på veggen. Dette er både coverfoto og veggbilde. Det er bare SÅ kult.

Gruppa heter "Newer 111 Color Photo of the Day", og jeg vil påstå at det legges ut en god del bilder av høy kvalitet.

Som langtidssyk betyr det selvsagt ekstra mye å få slik oppmerksomhet. Jeg har store helseproblemer og er falt ut av arbeidslivet for lenge siden. Fotohobby kan anbefales til de som er bevegelseshemmet. Man kan ta bilder sittende. Det er bare å ha med seg en liten stol. Problemet er selvsagt at man ikke kommer til overalt. Men det er mye man KAN få tatt bilder av, og det er en enorm glede i å fotografere.

Nå får jeg jo masse oppbacking fra folk rundt meg. Det betyr en masse. Jeg kan takke min pappa, Stian, Sigmund, fastlegen min, Nina, Morten M, Mathilde, Grethe, Cathrine, Mona, Åshild, Gro, Elisabeth, Pia, Lotta, Bjørg, Annette i Tyskland, dere som legger igjen oppmuntrende og varme kommentarer i bloggen min, til facebookvenner som gir meg flott respons. Dette gir stimulans og lyst til å fortsette!!

Jeg sier bare: TUSEN TAKK!!

tirsdag 22. mai 2012

En smakebit på historien om en klossete måke og så flere gåsunger

Det hadde seg sånn at det var både kjærlighet og sex i lufta ved Østensjøvannet. Bildet ovenfor er jeg stolt av. Noen sier det handler om å være på rett sted til rett tid for å ta gode bilder. Nå skal det sies at mannen min ikke engang la merke til hva som skjedde blant måkenes flørting før jeg hvisket intenst: "SE"! Foto handler om talent, om masse tålmodighet, godt utstyr og selvsagt litt flaks iblant.

Disse to måkene har jeg tatt en hel serie av som jeg skal legge ut etter hvert. Måtte bare blogge denne og samtidig fortelle at hunnen var så villig og lysten, men hannen visste altså ikke hvilken vei han skulle være for at det skulle bli barn av det. Hunnmåka ble så utålmodig at hun bet i ren frustrasjon over den klossete hannmåken. Det var rett og slett dyreunderholdning på det beste. Måkebildet over er tatt med en langtele. Brennvidden her er 500 mm, f-nummer er 6.3 og lukkertiden er 1/320 sekund.

Denne gangen fikk jeg pent vær og solnedgang. De to bildene under her er tatt med en kortere tele som er lyssterk og kjempebra. Så kan du som er interessert, sammenligne det over med de to under når det gjelder skarphet osv. Begge disse under her er tatt på henholdsvis 190 mm brennvidde, og 85 mm brennvidde, med stor blender og kort lukker. Som dere kan se her er lyset vakkert:

Her la jeg kameraet på bakken for å få denne vinkelen.

Her går den stolte familien! Så nydelige!!

Ha en flott dag til deg som er innom bloggen min.

søndag 20. mai 2012

Mitt livs første opplevelse-rørende og fantastisk!

Ja, som overskriften sier så er det altså min første opplevelse, og det kan altså skje at man opplever noe for første gang også når man har fylt både 40 og 50! Det helt utrolige er jo at jeg har bodd ved Østensjøvannet i mange år, og jeg har aldri sett en GÅSUNGE! Ja, for jeg har nemlig sett en andunge for første gang i mitt liv. Er ikke det fantastisk? Og rørende? Ja, hvorfor? Jo, fordi det er det gryende, vakre livet som både minner oss på det nye livet og på at det er VÅR!! Selv min kjære Sigmund har gått glipp av å se en baby-gås, og han utbrøt: "Nå skjønner jeg hvorfor man kaller blomstene (er det blomster?, hm) på trærne for gåsunger. Ja, det er jo den fluffy substansen, kan man si, som er felles for en gåsunge som har blitt klekket ut av et egg og den som vokser ut av en knopp fra treet (sånn kan det også sies). For min del må det nå slås fast at jeg har levd mange år uten å legge merke til de vesentlige ting i livet. Er det alderen som har fått meg til å våkne? Livserfaringene? Begge deler, tenker jeg. Nå skal jeg ikke skrive meg bort i tilfelle noen kanskje har lyst til å se flere bilder!
Men ikke nok med at jeg så gåsunger for første gang, men jeg så også både toppdykker og kvinand-hann for første gang!!

Er ikke disse helt skjønne?

Fotoutstyr og regnvær er en dårlig kombinasjon. Ja, det regnet masse. Og bildene av gåsungene ble tatt med 500 mm brennvidde, lang lukkertid, høy ISO, og stor blender. Altså den verste kombinasjonen av innstillinger for å ta et bra bilde. Jeg måtte sitte (ja, jeg sitter pga knær mm, helt uinteressant forresten!) under en bro for å ta disse så jeg ikke skulle regne helt bort. Er de ikke nydelige? De er babyer av canadagås, og her kommer det stolte foreldreparet også:

Stolt mamma.

"smeeelt"

Og her er toppdykkeren:

Hvorfor er det så stas å få tatt bilde av en toppdykker? Jo, for den er vanskelig å oppdage. Hittil har jeg forstått at det bare er de sprekeste fuglefotografer som kan åle seg inn blant siv og gjørmeunderlag som kan få tatt bildet av denne. Hehe, og der satt jeg, og så kom den altså, i det stille regnet, folketomt, og jeg kastet meg på avtrykkeren og knipset, og jeg rakk det bare så vidt, for plutselig var den inni sivet. Idet jeg hadde lyst til å gå uti vannet kom jeg til å tenke på den ivrige Knut Jørgen Røed Ødegaard, den kjente norske astronomen hvis iver omtrent ingen kan måle seg med. Ikke jeg heller kan det. Men jeg er ganske ivrig, selv i plaskende regnvær!

Her ser vi at toppdykkeren forsvinner i sivet, men nå har jeg tro på å se den igjen. Det gjelder å besøke Østensjøvannet når det ikke er for mange folk der:

Og så er det kvinanda, da!

Kvinand-hann. Kul vel?

Kvinand-hann

Jeg fikk også tatt bilder av noen måker, og et artig et når Sigmund håndmater en svane:

Så er det noen måkebilder:

Ble fornøyd med dette bildet.

Og dette også:

Og en canadagåsunge til:

Det fyker litt fjær også rundt alt fuglelivet.

Ønsker deg en nydelig søndag!

lørdag 19. mai 2012

en av de vakreste kjærlighetssangene

fredag 18. mai 2012

Fantastiske 17. mai, 2012

I dag blir det første bildet av meg, rett og slett fordi jeg er så lykkelig på dager med feiringer. Det syns nok på bildet. Det var ingen stor feiring. Jeg holdt meg i mitt hus, men hadde besøk av min kjære far. Sola kom også. Jeg leide videokamera sammen med en bekjent for mange år siden, dvs fra 2001. Opptakene inneholdt blant annet opptak av moren min som døde for 3 år siden. For noen uker siden gikk jeg til Japan foto og fikk overført filmene fra små spolebånd til cd'er. Og i dag satt vi og så på både bursdags- og julefeiringer og vennesammenkomster.
Spesielt fint å se fra familieselskaper med moren min da, og det tror jeg pappa syns var fint også.

Tatt fra balkongen min

Bildene er her tatt med et nytt kamera jeg har kjøpt meg. Et hybridkamera som er et speilløst kamera med mange finesser. Det veier 220 gram og er hovedårsaken til at jeg kjøpte meg det. Noen ganger er det for tungt å ta med seg en speilrefleks, og har man problemer med ledd er det også fint med et lett kamera. Jeg har ikke tenkt å legge speilrefleksen på hylla, bokstavelig talt, men hvert til sitt bruk.

Sprek pappa som blir 80 år i juli!

Sigmund

Pappa

Ønsker deg som er innom bloggen min en nydelig helg!

søndag 13. mai 2012

En hyggelig lørdagskveld

Lars og meg

Vi hadde en koselig lørdagskveld her. Gode venner er noe man må ta vare på. Vi har kjent hverandre i over 30 år. Det er ikke verst!!

Sigmund

Helge

Lars og Helge

Ønsker deg som er innom bloggen min en fin uke. Skal si det regner på østlandet. Vi får håpe på solgløtt på 17 mai:)

torsdag 10. mai 2012

En koselig familielunsj

Stian, norwitchterrieren Fiona og pappa

Vi var på lunsj hos min kjære pappa. Han hadde virkelig gjort i stand med masse god mat, dekket vakkert bord med stearinlys. Ikke verst for en mann på snart 80 å gjøre det så fint. Det var en gyllen stund med prat og kos. Det var min nevø Stian, hunden Fiona og jeg som var på besøk.