Velkommen til bloggen min

tirsdag 27. september 2011

Stein Mehren, Olav H Hauge og flere høstbilder


"Indian summer" kaller man været her på østlandet nå. Det er bare så mildt, deilig høst. Sol er det også. Det er bare å suge til seg alt det gode. Helgen gikk med til et lite besøk hos min venninne og hennes to katter, som avbildet i forrige innlegg, og en tur til Maridalen. Etter det gikk energien min i null. Nå har jeg hvilt ut, og tenker hver gang at jeg må porsjonere ut kreftene. Ikke at jeg har brukt så mye, men har så få. Et par timer, noen få skritt, og så er det rett ut i hvilemodus. 
Men jeg har da tatt noen bilder. 


Det er noe fredfullt over høstfargede enger som bader i varmt lys

Og så er det bare tre mil fra Oslo, og da er man på "landet". Jeg er så glad for at jeg i en del av livet lever et annet sted enn i storbyen

Mørket faller fort på nå i slutten av september, men samtidig er det nå de vakre himmelhvelvingene er å se



Mona og Marco

Jeg legger ved to dikt, ett av Stein Mehren og ett av Olav H. Hauge. De omhandler høsten, svært vakre begge to: 



FORLATT SOMMERHAV
 
Som en terskel mellom to verdener
stranden i september. Plogskjær av høst
viser hvor sommergjestene dro sine båter opp
og snudde dem, som skjøre himmel-skall
Ventet de at verden skulle vende opp ned
At havets segl skulle springe
 
Tidlig morgen, i et annet hav
der søvnen seiler dagklare himmeldyp
i sitt løvverk av reflekser. Fire dimensjoner
blander seg i ett gjennomstrålt øyeblikk
 
Stjernene forsvinner, fjerne som stemmer
fra avlåste, levende, himmel-drukne rom
i tomme sommerhus. Eller som drømmer
som kantrer idet de når vårt speil av søvn
 
Dette er septembers hav, et sug av dyp
som jorden seiler sine netter inn i
Og som solen hver morgen pløyer
med en røk av sjøfugl etter seg
 
På stranden i september, Bakbundet
til tiden, stiger vi ned til fortiden
for å se ned i en fremtid. Alt er speil
og atter speil. Og like fjernt og nært
Hvor mye tid, hvor mange reiser bort
Og hvor mye himmel kan øyeblikket romme
 
                          - Stein Mehren




TID Å HAUSTA INN

Desse milde soldagane i september.
Tid å hausta inn. Enno er det tuvor
med tytebær i skogen, njupone rodnar
langs steingardane, netene losnar
og svarte klasar av bjørnebær skin i kjerri.
trasti leitar etter dei siste vinbæri,
og kvefsen syg ut dei siste plomone.
I kveldingi set eg stigen burt og hengjer
laupen frå meg i skuret. Skrinne bredar
har alt ei tunn breidsle av nysnø.
Etter eg er lagd, høyrer eg dunk av brislingfiskarane,
dei gjeng ut. All natti veit eg dei glid
med sterke ljoskastarar og leitar yver fjorden.
  

                 Olav H. Hauge, frå samlinga "Spør vinden", 1971



4 kommentarer:

  1. Nydelige høstbilder! Jeg elsker virkelig høstfargene. :-)

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Cath:) Jeg elsker også fargene:) Kan man la være, tenker jeg.

    SvarSlett
  3. Nydelige høstbilder og fine dikt!

    SvarSlett