Hurtigruta synker og politiets gummibåt får motorstopp på vei til Utøya, ja man gjør seg noen tanker....

Nei, jeg mener ikke å kritisere noen. Dette er to saker som ikke har noe felles foruten at de har falt innenfor et tidsrom på to måneder, og at det er to tragedier der vi ser at fagfolk ikke strekker til.

Jeg ser på TV i dag, og nå er det over 20 grader krenging på hurtigruta "Nordlys", veldig trist å se. Ikke mange ukene siden vi, det norske folk, så timesvis med vakre scenarioer der hurtigruta snodde seg langsmed norskekysten. Jeg bare forstår ikke hvordan båten kan synke ved kai. Nå har det kommet noen nederlendere som skal hjelpe med lensingen. Får håpe de får rettet den opp eller stoppet krengingen, det er jo fare for at det skal lekke ut drivstoff også, og nå har de hatt ETT døgn på å redde skipet.

Jeg syns vi virker litt hjelpeløse her i Norge, det er jo rart så rikt som landet vårt er. Nå sitter en ekspert og sier at man lærer om sikkerhet langsomt, og at denne tragedien med hurtigruta skal gi læring, men man burde da vite litt mer i forkant hva man skal gjøre hvis noe sånt som en brann skjer. Det er virkelig dyr lærdom når liv går tapt. Hadde det skjedd i åpent farvann i dårligere vær, så hadde det virkelig gått ille, ble det sagt.

Enda verre var det når politiet skulle ta Anders Behring Breivik, det var til å grine av å se politimennene i en overfylt gummibåt som tok inn vann. I etterkant sa de: "vi fikk problemer med motoren"; det betyr motorstopp. Det var campingfolket ved Utøya som hjalp politiet ved å stille sine båter til rådighet. Campingfolket hjalp både politiet og ungdommene.

Det er klart at alle gjør så godt de kan, men det er manglende ressurser når politiets helikopter ikke var tilgjengelig. Og det er jo manglende ressurser når vi trenger hjelp fra Nederland for å unngå at skipet synker.

Vel, akkurat nå er det hurtigruta det dreier seg om, to tragedier som overhodet ikke kan sammenlignes, men fellesnevneren er en "norsk klossethet" som jeg mener vi burde bli kvitt.
Jeg skjønner at det er svært krevende arbeid med alvorlige redningsaksjoner, men likevel føler jeg for å blogge min frustrasjon over at det virker som det er en tafatthet eller for mye nøling før man virkelig skjønner alvoret.

I et rikt land med masse fagutdannete folk skulle forholdene ligge til rette for å klare redningsaksjoner av ypperste kvalitet.
Det er sånn jeg ser det, men som sagt: Jeg er ikke i posisjon til å plassere noen skyld, jeg er bare lei meg for at det skjer ulykker der jeg skulle tro det var mulig å hjelpe mer enn det som finner sted.

Iallfall håper jeg at det som har skjedd av tragedier og ulykker og katastrofer fører til at man i fremtiden står bedre rustet, og i mye større grad klarer å tenke preventivt slik at forholdene ligger bedre til rette hvis det skulle skje lignende, og at man satser mer på menneskelige ressurser, teknisk utstyr der også kommunikasjonsutstyret er topp og virker.