Velkommen til bloggen min

søndag 3. august 2014

Sensommer, bøker, foto, mann og hund, politikk, botox og stillhet

Det kjennes godt at vi er inne i siste fase av sommeren. Stillheten har senket seg her i min lille hytteverden i Stavern. Det er fortsatt liv på hyttene omkring, men det kjennes fredeligere. Det blir fortere mørkere, det lysner senere på morgenen. Likevel er det varmt i lufta, og jeg hører gresshoppene som er ekstra ivrige i augustmåned.

Jeg har akkurat lest ferdig enda en bok som heter "og så kom du", en nydelig bok som jeg varmt kan anbefale. Det er en debutroman av Kathleen MacMahon. Stillferdig og inderlig bok om temaet som er uuttømmelig: Kjærligheten.

Jeg fotograferer, og legger inn noen bilder fra en liten biltur der jeg plutselig ble interessert i Langang-brua og jernbanebrua og en annen bru. Alt skyldes at jeg er gift med en sivilingeniør som er spesielt interessert i bruer. Det har smittet etter 27 års samliv, ja, så lenge har vi vært sammen, og apropos det. 30. juli hadde vi vært gift i 10 år, og flagget vaiet. Noen lurer på hvorfor vi har vært sammen i 27, bodd sammen i 27 og vært forlovet i 17 og gift i 10 år. Det skyldes sykdom at forlovelsen ble så lang. Min sykdom. Vi feiret bryllupsdagen på indisk restaurant.  Og for 10 år siden hadde vi et lite og vakkert bryllup her på hytta i Stavern.

Tilbake til foto: Ja, det er mange motiver som jeg ikke lenger tiltrekkes av, det er fordi jeg føler at alt er tatt bilder av. Landskap og mer trivielle ting. Du som leser og ikke vet mye om foto, det gjør ikke jeg heller. Men jeg har forstått at det dreier seg om å "fange lyset" (spennende lyssetting av motiver enten med utendørs lys eller lamper inne eller ute), om linjer, mønstre, refleksjoner, lys og skygge. Det handler om å ta bilder av noe trivielt og få det til å se spennende ut, altså andre vinkler. Siden man som regel beveger seg i bil PÅ bruer, har jeg tatt bilder av noen der jeg har stått under brua, og som ligger lenger ned på siden. Og også noen landskapsbilder, dessuten kom plutselig toget, og da måtte jeg ta noen bilder av det også. Bildene er tatt i både Vestfold og Telemark, jeg er ikke sikker på hva som ligger hvor.

Hunden min, Sara, er i fin form, hun trener agility, og i går måtte jeg filme henne sammen med Sigmund under trening.

Selv om livet mitt fra bloggens og faceboksida ser riktig lyst ut, så må man vite at folk bretter ikke ut livet sitt i slike fora uten å ha noen grenser. Det er mye som ligger på meg og tynger. Jeg har ting å tenke på slik de fleste har, og jeg sliter med smerter og utmattelse. Det vet de som kjenner meg fra før av, ingen grunn til å utbrodere.

Hvordan kan jeg ta bilder når jeg er syk? Fordi jeg har en som bærer for meg, en stolsekk og noen ting til som hjelper meg. Jeg spretter ikke rundt blant fjell og stormer ikke fram på skogsstien. Jeg beveger meg langsomt, slepende, og bruker mye energi på å få festet noen fotomotiver til linsa.

Sensommeren, augustmåned, har jeg beskrevet i flere år her på bloggen, og min oppfatning av den endrer seg aldri. Det er kanskje den vakreste perioden på sommeren, men også den med melankolske over- og undertoner. For meg er det måneden med tid for ettertanke. Det er mye som opptar meg.

Man slutter aldri å være trist over uskyldige liv som må bøte eller ofres på en konflikt i Midtøsten. Så døde Nini Stoltenberg, kroppen hennes tålte ikke mer. Jeg hørte på et intervju med Thorvald og Jens Stoltenberg.  De snakket om mye mer enn sorgen over tapet av datter og lillesøster.

Thorvald Stoltenberg ble spurt om hva han syns om tiggingen i Oslo, og han svarte så jeg ble helt rørt. Han skjønte ikke at folk kunne henge seg opp i "noe så smått". Han sa det jeg har tenkt, at slik vi har det i Norge, så godt, og så klarer vi ikke å se at noen sitter på gata i lut fattigdom og tigger om få slanter. Er vi virkelig så smålige? T Stoltenberg sa at han gikk forbi den samme tiggeren hver gang, og han ga bort noen mynter, og sa: "antagelig betyr denne handlingen mer for meg enn for hun som får disse småpengene". Raus mann!

Livet handler om helt andre ting enn å legalisere segway, øke fartsgrensene, bygge nye veier, få bort bompengene, tiggeforbud og lakrispiper, få vin i butikkene for å nevne noe. Det er vel liten tvil om at Frp er det siste partiet jeg vil stemme på, og jeg syns ikke den nåværende regjeringen har mye å ta æren for av noe som helst. Nå skal det sies at det er mange fine høyrefolk i dette sammensuriumet av en regjering. Det som overrasker meg mest med den nye regjeringen er at den virker så profilløs og tannløs til tross for mange sterke personligheter.

Å bruke begrepet "den nye regjeringen" er nå litt feil. Den har jo sittet snart i ett år.
Det er uansett tre år til nesten valg, og vi får håpe det ikke blir gjort for mye som kan ødelegge landets økonomi. Ja, den største overraskelsen er jo at uføretrygdede og folk med dårlig økonomi ikke skjønner sitt eget beste, og stemmer på Frp. Det høres så bra ut å slippe avgifter, at ting "skal gå over statsbudsjettet", men ingen tanker i hodet på hvor man skal ta pengene fra for f.eks å finanisere disse menneskenes uføretrygd, og videre sykehusene, sykehjemmene og skolene våre. For hvem er "staten", jo, det er de som betaler skatt til den norske stat. Jeg tror vi skal være glade for bompengene, avgifter på røyk og bensin og biler. Det er alltid slik at noen ordninger blir urettferdig for noen, og slik vil det alltid være. Men for det store flertallet trenger staten Norge å få inn penger for å finanisere en velferdsstad. Det meste vil gå inn over skatteseddelen, og det er slett ikke de rikeste som betaler mest skatt hvis noen skulle tro det. Det er ikke Frp og høyre som vil i god Bør Børsons ånd ta fra de rike og gi til de fattige. I tillegg til skattene trenger vi også å få innteker fra andre kilder. Derfor har vi i Norge et avgiftssystem. Alle inntekter skal sikre menneskers rettigheter til de tingene jeg nevnte over som skoler, sykehus, sykehjem, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd og alderstrygd. Inntekter til staten muliggjør at folk i vårt land kan gå av med f.eks AFP-pensjon (avtalefestet pensjon) for de mellom 62 og 67 år.

Mange lever i den villfarelse å tro at pengene kan skaffes bare ved å bore etter mer olje, og slik er det ikke, dessuten trenger vi å tenke på fremtidige generasjoner som også skal ha noe å leve av. Det er heldigvis stortingsflertall for å bevare oljefondet.  Økonomi er en komplisert ting, iallfall for meg, men jeg ønsker et rettferdig samfunn, jeg ønsker et Norge som tar vare på alle. Jeg mener også at vi i tillegg til å ta vare på "våre egne" også har råd til å gi U-hjelp. Noen tror at det er en motsetning mellom å hjelpe "våre egne" og å hjelpe de som lider i andre land. Norsk bistand har min fulle støtte. Dyrevern er også svært viktig for meg. Det foregår mishandling av dyr, noen blir drept på bestialsk måte. Det er ikke mange dager siden en liten hundevalp hadde blitt druknet. Folk setter fra seg katten sin et eller annet sted og drar på ferie. Slikt som dette må ikke fortsette. Jeg vet ikke hvilket parti som har vilje til å gjennomføre bedre ivaretakelse av dyra våre. Frp snakker om dyrepoliti, men jeg er ikke så naiv at jeg tror at det partiet vil være foregangsfolk for et aktivt dyrevern.  Kanskje miljøpartiet det grønne vil kunne yte mest for å ta vare på dyra våre.

Jeg har kommet i en fase i livet der jeg har begynt å kjenne og tenke på aldringen. Det er slik at vi blir forberedt på å bli ungdom, voksne, på tiden vi kan få barn og mye mer. Men ingen forbereder oss på livet etter 50. Det har jeg lyst til å skrive eget blogginnlegg om senere en gang om jeg tør!  Jeg kan kun skrive på vegne av kvinner, og det er mye vi gjennomgår etter 50 som iallfall ikke jeg visste om. Ja, jeg har fått et lite virkelighetssjokk, og føler at kvinner over 50 er en forsømt gruppe. Eneste jeg ser er av og til reklame for noe naturmedisin som skal "redusere plagene i overgangsalderen", noe med "har du nattesvette, er sliten"..osv...så er ..ja, og så er det noe som heter "EVELLE", en slags "vindundermedisin som skal fjerne rynker på INNSIDEN, hvordan skal det gå til?  Og hvem har sagt at det er usunt å ha rynker når man blir eldre? Det er naturlig. Men slike naturlegemidler har liten vitenskapelig dokumentasjon, så de baserer seg på noe syltynne greier som vanligvis betegnes som "tro". Å tro på ting kan i seg selv ha en liten effekt, men antagelig må aldring få gå sin gang om man ikke går mer drastisk til verks med plastiske operasjoner, botox osv. Jeg har full respekt for at folk velger slike løsninger altså, men jeg tror vi trenger noen som står fram og fronter et syn der kvinnen er vakker i alle aldre uavhengig av kunstig hjelp for å se yngre ut. Skjønnhetsidealet har jo tatt helt av i vårt samfunn. Det er jo svært unge jenter som vil ha botox og generelt "pynte" på ting. Trist.

Det beste med livet mitt akkurat nå er at jeg har det fredelig og godt. Jeg har funnet ut at å fare litt stille fram er veldig bra. Å tie er heller ikke verst. Jeg håper jeg har blitt klokere med årene.

Så alt i alt kan jeg si at i sommerens siste fase har jeg funnet tid for mye ettertanke. Jeg har også mye tanker om vennskap, om gjensidighet i relasjoner og viktigheten av at forhold bygges på likevekt og tillit. Det er jo slik at mye har man tenkt på i mange år, men så utvides dybden og innsikten i de tanker man allerede har tenkt på en stund.

Vel, dette var et lite blogginnlegg en tidlig søndagsmorgen første uka i august. Og her følger noen bilder av bruer og landskap:




 Utsikt over Langangen

 Sara er med


Dette er forskaling til støping av tunnellportal. Tunnelen sto litt lenger bort. Jeg måtte gå forbi sånn forbudtskilt for å komme meg inn der: 






Dette er tatt med utstikt over Farrisvannet


Tusen takk til deg som er innom bloggen min!  Håper du skal gjøre noe fint resten av sommeren!!


6 kommentarer:

  1. Hei Kjersti, en liten hilsen og stor klem fra meg. Jeg følger med men er dårlig med å kommentere.
    Er glad for tanker og betraktninger, bildene dine gjør meg godt! Så tusen hjertelig takk!!
    Håper virkelig det går "bra med deg etter omstendighetene" (noe så dumt å si;-) ) du er utrolig heldig som kan oppleve så mye tross alle begrensningene (men det vet du selv)
    Her går det...ja hvordan går det??..vet ikke hva jeg skal si..... er sliten, trett. dritlei smerter og ellers veldig stille av meg. Har hatt det verre, men også bedre;-)
    Sommeren her var altfor varm, innimellom med kalde, våte perioder som sliter enda mer på meg.
    Skal til Holland snart, hadde gledet meg til ramsalt sjø og måkeskrik (ja!! hehe) og mye ro men nå blir det annerledes, barnebarna blir med. Koselig...men ro???;-)
    Ha en fortsatt god sommer, tenker på deg!
    Hilsen og klem fra Annette

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Annette, så koselig med hilsen fra deg, klem og takk til deg!! Så koselig at du følger med.) Og så koselig at du er glad for tanker og betraktninger. Jeg innbiller meg at få leser den, og tenker at jeg får være litt tøffere med å mene noe om ulike ting som jeg mener noe om. Kanskje jeg da vil erte på meg noen? Ja, det er bra "etter omstendigheten", veldig godt uttrykt vil jeg si.) Jeg vet jeg er heldig som opplever mye til tross for begrensningene, og det er EN person jeg kan takke for all hjelp til at jeg kan oppleve noe, og det er min fantastiske mann Sigmund som står last og brast. De fleste menn i mitt "tidligere" liv har vært noen skikkelig svikere, så møtte jeg til slutt min prins!! Uten svik, står fjellstøtt!

      Ja, hvordan går det med deg? Er du sliten og trett, det skjønner jeg når du har så mye smerter! Så fælt! Ja, er det varm sommer hos deg også i Syd - Tyskland? Skal si det har vært hetebølge i Norge i år, helt utrolig egentlig, og jeg trives med varmen, det er jo nesten rart siden jeg er solid overvektig også :)

      GOD TUR til Holland, ramsalt sjø og måkeskrik er selve livet, det er hva jeg har hatt rundt meg i 6 uker i sommer, men hjem til helgen, hjem til kråker og skjærer og høsten. Så barnebarna skal være med, jaaaa, det blir koselig, men du får ikke ro :) :)

      GOD TUR, takk for livstegn, tenker på deg også!!! STOR KLEM fra Kjersti

      Slett
  2. Her var det mange fine betraktninger, Kjersti, over mange viktige temaer. Riktig mye godt stoff for den gode samtalen :-)
    Må si du er utrolig flink med kameraet, bildene dine er jo rene kunsten. Såpass kan jeg vel si selv om jeg ikke peiling på fotografering?
    Imponert over at du klarer å formidle så mye av det fine rundt deg, for jeg vet jo at det koster mye.
    God uke!
    hilsen Tonje

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Tonje, tusen takk og veldig raust av deg og skrive at det var mange fine betraktninger:) Det er iallfall viktige temaer. Jeg funderer på om jeg skal fronte litt mer synspunkter her, men kan jo provosere noen, men kanskje det er ok. Jeg brenner jo inne med litt av hvert:)

      Tusen tusen takk for godord om min bruk av kameraet, jaa, jeg håper at bildene mine sneier borti det kunstneriske.
      Det interessante er at slike tilbakemeldinger får jeg av folk som ikke er blant mine nærmeste foruten min pappa som er fotograf og som er veldig stolt av meg. Det er nok at du ikke har peiling på foto at du er så begeistret, for mer peil man får, dess mer kresen og høyere ligger lista for folk. Endog har jeg bekjente som ikke kan noe om foto foruten at de har sine sterke meninger, og jeg faller absolutt ikke "innenfor" de som er deres favoritter, men jeg driver med mitt, det holder meg oppe, driver meg fremover, gir meg håp og liv.

      Og at det koster mye, jaaaa, og som jeg skrev i kommentar over her, det er min solide mann som backer meg opp på en måte som er helt fantastisk. Alle mennesker burde få oppleve en mann som min Sigmund. Etter et ungdomsliv med mye svik av menn (slik jeg opplevde det), kom Sigmund som "ut av en drøm", jeg trodde ikke at det var sant at det fantes en som han.

      Jeg var frisk, jeg ble elsket, og så ble jeg alvorlig syk, først av noe annet enn ME. Håper bare han føler seg elsket tilbake. I går besøkte vi Grenlandsbrua, han har hatt prosjekt med den i jobb, så han syns det er stas når jeg tar bilder av bruer og bygninger :) :)

      HILSEN OG TAKK fra Kjersti

      Slett
  3. Her var det mange tanker, og attpåtil skrevet ned på en måte som gjorde det interessant å lese. Du skriver blant annet at det ikke er noen grunn til å utbrodere med tanke på egen livssituasjon. For meg er din livssituasjon ganske interessant, fordi den både er forskjellig og lik min. Så dine tanker og verdier og smerter og løsninger og følelser er fint å få ta del i. For noen kan det kanskje også være til en hjelp å se hva du får til og hva du våger å formidle, om de føler seg alene med sine egne tanker følelser og utfordringer.

    Likte god motivene du hadde valgt denne gangen. De fotoene jeg likte best, var det med den hvite porten, hvor du ikke vet hvor du kommer om du går igjennom den. Finnes det en hage der? Eller et stup. Bor det noen på den andre siden? Jeg likte også de to bildene som ligger rett under. Spesielt det med de blå pilarene var spennende. Det har en trolsk stemning, og noe veldig bastant over seg. Men også det som ligger over hadde en kraft i seg. Nesten noe svimlende. Det fikk meg til å føle meg litt liten og sårbar. Nesten som om jeg ikke er verdens navle allikevel.;)

    Ha gode dager.:)

    Bjørn

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Bjørn! Tusen takk for lang og god kommentar. Det er sånne kommentarer som gjør at man føler at bloggen har noen mening! Og at du skrev at det var interessant å lese, det var virkelig hyggelig å høre. Jeg har så langt vært forsiktig med å "mene" for mye, "legge hodet på blokken/bloggen".

      Du har veldig rett i at våre livssituasjoner er forskjellige, og at å dele med og av hverandres liv, er verdifullt. Jeg syns jo du er veldig modig i din blogg. Jeg er bare redd at om jeg slipper opp for mye, så klarer jeg ikke helt skille mellom hva som passer seg eller ikke, derfor har jeg kjørt litt "safe". Men klart det kan være til hjelp for noen å lese at andre også sliter. Jeg ser jo det i andres blogger at jeg finner trøst.

      Og fint å lese at du liker motivene mine. Den hvite porten ja, den bare kom jeg over, og jeg vet ikke mer enn deg om hva som er på den andre siden, det kan være både hage og stup, eller en liten vei ned til sjøen. Kanskje jeg skal dra ditt og luske rundt for å se om stedet kan avtvinge noen hemmeligheter?

      Og de to bildene som ligger rett under, jeg følte det samme som deg da jeg sto der. Det var mektig, trolsk og noe veldig få ser de "søylene" "pilarene". Få biler som kjører forbi, ingen mennesker. De sto der og bar trafikken over. Underlig greie. Og det bastante som også inngir en trygghet, minner en på noe en kan lene seg mot, symbolikk hvis man vil se den, den som kan sammenlignes med mennesker man har rundt seg, som oppleves som en "bauta", kanskje har vi ingen slike i livet vårt eller forhåpentligvis en. Jeg har selv den ene, ingen andre, slik livet har utvilket seg.

      Til gjengjeld har den ene bautaen absolutt noe svimlende i seg for meg.

      Og du filosoferer rundt at det fikk deg til å føle deg litt liten og sårbar, og det kan jo være godt å tillate seg det hvis noen tar imot sårbarheten din, og det kan jo mennesker gjøre som står der sterkt for deg og vil ta imot. Verdens navle får vi aldri blitt, men vi kan villedes til å tro det iblant.

      HJERTELIG, BJØRN! GODE dager til deg også! og TAKK!

      Kjersti

      Slett