Velkommen til bloggen min

lørdag 23. juni 2012

Å være to økonomiske rotehuer/ I confess/kredittkortgjeld

Jeg fikk en bukett peoner av min elskede

Det var da jeg falt for fristelsen til et lite kjøp og med en slags mellomfinansiering hos cresco at det helt store sjokket kom. Jeg har hatt et kort der i flere år, men har ikke brukt det. Det har altså ligget brakk. Så da jeg fikk nytt kort automatisk ved årsskiftet, kastet jeg kortet. Men i dag tok jeg til ufornuft og shoppet. Jeg hadde ikke kortnummer som virket, så jeg bare klikket på at jeg søkte på nytt. Og så flink som jeg er til å betale regninger, er jeg alltid kredittverdig. Men i og med at jeg hadde konto der fra før, og ikke noe kort som virket, ringte jeg cresco for å høre hva nummeret mitt var. Det kunne jeg ikke få over telefonen (forståelig nok). 

Men det store sjokket kom da damen sa: "Du har en gjeld her på 6600 kroner". Jeg sa bare "HÆÆ". Det var det første sjokket. Men det andre sjokket var like stort: "Du har betalt kroner 250,- pr. MÅNED på det siden 2010". Jeg svarte at det var helt umulig. Jeg logget inn i nettbanken. Intet beløp på 250,- til cresco. Så var det at min kjære også sjekket sin nettbank. Heller ikke der var det gått ut noe beløp. Jeg ringte damen opp igjen. Og hun kunne fortelle at det var DNB som eide cresco. Nuhhvel. Jeg summet meg, ny runde i nettbanken, og DER lå et lite beløp på kroner 250, som har blitt trukket fra kontoen min hver måned i over 2 år fra DNB. 

Da måtte vi her i huset legge begge våre hoder i bløt. Jeg skjønte hva kjøpet gjaldt. Det spiller mindre rolle. Det var min kjære som skulle betale det ned. Men så skjedde det altså for et par år siden at jeg ble "økonomisjef" i heimen. I praksis betyr det at vi har en egen konto til regninger der jeg legger inn regninger til betaling hver måned. Jeg har lagt merke til den knøttlille regningen fra DNB  og tenkt at det har vært et eller annet gebyr som min kjære har hatt der. 

Kort fortalt: Det gikk noen lys opp for oss. Regningen var glemt, men betalingen rutinemessig utført. Jeg ble litt i sjokk. Ikke at det var SÅ stort beløp, men vi pleier ikke å ha gjeld vi ikke vet om. Etter enda en liten stund ringte jeg DNB på nytt og fikk da ikke tak i damen jeg hadde snakket med. Bankmannen lo og sa at det gjorde ingenting for dem at vi hadde betalt 250 kroner pr. mnd i to år. Neida, for de tjente jo mest på slike kunder som oss. Han lo hjertelig og kunne fortelle at av de 250 kronene var 185 kroner HVER måned gått til renter. Jeg lo litt selv også, men jeg er så skikkelig med å betale og ha oversikt, og dette var jo en stor glipp. 

Nå er det flere timer siden, og dette går jo bra, og veldig fordel at jeg ville bruke cresco for da ble det oppdaget. Ellers ville det beløpet blitt trukket i mange år framover. Et "evigvarende" lån. 

Dette blogginnlegget er skrevet med en snert av humor, men også som en liten advarsel til de som er innom bloggen min og som har en tendens til å dra kortene litt for lett. Kredittkortgjeld er EKSTREMT dyr gjeld, man betaler SÅ mye renter. 

For egen del vil beløpet bli betalt ganske så snart. 

Det er vidunderlige st. hansaften, og det regner deilig i det vakre landet vårt. 

Til deg som er innom bloggen min: Hold deg unna kredittkortgjeld om mulig og ellers ha en vidunderlig søndag! 
Jeg er lykkelig over at beløpet ikke var større, og som min elskede sier: "Det er en harmløs sum". 

Utsikten min

4 kommentarer:

  1. Nei, kredittkortgjeld er ikke noe å trakte etter! Her brukes det til å betale reiser og forhåndsbetalte hotell, og ev. netthandel, men hele beløpet betales inn ved første forfall. Å betale de rentene du snakker om, frister lite. men kjekt å bruke kortet til reisebetaling pga forsikringen som ligger i kortet.
    Nydelig peon! Og ha en fin søndag i gråværet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres klokt ut, Grete! Takk for kommentar. Jeg er ikke på reise, så jeg kan intet om det. Tusen takk for godord om peonen. Nå har buketten sprunget ut, og den er helt nydelig. Ha en fin uke.)) kjersti

      Slett
  2. Jeg datt over bloggen din når jeg søkte etter stokkroser, men ble værende her en stund fordi din blogg var så fin. Du har så fine dikt, og ikke minst så flotte bilder, og når jeg så bilder fra utsikten din, så ser jeg mitt hus :-) Verden er rar, og veldig liten. Hilsen fra "naboen"

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann Nina! Så artig at du ramlet over bloggen min og enda bedre at du ble værende en stund. Jeg har EN stokkrose som jeg fikk av en venn der han hadde vakkert båret den med seg fra Bornholm. De er kanskje å få tak i i Norge? Så koselig at du likte bildene! Og ser du ditt hus. Du verden, sier jeg! Internett gir overraskende "møter":) Og du har rett verden er både litt rar og liten:) Så koselig med nabo. Jeg skal titte på bloggen din også! Og så skal jeg følge den!

      TUSEN TAKK for at du la igjen kommentar!! Hilsen kjersti

      Slett