Velkommen til bloggen min

søndag 3. februar 2013

Mye som skjer-lite å blogge om


Av og til går tiden med masse små hendelser, men ingenting som det er noe å blogge om. Siste tiden har jeg hatt en syk hund som snart er friskmeldt. Hun var en hel dag hos dyrlege med blodprøver og røntgenbilder. Diagnose: veldig irritert tarm. Årsak: Ukjent. Kr 3300 var det verdt. Skånekost og zolac.

På besøk hos venner på verdens deiligste fiskegryte med nydelig kake til dessert, og den virkelig "gode samtalen", og endelig noen å prate politikk med. For hva stemmer vi ved neste valg? Dessuten var det godt å bli påmint at Marx ikke er gått ut på dato, at miljøvern fortsatt er noe å kjempe for selv om de fleste politiske partier ikke prioriterer dette. Nå har vi hatt samme regjering i snart 8 år. Hvor sunt er det for et demokrati at de samme sitter med makta i enda en regjeringsperiode? Men hvor bra er det å slippe høyrekreftene til? Jeg har noen måneder til å tenke på. Uansett syns jeg det er viktig at ALLE bruker stemmeretten sin, dess større valgdeltagelse, dess bedre fungerer demokratiet. Jeg var i min ungdom medlem av et politisk parti, men jeg har jo innsett for lengst at jeg ikke er noe "partipolitisk" menneske; til det er jeg for pragmatisk. Men jeg er nok fortsatt et "politisk" menneske. Politikk handler om menneskers mulighet til å påvirke sin egen hverdag, og også til å påvirke det som skjer globalt.  

Så et kjempekoselig shoppingbesøk med en venninne der jeg klarte å styre klar av de største fristelsene, og der besøket på kafé var det beste. Prat og å kikke på menneskene var fint.

På besøk hos en venninne. Tenk,  hun hadde laget og tent 8 islykter bare for at jeg skulle komme! Sånt varmer langt inn i hjerterota. Super venninnekveld! 

Og så er altså årets tre mørkeste måneder unnagjort, ja, ikke for at jeg setter livet på "vent" noen gang, men dog, februar er nå, og lyset er på vei tilbake.

Jeg venter overhodet ikke på at jeg noengang skal få testet ut rituximab mot sykdommen min. Heller ikke orker jeg delta noe særlig i hva som skjer på ME-fronten. Det er så mange temaer, så mye diskusjon. Jeg har ikke krefter til det. Heldigvis er det noen ildsjeler som står på og som fortsetter å kjempe en kamp som for meg ser nokså håpløs ut. 

De viktigste tingene blogger man ikke om, de forblir i min private sfære. Det var forresten en som skilte mellom den personlige og private sfære. Det ga meg noe å tenke på. 

Jeg koser meg hver lørdag med programmet "Hver gang vi møtes", det er nært, fint og alltid god musikk! Et utrolig bra programkonsept. 

Jeg syns stadig jeg lærer noe nytt om livet!


Ønsker deg som fortsatt titter tålmodig innom bloggen min en flott uke!


8 kommentarer:

  1. Svar
    1. Åh, så koselig, Cathrine, tusen takk, ønsker deg også en god søndag!! <3

      Slett
  2. Fine ord :-)
    Fortsatt god søndag til deg.
    Utrolig deilig at vi går mot lysere tider. Tenk så mye vi kan gjøre fotografering og naturopplevelser.
    Klem klem fra Nina ♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk kjære Nina:) Så koselig å finne en kommentar her:) Det er utrolig deilig ja, med mer lys, mer varme i lufta. Det blir bare mer og mer foto og natur som du skriver, masse å glede seg til framover.) klem klem fra KJersti

      Slett
  3. Du er verdt alle verdens lyslykter :)

    Stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er vel god!! TUSEN TAKK!! STOR KLEM kjære anonym som ikke er så anonym :)

      Slett
  4. Jeg er helt enig i at det ikke skal blogges om alt, det viktigste er jo det private. En kan jo være personlig uten å bli for privat. Det er noe jeg prøver å lære elevene jeg har i norsk på videregående, at det er er skille mellom privat og personlig. Bloggen din ligger på et bokmerke hos meg, så jeg følger med sånn sporadisk og syns det er en interessant blogg, kanskje nettopp fordi den er personlig, men ikke for privat.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Inger Marie:) Tusen takk for koselig melding her.) Flott at du lærer elevene dine det med å skille den private sfære og den personlige. Et vanskelig skille, ikke alltid lett å vurdere det. Man må bruke mavefølelsen også. Bedre å si for lite enn for mye:) Koselig at du er innom bloggen min:) Beste hilsen fra Kjersti

      Slett