Vannet steg-og sommer’n kom

Hytta på baksiden, sjøen på motsatt side. Her er da oversvømmelsen

I forrige innlegg her: http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/05/morgengry-i-stavern.html
fortalte jeg om plenen vår som står under vann. Da vi kom ned hit denne helgen var vannet steget ytterligere. Plenen vår er ødelagt, men trøsten er jo at “mysteriet” er løst og det er håp om at ting ordner seg. Vi kontaktet bonden som til slutt kom. Bonden driver ikke jorda si, han har flere åkre omkring her, men jorda ligger brakk. Han vil helst selge jorda til potensielle hyttebyggere.  Det sier kommunen nei til. Vi skjønte jo i ettertid hvorfor gresset på åkeren er så knallgrønt. Den er blitt “risåker” fordi store deler av den også står under vann.

Det er ingen drenering fra åkeren. Drensen er gått tett. Bonden fant ikke dreneringen, så han må ha med  gravemaskin og finne tilbake til rør og sånn som ligger dypt begravet under jorda! Da er det håp om at vannet renner unna.

I mellomtiden skjer det jo litt ting som man må le av. Sigmund bestilte 5 kubikk jord med formål å reparere plenen. Planen var at jorda skulle helles over alt vannet. Nå skal vi selvsagt vente til vannet er rent unna. Men jorda var bestilt og den skulle komme i dag fra Plantasjen.

Sigmund oljer terrassen

Vi fikk telefon fra en av de nyansatte på Plantasjen i dag. Det var en ung mann som funderte på hvordan han skulle greie å frakte fem kubikk jord i sin lille Ford transitt, haha. Han var så velvillig at han gjerne ville kjøre i flere omganger. Etter hvert innhentet realismen både min kjære og den ansatte, sistnevnte hadde tidligere fungert som budbilsjåfør som var vant til å kjøre brev og dokumenter, og da var jo 5 kubikk jord noe han ikke helt visste hvordan han skulle håndtere.

Jeg er glad til over at alle disse posene med jord ikke kommer før til neste helg igjen, og da antar jeg at jorda kommer på et egnet kjøretøy. Vi må jo uansett vente til vannet har rent unna. Denne prosessen med ødelagt drenering har pågått gjennom år og plenen vår har gradvis blitt maltraktert. Vi har trodd vannet har skyldtes en heftig vårløsning, men når plenen står under vann i juni uten at det har regnet noe særlig, er det opplagt at årsaken lå/ligger et annet sted.

Vel, ting løser seg, og i dag våknet jeg til strålende sommer. Sigmund har oljet terrassen mens jeg har sittet ute for første gang i år og nytt sol og herlig duft av syriner med et vakkert gløtt av blått hav. Dessuten bygde vi terrasse i fjor som vi ikke har fått brukt noe særlig ennå, men nå er’n snart klar.
Sigmund og jeg har konkludert med at ingen av oss er særlig til “hyttemennesker” å regne. Det betyr at ingen av oss er  praktiske, og ingen av oss kan snekre og fikse, og alt ligger litt utenfor våre evner. I dag har vi planlagt at en dag selger vi og bruker pengene på hotell- og pensjonatferier der alt er ferdig dekket.
Dessuten tror vi at bonden også trenger hotellferier!

Sigmunds rompe (med tillatelse)