Velkommen til bloggen min

torsdag 11. november 2010

Å samle i lader kan føre til kaos. Noen som kjenner seg igjen?

Huset mitt er fullt. Helt fullt. Det har gått opp for meg i det siste når jeg har gjenopptatt hobbyen min å sy (som nevnt i tidligere blogg-innlegg)

Det er SÅ koselig å sy. Der nede i min lille “hule” har jeg en liten radio som kan by på masse fine programmer. Er forresten ikke radioen sterkt undervurdert i vårt samfunn?
Nå ligger boka mi pent på bordet med bokmerke på kapittel 6, og der har den ligget noen uker. Pianoet står der bare. Filmene fra filmklubben jeg leier hoper seg opp. Fotoapparatet er bare i bruk til å ta bilder av julegavene.

Til tross for kosen har syrommet mitt støtt på det fullstendige kaos. Merk uttrykket “støtt på”, det betyr at jeg ikke selv er helt ansvarlig, det er syrommet som har støtt på kaoset! Det har seg sånn at jeg kjøper stoffer, og så fort de er i hus, planlegger jeg nye innkjøp. Det vil si at jeg aldri har vært noen god planlegger eller systematiker. Så skjer det at jeg har kjøpt stoff, men for lite av ett stoff, og når det da kjøpes nytt, blir det plutselig for mye av det stoffet jeg hadde for lite av, og da blir det for lite av de stoffene jeg hadde nok av. Skjønner? Det betyr at stoffmengden eser ut i økende fart, og jeg er ganske pretensiøs på egne vegne, og det betyr at jeg skal bruke opp alt jeg har kjøpt.

Jeg husker at moren min også drev sånn, men det var håret mitt, hun klippet litt skjevt og så måtte det jevnes, og dermed ble håret mitt til slutt kortere og kortere for det ble hele tiden litt for langt på den ene siden (det var ikke morsomt). Så dette med å jevne ut tingene, skape balanse har jeg fått så å si inn med morsmelken. Dessuten har jeg det litt sånn at jeg ikke gjør tingene stykkevis og delt, jeg gjør dem helt og til gagns.

Alle forsetter om å begrense meg er lagt på hylla. Jeg skulle bare lage noen få julegaver og litt til meg selv, kjøpe litt nytt stoff. Ikke overdrive, for da vokser tingene en over hodet og man går lei. Isteden er det klokt å pendle mellom hyggelige aktiviteter, og slett ikke fylle opp huset med flere “ting”.
Jeg skulle sy en stjerneduk, det har blitt 5, jeg skulle sy en løper, det har blitt mange, og alt annet er jo på “vent” mens jeg syr julegavene som for lengst har nådd det antall personer som skal få.

Det har blitt mange poser i huset mitt med mye forskjellig og skap som er fulle. Det er et kapittel for seg. Jeg skjønner ikke hvordan denne “få-det-til-å-hope-seg-opp”-evnen har fått utvikle seg fritt, vilt og uhemmet. Uten tvil fyller det seg opp her, med det meste. Ikke at jeg er så glad i å eie ting, neida. Jeg har rådført meg med flere når det gjelder alt krystallet fra svigermor, servisene, arvede møbler som skal huse plass til alt sammen. Gode råd som at jeg må kvitte meg med ting er foreløpig ikke tatt til etterretning. Fortsatt er jeg på stadiet “hvor skal jeg få plass til dette?” Heldigvis har vi et loft, vel, altså bare et kryploft, men der har jeg kanskje 50 søppelsekker med klær og jeg bare vet at over hodet mitt befinner dem seg,  flere årganger med klær i ulike størrelser. Vi har et system på at julepynt, påskepynt og kofferter ligger akkurat i den bitte lille loftsåpningen. Dermed finner vi igjen det som er i bruk. Så når hodet mitt titter inn på loftet, ser jeg et stort mørke, lukten av loft:  tett i tett der på gulvet ligger sekkene i et kaotisk mylder, og jeg fristes IKKE til å gå løs på dem. Så lenge vi finner kofferter og julepynt er jeg fornøyd, og jeg setter på plussiden at jeg har klart å ikke øke antall sekker.
Nå hadde jeg kvittet meg med masse syutstyr som ikke var i bruk, jeg trodde den hobbyen var lagt på hylla, men den har til stor glede returnert seiersrikt, hehe. Stoffmengdene har økt, og jeg hadde jo flere hyllemeter med quiltebøker, altså bøker og mønstre til lappeteknikk, og akkurat nå har jeg meldt meg inn i hobbyklubben. På nytt! Det kom et innbydende brev til oss som engang var medlem om fantastisk tilbud til oss om vi bare ville vende tilbake igjen. Hvem kan motstå et tilbud om å få kjøpt tre bøker til en VERDI av 1500 kroner for 129 kroner? Ja, det er jo med noen betingelser som at man må være medlem ett år og kjøpe minst så og så mange bøker... Bøkene jeg bestilte kom slett ikke opp i 1500 kroner, men hva gjør vel det?  Jo forresten, et utenlandsk bokforlag med lappeteknikk-bøker hadde også salg, og hallo.....70% avslag, hvem kan stå for det? Nå har jeg økt med minst en halv meter hylleplass. Flotte bøker altså, kanskje ikke så mye nytt egentlig.

Men jeg tenker at “når noe kommer inn, bør noe kastet ut”, sånn er det forresten med andre ting i livet også, altså ikke “ting, men for eksempel venner som ikke lenger er venner, legg det bak deg og gå videre og se etter de som vil deg godt og som gir deg påfyll av energi.

Jeg har deltatt i en ryddegruppe lenge nok til å skjønne at jeg ikke er av dem som noengang får det  pent og minimalistisk (syns selv jeg har det veldig koselig). Ja, det er noe som heter flylady, de som kjenner meg skjønner umiddelbart at selve ordet “flylady” fraskriver alle enhver tanke på at jeg skal bli en sånn en. “Flylady” er en kvinne som har evnen til nærmest å fungere som en elektrolux støvsuger og med en særdeles hurtighet i forhold til å få det ryddig og få “ting gjort”. Å få "ting gjort" er ikke min sterke side, men som min kjære ofte uttrykker det: “når alt er sagt og gjort er som regel mye mer sagt enn gjort”. Tenk over den!
Jo, innrømmer en svakhet for “kjektåha”-ting også. Men etter at mannen min syns at den potetskrellemaskinen var udugelig og at den grønnsak-kutteren heller ikke var praktisk, har jeg sluttet å handle på TV-shop og lignende steder. Det aller dummeste kjøpet jeg har gjort og som er særs plasskrevende er en diger, jeg mener DIGER blekkboks med plass til HUNDREVIS av brente cd’er. Den står i stua i en hylle og fyller opp, men det er ikke EN eneste brent cd i den.

Jo, her er det litt å gripe fatt i. Det første som må komme er jo innsikten, og den har jeg, og så er det handlingen. Det verste er å kaste brukbare ting. Man bør gi dem til noen. Mye har gått til Fretex. Men hvem vil ha noen hyllemeter bøker? Noen søppelsekker med helt fine klær?

Denne selvironien medfører kanskje ingen bedring?  Her er noen punkter eller heller noen av mine løse tråder som drar litt i noen verdier:

1. Jeg lar meg ikke så lett rive med av reklame.

2. Jeg har blitt ganske flink til å gå forbi butikker.

3. Er imot bruk- og kast, men for gjenbruk.

4. Det anbefales å ha noen hobbyer

5. Radioen er sterkt underskattet i vår tid.

6. Gi slipp!


Bilder av ferdige lappeting kommer snart.

8 kommentarer:

  1. Mmmm.... her er det mye jeg er enig i. Et godt middel mot "for mye" kan være mer planlegging. Kanskje en fil i Excel med oversikt over bøker og titler, skrevet ut og med fast plassi yndlingsveska? Slik at du ikke kjøper dobbelt opp? Du får kanskje varer med en verdi for intil kr 1500.-, men du har allikevel betalt for å spare. Blir dyrt i lengden det :) Du hadde altså spart enda mer hvis du ikke hadde falt for "tilbudet" :) Lykke til videre!

    SvarSlett
  2. Kjempegodt skrevet Kjersti. Og ja, jeg er litt osm deg, det er ikek gøy å kaste brukbare ting. Menjeg har funent ut at minst to gnager i året forsøker jeg å få gitt minst en eske med saker og ting til loppemarkedet til skolekorpset her på stedet, sånn som ei lita betaling for at de spiller for oss på 17-mai likson.

    SvarSlett
  3. Jeg har sortert klærne mine som er i søppelsekker i exelfil, men så mistet jeg oversikten. Har tenkt på å gjøre det med quiltebøkene, er et god idé. Og så sette de i et system også. Man betaler alltid for å "spare", haha. Utrolige triks for å "lure" kundene og vi lar oss lure.
    Tusen takk for kommentaren Wenche.

    Tusen takk til deg også, Sølvi, er så hyggelig med kommentarer på bloggen. Flott at du gir en eske til skolekorpsets loppemarked. Det er mange muligheter til å gi hvis man tenker seg om.

    SvarSlett
  4. Nydelig skrevet! Jeg kjente meg igjen i hver setning - selv om jeg forsøker å fly etter beste evne! Hilsen Otlo

    SvarSlett
  5. Jeg er en av de som hører mye på radio, da er det ikke nødvendig at jeg holder meg på ett sted. ¨Når det gjelder søppelsekkene med klær; det er mange som vil bli glade for en slik ladning. Det er av og til innsamlingsaksjoner til trengende. Bare følge med på kunngjøringer/annonsesidene i avisen. Her hvor jeg bor betaler vi 50 kr pr sekk for å få gi dem bort til noen som trenger det. Pengen går til transporten. Ellers er det jo gjenbruksstasjon på "røysa". Der kan du levere inn møbler og ting og tang du ikke bruker eller har plass til. Da kommer det til glede for noen som ikke har så mye og som ikke har råd til å kjøpe nytt. Mange er utrolig flinke til å pusse opp gamle ting. La de få gleden av dine overskuddsting. Loppemarked er jo en kjærkommen inntekt for idrettslag. Det er jo så in med gjenbruk i dag. Lykke til. Hilsen en som leverer til gjenbruk.

    SvarSlett
  6. Tusen takk, Otlo, for kompliment, bare stå på å "fly" du, jeg tar mine små skritt og er fornøyd med det:) Man får bare finne "sin vei".

    Heia Lappadamen, takk for lang kommentar og engasjement. Ja, ikke sant, radioen kan flyttes rundt. Vi har levert mye på dynga og på fretex, og det blir nok noen loppemarked i framtida også. Takk for tipset. Og jeg kaster absolutt ikke fullt brukbare ting. Det er jo også finn.no som jeg har brukt.

    SvarSlett
  7. Du får sagt det ;)! hehe. det er absolutt koselig med en hobby eller to ;)! Kjempefin blogg! - Iselin

    SvarSlett
  8. Hehe, tusen takk, Iselin! Jeg syr noen juleting, kanskje du vil ha med en liten ting når du drar til Ungarn igjen?

    SvarSlett