Velkommen til bloggen min

fredag 7. mars 2014

Vidunderlige vinter på Gaustadtoppen

Spor av harepus

 Jeg er så heldig å få oppleve snørik vinter på Gaustadtoppen, og i tillegg viste sola seg. Dette varte bare en liten stund. I dag er det regn og full snøsmelting. En sånn opplevelse minner meg igjen på hvor viktig det er å ta vare på øyeblikkene, noen av dem er så korte, men ikke mindre verdifulle av den grunn. Jeg nøt sola, det vakre, og kravlet meg fram i snøen.






Ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt god helg!
Takk for at du er innom her!



12 kommentarer:

  1. Nydelige vinterbilder! Det er sjeldent å se så urørt snø :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Sollemor, tusen takk skal du ha, nettopp, det urørte, er sjeldent og noe eget:) klem fra Kjersti

      Slett
  2. Svar
    1. Hi Dieter Michalek! Thanks a lot, and for leaving a comment so nice!! Kjersti

      Slett
  3. Fantastiske bilder Kjersti!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Åshild! Tusen takk for fine ord, og for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar:) Kjersti

      Slett
  4. Flotte bilder Kjersti! Hilsen Mathilde

    SvarSlett
  5. Hei.

    Falt for det første bildet, det med spor i snøen. De er med på å skape en fin komposisjon. Og en fin dybde i bildet. Samtidig tilfører de en historie utover at det er vinter. Og mange spørsmål. For eksempel er det ikke lett for noen som ikke kjenner dyrespor så godt å vite hva slags dyr som har gått der, eller om sporene går mot deg eller fra deg. Bevegelsen i de høyeste trærne på begge sider som peker inn mot midtlinjen av bildet skaper også en fin spenning synes jeg. Pluss en dramatikk.

    Ha gode dager.:)

    Bjørn

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Bjørn!
      Tusen takk for godord om det første bildet, som jeg også er mest fornøyd med. Aller mest fornøyd er jeg med at jeg klarte fysisk å komme meg på vinterferie, og jeg ligger nå rett ut for å komme meg igjen, og jeg er så glad jeg klarte å ta noen bilder.

      Så fint at du tar deg tid til å si noe om komposisjon og hvordan bildet virker på deg. Jeg ble fortalt at det var harespor, og jeg tror at jeg egentlig visste det, men som du skriver, det fine er når man kan stille mange spørsmål rundt et motiv. Og sånne bilder ønsker man jo å ta, bilder som gjør at man blir nysgjerrig, stiller spørsmål, der ikke alle svarene er gitt og der motivet ikke er forutsigbart, men kjære vene, så vanskelig det er å få til.

      Så om jeg har klart det med ETT bilde de siste ukene, så er jeg fornøyd! Og så hyggelig at du ser dramatikken i trærne som også bidrar til motivet.

      Du løftet meg opp for dette bildet ble refusert på en fotogruppe på facebook der lista ligger høyt for i det hele tatt å få vist bildet sitt. Der er det nok litt for mye "keiserens nye klær" for min smak, altså dess mer minimalistisk, dess mer "applaus". En gjeng mennesker som er lei av naturfoto som viser det forutsigbare, som har sett 1000vis av lignende bilder, og som jeg skjønner vil se noe nytt, noe de ikke har sett før, men kanskje av og til har de gått litt i den andre grøfta, at bilder som egentlig er dårlige, etter min mening, blir hausa opp fordi de er annerledes. Deilig å skrive akkurat dette:)

      Bildet jeg har som heading her ble antatt på samme gruppa. Så i øyeblikket lurer jeg fælt på hva jeg vil med bildene mine, om jeg kan heve nivået på bildene mine, lete etter linjer, mønstre som kan underliggjøre virkeligheten. Vise noe ikke man har sett før? Og hvem vil jeg tekkes? Er det viktigst at jeg får uttrykke meg for min egen del eller/og trenger jeg andres anerkjennelse?


      Litt fint også å ha utfordringen med å lete.

      Ha gode dager du også, Bjørn, og tusen takk for at du tok deg tid, og ekstra varmt på en dag hvor jeg egentlig ikke er så fornøyd med bildene mine samt at jeg helsemessig sliter med utmattelse og smerter.

      Kjersti

      Slett
    2. Hei igjen.

      Håper formen er for oppadgående igjen.

      Alle som arbeider kreativt vil ende opp med det du spør deg selv om her, tror jeg. Skaper du noe vil noen ha en oppfatning av det, det vil gjerne ende opp med mange forskjellige syn på ting, og du blir nødt til å navigere i mangfoldet. Jeg tror du er tjent med å gjøre det du selv føler for. Og så forsøke å utvikle det. For meg selv hjelper det også å ha noen få kritikere jeg stoler på. Noen som ser potensialet i meg, mer enn skryter av meg. Så forsøk å finne noen slike.

      Lykke til.:)

      Bjørn

      Slett
    3. Hei Bjørn! Tusen takk for at du er så raus med kommentarer. Formen min er ikke så god, men det kommer seg. Håper din er god også!

      Det er helt sant at man må navigere i mangfoldet om man vil jobbe kreativt. Jeg må nok, som du skriver, gjøre det jeg føler for. Å ha kritikere du stoler på er veldig bra Jeg har ingen sånne. Stort sett er det de som er begeistret som gir lyd, men jeg kunne være mer aktiv på fotokritiske sider som jeg vet finnes. Forresten får jeg råd av min pappa som er profesjonell fotograf, men han ser nok mer etter teknisk kvalitet, men også komposisjon, men han liker det klassiske og tradisjonelle.

      Men hvor godt tåler jeg kritikk? Og noen bilder er jo ikke ment som annet enn å prøve å fange noe jeg opplevde der og da, men når jeg legger ut så håper jeg jo at andre også liker det. Nå er det ofte "folk flest" som liker bildene mine som er mer som "postkort", og som kanskje i en kunstners øyne bare er ren dokumentasjon, en beskrivelse av en eksisterende virkelighet. Jeg ser jo at mange av bildene mine faller i den kategorien. Men takk for råd, jeg finner kanskje noen slike etter hvert, som ser potensialet, og kan gi meg noen råd om hvilken vei jeg skal velge. Jeg må jo ta litt de motivene jeg kommer til rent fysisk, og med sykdom kommer jeg meg ikke særlig langt på egen hånd.

      TUSEN TAKK; Bjørn!

      Kjersti

      Slett