Velkommen til bloggen min

tirsdag 19. november 2013

Gjensidighet og ekte nærhet i vennskap og andre relasjoner--en helg også i bilder



Det hender at man leter etter noe, så finner man noe helt annet. Helgen var innrammet av lav sol, varmt til å være november og det sydet av mennesker ute i gater, på utekafeer og brygger. Jeg ville fotografere. Så midt i fotograferingen ble jeg bare dratt inn i tanker om vennskap, om gjensidighet og mangel på det. Relasjoner som er livsviktige for oss mennesker. Det er bildet over, ja, opplevelsen. Jeg sto der og fotograferte noe helt annet, fikk øye på en kvinne som vinket og snakket i mobil. Noen minutter senere kom den andre kvinnen. Jeg ble stående fjetret, og begynte å fotografere. Øyeblikkene da to mennesker møttes i vakker, varm gjensidighet. Det var en omfavnelse så nydelig, så ekte, så bramfri, så varm, og den varte så lenge. Kanskje unorsk?  Jeg hørte tonen mellom dem. Ektheten. Gleden over gjensynet. Jeg falt i tanker om eget liv, om vennskap og om relasjoner. Hvor ofte opplever vi det betingelsesløse vennskapet. Fins det? Hvor ofte blir vi tatt akkurat som vi er?

Til tross for at vi alle lengter mot det samme: Nærhet til andre mennesker, er det mye som skjer som gjør at ting kan bli vanskelig. Hvordan inkludere, innlemme andre i et fellesskap, i en gruppe, i et vennskap? Hvor viktig er det ikke å ikke ta hverandre som en selvfølge. Å ta et menneske for gitt skal man aldri gjøre. Om noen gir deg mer enn du har bedt om, ta det imot, vern om det med takknemlighet, og ikke still for mange spørsmål om hvorfor.

Mens jeg sto der, strømmet minner på av ord som: "syklubben vår er full", "du skal få komme i min bursdag hvis jeg skal feire stort" (men altså ikke lite), "du må delta mer for å få være med".  Jeg tenkte mye på gruppesamlinger av ulikt slag, der det forventes en stereotypi, en konformitet for at man skal gli inn. Man skal ikke være for mye av det ene eller det andre, man må bare sørge for å passe inn for ikke å bli ekskludert. Man må ikke snakke for mye, ikke for lite, man må lytte, stille oppfølgende spørsmål. Man må ikke gi for mye av seg selv, ikke for lite, man må ikke gi for dyre gaver, men ikke for billige. Man må rett og slett passe inn. Og man må ha omtrent samme behovene for hverandre, man må ikke være klamrete, da blir man tatt for gitt.

Vemod kjente jeg på denne novemberdagen. Jeg husket også på nærheten jeg har opplevd, der jeg har følt meg SÅ velkommen, blitt berørt og rørt over å ha blitt tatt imot.

Jeg fikk likevel tanker om hvordan vi behandler hverandre. Jeg tenker ofte på hvordan jeg behandler andre. Hvordan jeg tar imot folk i mitt liv. Jeg tenker ofte på hvordan det er å få nye venner etter fylte 50. Var det lettere da vi var yngre? Jeg tror det. Kanskje blir man mer kresen med årene. Kanskje er det bra, kanskje ikke. Generøsitet  og det å ta folk som de er, det er en kunst, tenker jeg.

Det aller viktigste: Å bli sett og det å se andre mennesker. Det er alt hva det handler om. Da må man være åpen, mottakelig og ikke for kritisk.

Jeg legger ved et bilde til som for meg handler om det å stå utenfor. En kafé, et sydende fellesskap, jeg tok bilde og kjente på følelsen av å stå utenfor. Det gjorde ikke noe for rett ved min side hadde jeg Sigmund. Hva med de som ikke har noen? Hva med de som mister noen. Livet kan jo  være så skjørt, så uendelig skjørt.


Jeg har funnet ut at det å gå rundt med et fotoapparat er i seg selv kontaktskapende. Man møter fellesskap og man møter ensomhet.  Jeg tror at jeg lærte meg å se og sanse ting på en helt annen måte da jeg for alvor begynte å fotografere.

Bildene nedenfor ble tatt i helgen, på Fetsund lenser og i Oslo. Noen lurer på hvordan jeg får fotografert når jeg har ME, det kan jeg komme tilbake til. Jeg sleper meg rundt med stolsekk og bærehjelp og litt annet. Vi må huske at virkeligheten kan være helt annerledes enn hva man tror av et førsteinntrykk eller via facebook eller en blogg på nett.







 Dette bildet er kanskje finest i sort-hvitt (ovenfor)






 Man kommer oppi mange menneskemøter og møter med hund og dyr på tur med fotoapparatet.


Nærhet


en 12 år gammel gordonsetter, en av verdens vakreste hunderaser, syns jeg.



 Nærhet


Min Sara





To bestevenner. En eldre mann med sin gamle hund. Nærhet.


 Sigmund og Sara


 Jeg har en fascinasjon for jernbaneskinner og tog. Kanskje fordi jeg har vært på interrail fem ganger da jeg var ung, ikke vet jeg. Men jeg drømmer om å ta et supervakkert bilde av jernbaneskinner der jeg får fram suget og linjene. Så langt har jeg den drømmen i meg fortsatt.



TAKK til deg som besøker bloggen min. Ta vare på hverandre! Livet er skjørt og det er vakkert!



13 kommentarer:

  1. Nydelige bilder og nydelig tekst om vennskap, Kjersti. Det er viktig å ta vare på de vi er glade i. Det er viktig å vise at vi bryr oss om hverandre. Og venner, de er alltid velkomne - i alle fall i mitt liv <3
    Alise :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Alise, så koselig kommentar, tusen takk for at du leste igjennom alt. Ja, det er viktig å ta vare på de vi er glade i, og at vi bryr oss om hverandre. Ja, sånn er det i mitt liv også, venner er velkomne:) :) <3

      Slett
  2. Vakre bilder og nydelig tekst. Glad jeg får være din venn på fb. og kan ta del i dette. Klem.<3 Tove Lindquist Andersen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tove!! Så koselig skrevet, gjensidig, fint å ha deg som venn på fb også :) :) klem <3 fra Kjersti

      Slett
  3. Takk for tankevekkende ord. Mye av det har jeg tenkt over selv....

    og..du verden så "stygt" det har blitt i Oslo, der jeg sto og ventet på bussen som skulle bringe meg ut av Oslogryta...ut til vakre Bjørkås i Asker... Av og til vinket jeg til ei jente jeg kjente, som sto på andre siden og ventet på Drøbak bussen.
    Og ferga til Danmark som lå ved kaia...Dengang...på 70 tallet...
    Jeg bare MÅ en tur til Oslo....snart....får ta meg sammen jeg...hehe..jaja
    Klem fra Annette

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Annette, så koselig at du følte det var tankevekkende ord. Det er jo sånn at man blir mer tankefull i noen faser av livet. Kanskje jeg er kommet inn i en sånn prosess. Det kan jo bare komme godt ut av det. Og du minnes 70-tallet. Syns du det har blitt stygt her? Jeg syns det er vakkert på sin måte:) Du må komme deg hit, oppleve, for da blir det helt annerledes, og gjerne i solskinn. Nydelige Oslo fortsatt, god klem fra Kjersti

      Slett
    2. Det jeg mente var at Oslo desverre ligner mer og mer hvilken som helst annen storby, litt trist..men slik blir det jo etterhvert.
      Det var nettopp det som var så spesielt med Oslo FØR, at byen hadde sin egen sjarm og var en hel spesiell og koselig storby. Sikkert endel av det igjen men når jeg ser hvordan bygningene skyter opp i været grøsser jeg litt. Jaja..jeg er vel kommet i DEN alderen hehe
      Klem fra Annette

      Slett
    3. Skjønte det, Annette.) Jeg har ikke vært i noen annen storby på over 10 år så jeg kan ikke sammenligne. Men det er fint i Oslo nå, syns jeg. Men det var spesielt før, absolutt. Du har nok rett i at noe av sjarmen er borte, men det er store deler av Oslo som er bevart og urørt. Vi er flere i den alderen, haha) Jeg ser det jo litt fra fotografisk vinkel, er mye nytt å fotografere :Klem fra Kjersti

      Slett
  4. Hei Kjersti :) Du har så utrolig gode og varme bilder og jeg blir så glad av å se på dem. Og noe av det artigste er at mange av bildene ser ut til å være tatt i en annen by, et annet land! Du har et øye for foto, dyr, mennesker og natur og du setter de sammen på en måte som gjør at jeg ofte blir målbundet av det du gjør med fotoapparatet :) Den gleden du har av å ta bildene, den gleden viser du i hvert eneste bilde du tar. Jeg koser meg med din fotokunst, og jeg er så glad for at jeg kan få ta del i den gjennom bloggen din eller profilen din. Det er et privilegie å få følge deg og blinkskuddene dine <3 Klemmer til deg fra meg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. hei Vibeke, igjen. TUSEN TAKK for at du er så oppmerksom, varm og observant. Intet er bedre enn hvis jeg kan bringe litt glede med bildene mine. At du blir målbundet er jo fantastisk. Det må være deg og pappa'n min som blir det. Så godt du ser at jeg føler det så godt når jeg fotograferer. Å formidle er ikke av det enkleste, jeg forsøker. Gode klemmer fra kjersti <3

      Slett
  5. Kjære Kjersti! Du har et øye for foto. Enten du tar bilder av Sigmund, Sara, steiner, bygninger, hav, himmel og dyr fugler og natur så får du det til å bli så levende. Mange av bildene du har tatt av og i Oslo, ser ut til å være fra en annen by,et annet land!
    Fantastiske bilder som hvert fall fanger mitt blikk og som jeg elsker å kunne se på. Jeg er så glad for at du deler bildene dine gjennom bloggen din og profilen din, og jeg føler meg heldig som kan få nyte fotokunsten din...
    Du bare ER flink du Kjersti, veldig flink og at du elsker å fotografere, det synes i hvert eneste bilde du legger ut. Vi er heldige vi som kan se på fotografiene dine :) Takk for at du deler <3

    SvarSlett
  6. Vakkert - både bildene og de viktige ordene om vennskap. Jeg er ofte innom bloggen din og nyter de vakre fotografiene - og de kloke ordene. Takk for at du deler :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Gunn Tove, så koselig at du er innom bloggen min, og så fint med en kommentar, tusen takk:) :) Håper du har det bra:) Ønsker deg en fortsatt fin adventstid og en riktig god jul!! Klem fra Kjersti

      Slett