Velkommen til bloggen min

mandag 10. september 2012

Saras første tur ved Østensjøvannet--lykke er smittsomt! Dessuten fikk hun to pokaler forleden.



Lørdag ble Saras første tur til Østensjøvannet, og min første tur dit på 3 måneder. Jeg var spent på om svanebarna hadde vokst. Det hadde de. Men jeg var mest spent på hvordan min lille gjeterhund på 5 måneder ville takle et yrende fugleliv. Ja, ikke bare fugler, men mennesker i alle aldre og masse hunder. 

Sara tok alt på strak arm, det vil si mer som på bildet over, rak i ryggen observerte hun det meste. Svanene freste mot henne da vi kom litt nær, men hun satt rolig og så på. Hun skjønte ikke noe av det hele. Vi bare holdt henne litt unna. Det kom flere hunder forbi som ville hilse, og noen bjeffet iltert, men min lille Sara forholdt seg rolig. Så fikk hun hilse på mennesker, og aller mest stas var det med barn. Hun elsker barn og de liker henne også. Jeg har fått meg en hund med verdens herligste gemytt. Dessuten er hun ganske pen å se på også! Her må vi bare ta vare på den roen og tryggheten hun har. Jeg har hørt at gjeterhunder kan være rastløse. Det stemmer ikke med Sara. Hun er kjempecool! Hun får ros og kos, og veldig lite "nei". Når hun gjør noe hun ikke får lov til, så avleder jeg henne. 

Dessuten er Sara lærenem. Hun har lært å komme når jeg roper på henne, hun har lært dekk, sitt og å gi labb. Jeg brukte sommerferien på dette. En gjeterhund trenger både å bevege seg samt å få brynet hodet litt. Hun lærte disse tingene, men det er først nå det begynner å "sitte", at hun klarer å skille mellom å legge seg ned og å gi labb. Hun er veldig lærevillig. Jeg har jo hatt tre dachser før henne, og de har så å si intet felles med en sheltie bortsett fra at de er kjempesøte. Men Sara er ellers helt forskjellig fra mine tre dachshunder, og jeg går nok aldri tilbake til dachs etter denne erkjennelsen av dette er hunderasen for meg. Den eneste egenskapen Sara mangler som en dachs har, er den utrolige lysten til å gjøre rampestreker. Ja, dachsen er en morsommere hund, men ellers er en shetland sheepdog slik jeg har blitt kjent med den, en roligere hund med liten jaktlyst. Apropos rampestreker: Hun har for første gang gått inn på do uten at jeg tenkte over det før jeg tittet inn, og hun hadde dratt ut en HEL dorull, samt at papiret var delt opp i sine små bestanddeler. Jeg satte i en gapskratt og var glad for at hun plutselig kunne oppvise litt av den utrolige lekenheten som er normalt og sunt for en hundevalp. 


Som det står i overskriften: Lykke er smittsomt. Hvor glad blir man ikke når ett stykk hund ikke bare kommer mot deg med en logrende hale, men når hele kroppen beveger seg og svinger i ellevill glede? Etter et par års avveining fram og tilbake om vi skulle skaffe oss en hund etter Cirkeline, så er vi fornøyd med at vi bestemte oss for en ny. Sara er en sann glede. Cirkeline var nok i overkant bortskjemt, så vi venner Sara til at det er ok å ligge litt på gulvet, at hun kan tåle å bli oversett litt mens vi gjør andre ting. De andre hundene har hoppet opp i, ikke bare våre egne sofaer, men også andres. En gjeterhund med lang pels kan vi ikke bare slippe opp i andres møbler når hun kommer våt og skitten inn. Det er veldig stort ansvar å skaffe seg hund. Det er mye å passe på. 

Jeg fikk tatt litt andre bilder også ved Østensjøvannet på lørdag. 




































































Her er svanebarna fra i vår som er blitt store. 

















Ja, så var Sigmund på valpeshow med Sara, og de hadde med seg søte Hedda på snart 11 år som heiet på Sara. Der er det en gjensidig kjærlighet som vi voksne nesten ikke kan forstå, men her er bildene. De er tatt av Sigmund og Hedda: 


Hedda og Sara
























To pokaler ble det på Sara. Og det beste dommeren sa var at Sara har et nydelig gemytt! Her av Sigmund og Sara. Hun ble 2. beste tispe i sin klasse og så gikk hun videre og fikk en pokal til. Dette var bare på gøy! 















Ønsker deg som sneier innom bloggen min en fantastisk HØSTuke, nå føler jeg at høsten er her! Det kan bli bra!

9 kommentarer:

  1. Grattis till Sara!
    Hösten är en tacksam tid för fotografering.
    Ser fram emot dina bilder.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sier takk på Saras vegne, PJ:)) Ja, høsten er tiden for fotografering:)) Koselig kommentar, ha en strålende høst du med sømmen og alt.))

      Slett
  2. Gratulerer med to pokaler. Dere har tydeligvis vært gode læremestere for Sara. Det virker som hun er en harmonisk hund. Flotte naturbilder.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, "Lappedamen":) Ja, hun er harmonisk, vi prøver å ta vare på det. Takk for fine ord om bildene!! Hilsen Kjersti

      Slett
  3. Hallo til deg! :)

    På en eller annen måte, via en eller annen blogg jeg følger, havnet jeg her. :) Kan dessverre ikke huske mer detaljert. :) I alle fall er jeg glad for at jeg havnet her, for her var det masse flotte bilder til inspirasjon og tankenes fremme. :)

    Det er vanskelig for meg å velge ut noen spesielle i farta, men synes at noen av fuglebildene skiller seg ganske så godt ut. Og er svært "behagelige" for meg å se på. Var også innom noen naturbilder som virkelig fikk lysten i meg til å ta med kamera ut, i morgen. Dette var så spennende, at jeg kommer tilbake jeg. Om jeg får. :)

    Ellers har jeg fått med meg at du har dine plager, som igjen er med på å gjøre livet enda mer interessant. Har merket at det ofte blir slik når en får se at livet uten problemer ikke er noen sølvfølge. Det er flott at du kan snu på "flisa" å se alt det positive som sykdom også kan gi en, og legge det negative pent og pyntelig i bakgrunnen.

    Hund også, ingen hindring for å komme innom det heller. Skikkelig fin hund ser det ut for å være også. Og jeg kan føle en aldri så liten stolthet der. Det skjønner jeg, etter over førti år med hund selv. Etter at vi måtte avlive den siste, som ble ca 17 år, har vi valgt å stå over flere. Først og fremst på grunn av helsa.

    Takker for titten jeg, og håper at du ikke blir vred for at jeg stakk innom på nattens tider. :)

    Ønsker deg en fin dag i morgen og mange fine dager fremover, uten alt for store utfordringer angående helsa. Håper at overskuddet kan komme i massevis fremover!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karl Halvorsen!
      Nå ble jeg glad og overrasket. Tusen takk! For en gave å få så mange ord fra en som er ukjent, og ikke bare at det er mange ord, men så mange gode og varmende ord! Det er jo sånn at vi alle havner litt rundt på blogger når vi følger noen "tråder". Veldig koselig at du havnet på min, og at du la igjen en lang hilsen! At du både likte bildene og at jeg også berørte tankene dine er jo bare fantastisk!!! Du må gjerne komme tilbake. Jeg liker at du fant noen av fugle- og naturbildene mine fine, og at jeg til og med stimulerte lysten din til å fotografere!

      Og at du har fått med deg at jeg sliter med helseproblemer. Jeg måtte jo titte innom din blogg, og jeg ser jo at du også har ditt å slite med, og ut fra det jeg leste, tipper jeg vi er i samme aldersegmentet også. Jeg må jo bare si at jeg slett ikke alltid klarer "å snu på flisa" og legge det negative pent i bakgrunnen. Men i en blogg på nettet er det jo enklere å snu på "flisa" som du skriver, og jeg er nok litt forsiktig med å utlevere for mye. Samtidig PRØVER jeg virkelig å nyte min "friske tid" og å vinkle tingene positivt. Det er jo egentlig eneste vei å gå hvis man vil ha mening med livet. Å synke hen i dysterhet er jo ikke noe noen ønsker, og alle forsøker vel å komme seg ut og opp av diverse hengemyrer. Det er ikke ikke lett å takle sykdom! Nå er det jo sånn at man kan ha mange andre positive ting i livet selv om man er kronisk syk.

      Så koselig å lese at du har kjærlighet til hund. Du har helt rett i at jeg er litt stolt av Sara. Hun er en sann gave, og er født med et herlig gemytt, tror jeg, så da er min oppgave å ta vare på det fine. At du har hatt en hund som har blitt 17 år er intet mindre enn fantastisk. Det er sjelden en hund blir så gammel. Vi veide også for og imot pga helsa, men her er vi en helt frisk og en syk, og vi har planlagt veldig nøye det praktiske rundt det at hunden skal ha det bra.

      Koselig at du stakk innom i natten. Natten er en tid for mange gode ting, syns jeg. Godt å lese at det er andre som kanskje også nyter stillheten og det fine med å være oppe i en sen nattetime.

      Takk for alt du skrev og for gode ønsker Jeg ønsker også deg en fin morgendag og videre med nydelige høstdager. Alt det beste vedrørende din helse også. Beste hilsen fra Kjersti

      Slett
    2. Hei igjen, Kjersti!

      Det er nok riktig det at det ikke alltid er like lett å "snu på flisa", heller ikke for meg. Men merker det etter hvert som tiden går, at det blir lettere og lettere. Uansett så får en det bedre (og de rundt) jo mer positivt en kan finne frem. :)

      Du skriver at det gledet deg med så mange ord, noe som også var meningen. Men hvert eneste ord er ord som kommer fra hjertet. Jeg har vel den uvanen jeg, å skrive lange kommentarer, og mener vel at vi skulle ha vært flinkere til det. Ikke bare slenge fra oss noe for syns skyld. :) (Ref til et av mine siste innlegg)

      Takker også for fine ord her, og gleder meg fortsatt over at i hvert fall en har blitt glad i dag for ord jeg har gitt. :) En fin høst videre, jeg kommer igjen!

      Slett
  4. Hej igen Kjersti!
    Så kul att er lilla hund fått priser! Är säker på att det är matte och husse (säger ni så om er hundägare??) som får ta åt sig av äran, för jag tycker det låter som ni gör alldeles rätt i er uppfostran! Säger jag som aldrig haft hund! *hi hi*

    Härligt att du fått besöka "era" svanar igen! Och så fina bilder - igen! Ja, du vet ju att jag gillar såna där i flykten-bilder och dina är så superskarpa, så jag begriper inte hur du får till det! Svanarna är fina de också.
    Kram Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann Pia! Nå har jeg vært bortreist, skjønner du:) Tusen takk for gode ord, jeg har aldri hørt uttrykket matte og husse, vi har kanskje et tilsvarende på norsk, hva betyr det? Du er vel snill som sier vi har æren, men tror ikke det. Utseendet er jo noe også hunder er født med, men man må jo kunne vise henne fram, og Sigmund er flink og viser henne fram, og så har hun jo strålende gemytt. Og du har aldri hatt hund, men du kan om hund likevel. :)

      Ja, det var herlig å få besøke svanene igjen. Vet du, vi var på fjellet, og det var masse svaner, men de var så sky at de kom for langt unna. Jeg tok ett bilde som er ok, men de var jo ikke tamme.

      Tusen takk for fine ord, jeg må se en gang til om de er skarpe, det er jeg ikke sikker på:) hihi:) Det er jo vanskelig å få tatt noe i flukt, jeg har prøvd å få hunden min i fart nå, og det var vanskelig. Jeg satte på serieopptak og bare ett ble ok, så jeg tror ikke apparatet klarte å fokusere så fort(snabbt):) Nå skal jeg titte på dine siste bilder også:) Jeg har vel gått glipp av flere innlegg nå, tenker jeg. Klem fra Kjersti

      Slett