Velkommen til bloggen min

søndag 13. mars 2011

store og mindre store tragedier


sultensvane
Foto: Kjersti Holst
Sultne svaner i Drøbak overlever kanskje ikke denne vinteren

Jorda vår er sårbar. Tsunamien i Japan har tatt tusenvis av menneskeliv  og store landområder står under vann. Ennå vet man ikke omfanget av denne katastrofen, men  japanerne vil måtte bruke mange år på å bygge opp igjen landet etter alle ødeleggelsene. Verst er alle som har mistet familie og venner. Det er vanskelig å forstå omfanget av dette når man ser de grusomme TV-bildene.

Samtidig er det også små tragedier. Jeg var jo i Drøbak forrige søndag og tok bilder av vakre svaner i dette innlegget(klikk på linken):

I går sto det om svanene i Østlandets blad, og det er sånn at vinteren har vært så hard at de ikke klarer å skaffe seg nok mat til å overleve der de er stengt inne blant  isflakene.  Dette visste jeg ikke da jeg var der. Det er både svaner og andre fugler som antageligvis ikke kommer til å overleve fordi de ikke klarer å skaffe seg mat. De er stengt inne i Drøbak båthavn av is som ser ut til å bruke for lang tid på å smelte slik at fuglene ikke får nok mat til å overleve. Folk er oppfordret til å mate fuglene, og det håper jeg så mange som mulig gjør. Jeg syns det er veldig vondt å tenke på at disse vakre svanene kanskje kommer til å sulte i hjel. Det foregår nå en kamp på liv og død om den lille maten som finnes. Fuglene slåss og det virker som det her gjelder den “sterkestes rett”.

Reportasjen om dette kan du lese her:

Jeg håper inderlig at disse fuglene vil overleve, og at vinteren fort slipper taket så de kan finne mat ute i havet.

Og  jeg håper sterkt og inderlig at redningsmannskapene i Japan kan hjelpe så mange som mulig. De materielle skadene er enorme og det sies at det kanskje er den dyreste katastrofen i historien. Likevel er det alltid verst med de som er omkommet og de som nå sitter fanget med vann på alle kanter og venter på hjelp. Røde kors og andre hjelpeorganisasjoner har feltsykehus og utstyr, og jeg håper hjelpen kommer fram så fort som mulig.

2 kommentarer:

  1. Det som gjør meg så inderlig trist nåt det gjelder katastrofen i Japan, er de små barna som er uten foreldre. For ikke å snakke om atomkraftanleggene som nå lekker radioaktivitet. Stedet blir jo ubeboelig i uminnelige tider. Jeg gråter.

    SvarSlett
  2. ja, klart det går verst utover små barn som har mistet foreldrene. Katastrofen er ufattelig, det er scenario som gjør at man føler det nesten uvirkelig. Det er alt på én gang fra oversvømmelse, branner, og radioaktivitet. Jeg gråter også!

    SvarSlett