Velkommen til bloggen min

onsdag 2. juni 2010

DANS PAPPA, DANS

Foto: Kjersti Holst

Her forleden kveld ringte min pappa. Han var på pensjonisttur. Den første turen siden mamma døde. Ett år etter mammas død, men i mange år før det stelte han for henne, oppvartet henne, og de siste månedene gjorde han absolutt alt. Alle som har vært igjennom sånt vet at det er tøffe tak. I tillegg har han vært veldig tosom med min mamma gjennom hele deres over 50 årige samliv. Hun døde, og så ble HAN dårlig. Jeg fryktet at han skulle dø også, noe som ikke er uvanlig med ektefolk som har levd lenge sammen i tett tospann. Han fikk hjerteflimmer stadig vekk, og truende koma som var diabetes, og ved juletider fikk han noe som slo helt bena under ham bokstavelig talt. 25 kg ufrivillig ned i vekt, og uker i en stol der han så vidt kom seg over gulvet med rullator gjorde at jeg selvsagt var redd for å miste ham også. På nyåret kviknet han til, den utrolig gode pappaen min som jeg har blitt kjent med på en helt ny måte etter at mamma døde. Vi har blitt kjent med hverandre på nytt samtidig som vi har delt sorgen over mamma og alle minnene. Jeg har snakket med ham nesten hver dag i ett år nå, og plutselig skulle pappa på pensjonisttur, stå på egen hånd som singel for første gang siden han var 20 år. Jeg har mast litt på ham, men han måtte vente til han selv følte seg klar for det.

Så ringte han og fortalte at bussturen var gått fint, at de var i Morgedal, vakker natur og masse hyggelige mennesker. Det er nå sånn at mennene som regel dør før konene sine, og det resulterer i mange flere enker enn enkemenn på disse turene. Plutselig var pappa omringet av en flokk damer. Så sa han at han hadde danset. Han hadde DANSET for første gang på mange år. Jeg hørte i stemmen hans at han nærmest spurte meg om lov, hva jeg syns, var det greit, for tidlig, mamma? Jeg sa med oppmuntrende tonefall: "så vidunderlig at du har danset, pappa". Og han kunne fortelle at han ikke hadde glemt gamle kunster, og så betrodde han meg at han syns det var så godt å kjenne en varm kvinnekropp så nær seg. Jeg ble altså så rørt, og ble helt grøtete i stemmen, og jeg sa: "stå på pappa, nyt dette, du er singel, du har vært trofast et helt liv, du har vært oppofrende, du er 78 år, lev, dette har du fortjent!".

Han hørtes helt overstadig glad ut over å få sånn støtte av sin datter, noe han i etterkant har sagt at han ikke tok for gitt.
Skulle da bare mangle tenker nå jeg. Det var så mye mer jeg skulle sagt til ham om at jeg syns han skal leve alt han kan, men der og da sa jeg høyt og tydelig: "DANS, PAPPA, DANS", og så la vi på røret og etter det var mobilen hans slått av i to døgn. Haha, han hadde danset, vært på tur, vært sosial, pratet og pratet, og hadde ikke tid til mobilen. Så bra!

Men etter at jeg la på røret den kvelden etter samtalen med pappa, hvisket jeg ut i luften: "dans, pappa, dans, pappa...."




18 kommentarer:

  1. Veldig flott skrevet! Glad i deg <3

    SvarSlett
  2. Hei Kjersti
    Så vakkert skrevet jeg blir så varm om hjertet på din fars vegne og tenk å ha en datter som ønsker at han må LEVE livet videre i fulle drag i steden for å stenge seg inne, klem Torill

    SvarSlett
  3. En fin beskrivelse, blir glad av å lese :-)

    SvarSlett
  4. Kjære Helene! Glad i deg også <3 Tusen takk!

    Tusen takk, Torill, har ikke tenkt på at han er heldig som har meg til datter, men han sier og viser det stadig vekk.

    Tusen takk, Reidun:))

    SvarSlett
  5. Det är tyvärr alltför många vuxna barn som INTE accepterar att deras förälder, då den blir singel,börjar träffa/dansa med andra.
    Härligt detta Dansa,pappa Dansa!!!

    SvarSlett
  6. Hei kjære deg!
    Jeg ble så rørt av dette. Sitter her med tårer i øynene og smiler.
    Så deilig å høre at pappa'n din virkelig lever livet igjen. Nyter dagene og opplevelsene som kommer.
    Og han ER virkelig heldig som har deg :D
    Veldig glad i deg, jeg også!
    Stor, varm klem.

    SvarSlett
  7. Kære Kjersti, Tak for et dejligt livs-bekræftende indlæg! Det varmer :-) Jo, han er bestemt heldig at have dig, din far - men det er du også, at have ham.
    Tine i København

    SvarSlett
  8. Vakkert! Dere er heldige begge to, du og pappa'n din som har hverandre.

    SvarSlett
  9. Tusen takk for alle gode, varmende kommentarer. Ja, jeg tenker at vi er heldige begge to, og at vi har fått tid sammen, viktig tid. Jeg visste ikke at det var barn som ikke aksepterer at ens foreldre forsyner seg av livet. Jo, med små barn, men når man er voksen er jo situasjonen en helt annet.

    Jeg mener at man i kjærlighet, all slags kjærlighet bør gi den andre frihet.

    Tusen takk, Pj, Tine, Mona'n min og Sigrun:)

    SvarSlett
  10. Det er noen som aldri lærer. Det er så deilig å se at du har denne positive innstillingen. Det varmer langt inn i hjerterota:)

    SvarSlett
  11. Takk skal du ha, Wenche. Jeg håper jeg har lært og lærer, positiv innstilling er jo det eneste som nytter eller som gjør at menneskene rundt oss trives med å ha oss i livene sine.

    SvarSlett
  12. Kjempebra innlegg - og så koselig for pappan din å våkne til liv igjen.

    SvarSlett
  13. Ja, ikke sant, Sølvi. Det er så rørende å se at han ikke visnet hen, men at han nå har nye krefter og masse livsmot og så er han så utrolig positiv.

    SvarSlett
  14. Saa vakkert skrevet, Kjersti, og saa roerende! Jeg er virkelig glad for dere begge to som har hverandre, og saa flott at han har begynt og leve igjen.

    SvarSlett
  15. Takk, Astrid, tror han skal få lese dette innlegget med tid og stunder, da blir han nok glad og rørt.

    SvarSlett
  16. Vakkert og rørende denne historien om din far.
    Så flott opplevelse.Takk for ar du vil dele dette med oss!!Hilsen Berit P

    SvarSlett
  17. Synest han at du har utlevert han litt for mykje - så får du helsa han og seie at det var vakkert -!
    ein annan som har skrive vakkert om kjensler mellom vaksne er Halldis Moren Vesaas http://www.uib.no/isf/utposten/1999nr4/utp99414.htm

    SvarSlett
  18. Takk Berit P og Bente Oo.

    Skal sjekke linken til Halldis Moren Vesaas, jeg har et dikt liggende på bloggen min av henne.

    Tror ikke pappa syns dette er for utleverende.

    SvarSlett