Sjokolade og sukker, bye bye

Ja, “du har litt høyt langtidsblodsukker”, sa legen min, og jeg kjente at jeg som langt bortefra hørte ham si: “Bukspyttkjertelen sliter, hold deg unna  sukker, pasta, poteter, brød....” mens jeg rent visuelt så for meg sjokoladen og kakene forsvinne i det fjerne. Jeg innrømmer det: Jeg elsker sjokolade, jeg elsker kake. Legen min nevnte gener her, joda, min far har diabetes2, min mamma hadde det, og broren min sliter med blodsukkeret, øhh, det må skyldes kostholdet med drahjelp av genene. Jeg skal iallfall tvinge både blodsukkerverdier og gener i kne. Nå blir det fram med proteinene og grønnsakene og saaaktegående karbohydrater.

Da jeg gikk ut fra legen tenkte jeg: Jeg er underveis til diabetes type 2 hvis jeg ikke gjør noe!

At mitt nye kostholdsregime skal innføres i adventstiden og i jula er intet å ta notis av. Ingen grunn til å være selvmedlidende, men heller det motsatte ved tanken på at kroppen min skal få det godt ved at jeg velger de rette matvarene.  Her skal det stevnes fram, og jeg har begynt. Har akkurat laget egen kornblanding med kruskakli, sesamfrø, havregryn, solsikkefrø. Med litt skikkelig sur biola på, blir det så man føler seg riktig bra, ikke fordi det er så veldig godt, men det er SUNT!

Men det er ikke lenger snakk om hva man IKKE kan spise, men heller hva man KAN spise, vel, ingen skal komme og si at det er mye vi kan spise, det vil si det er mye sunt, men det samfunnet vårt byr mest på er stort sett usunt. Folkefiende nr. 1 er SUKKERET, her er det bare å holde seg unna. Sukkeret gir ingen næring, du kan i beste fall få en tilsynelatende energi-boost med rask blodsukkerstigning, og med like kjapt blodsukkerfall etterpå og påfølgende slapphet. Og sukker er ikke bare sukker eller? Jo, sukker er sukker bare at det SKJULTE sukkeret er med på å  lure det norske folket til fall. Det er faktisk sukker overalt, hvor mange tenker over at det er sukker i en fruktyoghurt eller i en vanlig frukt? Jo, det er fruktsukker, men det er likefullt sukker. Fy!! Da er det bedre med tomater, slangeagurk, blomkål og brokkoli.  Forresten: Tro ikke at brunt sukker er særlig bedre, noen lever nemlig i den villfarelsen, ok, det er bittebittelittegranne sunnere. Sukker i frukt er også litt sunnere, men ikke for meg nå.



I de siste årene har jeg observert mine venner. De er blitt sunne, nesten alle som én. De spiser ikke lenger det som blir servert hos meg, eller alt som heter karbo blir liggende igjen fra noen, andre rører ikke mettet fett, det skal bare være det sunne fettet, planteoljene  (visstnok skal en edel årgang olivenolje være det aller beste), VIRGIN olivenolje, du hører jo at det er sunt vel? VIRGIN?, men akkurat det er nok tull (det er flere sunne planteoljer),  men omega3’ene er godt for det meste. Sist jeg var på besøk hos noen fikk jeg servert nydelig salat. Da jeg skulle kikke etter brødkurven, oppdaget jeg at det var ingen. Ikke brød, jeg hadde vett nok til å forstå at jeg ikke skulle spørre om å få ei brødskive. Det ville være som å spørre om ketchup på en fransk restaurant.



Jeg har begynt å servere litt snacks i form av nøtter og mandler som  har det deilige fettet som bare driver gjennom blodårene våre uten å forårsake skade som for eksempel det grusomme animalske fettet. Og ikke bare det animalske, men hallo, det er noe som heter transfett og det vet du ikke om hvis du ikke har lært om det. Det befinner seg i kjeks, en helt uskyldig kjeks inneholder ofte fett som bare invaderer blodårene våre.

De fleste av mine venner spiser ikke lenger hvitt mel, sukker, gluten, dårlig fett ei heller melk. Det er litt variasjoner i dette, men de er blitt riktig sunne, og det er bare meg som henger etter denne livsstilsomleggingen som de rundt meg for lengst har innført.



Ikke nok med at sukkeret er UT, brødet er også HELT ut så sant du ikke baker selv på egg, cottage cheese og ulike typer frø. Det er visstnok slik at karbohydrater på et eller annet grusomt tidspunkt er  blitt til sukker, og karbo står i veien for fettforbrenningen også.  Hvorfor er det så mye sukker i samfunnet vårt? Barna da? De går i barnebursdager og dyttes i sukker, og blir så gira at foreldrene ikke klarer å holde selskapet under kontroll, det hyles og støyes, og barna er overalt. De sier det skyldes sukkeret.  Sukkeret er HELT uten næring, og det er virkelig utrolig at godtediskene er stappfulle av sukker. I det hele tatt er det på en måte rart at det finnes sukker, røyk, e-stoffer, usunt fett i et så opplyst samfunn som vårt, men samtidig er det pengeinteressene som slår bena under nettopp forsøkene på å begrense det usunne.

Jeg aner ikke om jeg har fått alt dette med meg, og jeg burde kunne litt, er rustet med matvaretabeller, bøkene til Fedon, og annet om lavkarbo, så får vi se.  Men jeg tør påstå at SUKKER OG HVITT MEL er det verste du overhodet kan få i deg! Sukker er nok verre, men begge er ikke lenger noe som bør befinne seg i et “sunt og variert” kosthold.

Egentlig er det ganske lett. For alt koker ned til at man bør spise kjøtt, fisk og fugl, egg, og LITE karbohydrater, men de få karbohydratene man skal ha i seg bør komme fra de som gir en langsom blodsukkerstigning. Poenget er nemlig å holde blodsukkeret stabilt. Ja, så skal det være fiberrikt, å spe på med bønner og linser skal være fine greier som bidrar til stabilitet og sunnhet.  Jeg holdt nesten på å glemme antioksydantene, de er sunne de. Blåbær er rike på antioksydanter, men uten sukker på er den temmelig sur.  Jeg innrømmer at jeg tyr til kunstig søtstoff, men jeg vet at det ikke er sunt. Men å spise blåbæra som den er, har du prøvd? Én ting er å spise søt blåbær en deilig sensommerdag rett fra busken. Noe helt annet er når blåbæra er “plukket” fra frysedisken. Ferdigtint vil jeg si den er nesten uspiselig hvis man ikke da syns at det helt sure gir et kick.

Jeg innrømmer det: Det søte vil være et savn. Joda, litt Heistad bringebærsyltetøy i små doser oppå en porsjon cottage cheese er en ren delikatesse, vil jeg si, og  det ER slutt på kaker stappa med krem og søte ingredienser. Heretter skal jeg ta med meg min egen mat når jeg skal bort, salat eller kanskje en liten porsjon kornblanding av et eller annet slag. Det må være hjemmelagd for da vet man akkurat hva man får i seg.

Min kjære skulle kjøpe sukkerfritt syltetøy til meg, og havnet i hylla med økologisk mat, men han var glad han tittet på varedeklarasjonen, for det var økologisk, men inneholdt 40% sukker (naturlig sukker)  Jeg lurer egentlig på hva som er forskjell på raffinert sukker og naturlig sukker når det gjelder hva det gjør med kroppen vår? Er det egentlig noen stor forskjell?



Jeg er ikke sikker på om fastlegen min syns det er så ok at jeg nå kjøper meg blodsukkermåler, men det gjør jeg. Og min pappa som jo har diabetes, måler nesten hver dag, nå har han lært meg å traktere måler og nåler. Her skal det nemlig følges med! Ikke hver dag, men et par dager i uka. Da måler jeg på fastende, en time etter måltidet for  å se hvor fort det stiger.



Fortsettelse følger. Så lenge: Bon appetit!

Julestemning med stjerneformede duker i Log Cabin

Nå har jeg sydd fire duker. Jeg varierte litt på fargene.

 

 

Mønsteret heter Log Cabin, og er vel det mest populære av de amerikanske mønstrene. Det kan syes i alle slags mønstre, og her har jeg sydd det i stjernemønster. 

 

 

 

 

 

 

 

Her er litt av historien bak dette mønsteret: Log Cabin betyr tømmerhytte. Man regner quiltene som er laget med dette mønsteret å være fra Amerika fra siste halvdel av 1800-tallet. Det er ikke helt riktig for de tidligste quiltene sydd i  Log Cabin er funnet blant annet i både  England og Skottland på midten av 1700-tallet. Mønsteret har vært mest brukt til quilter, men fra begynnelsen av var de å finne som mønster  i trearbeider, i vev og i broderier.

Mønsteret er opprinnelig veldig enkelt ved at man begynte å sy med et sentrum som vanligvis er en firkant, og den tradisjonelle designen er laget ved å sy strimler rundt siden på denne firkanten og varierer valørene mellom lys og mørk. Altså en mørk og en lys side. 

Det sies at dette er brukt symbolsk for å speile den tidens tømmerkoier ved at sentrumet er arnestedet mens strimlene/logs’ene symboliserer tømmeret som ligger lagvis. Den lyse siden viser til den veggen som blir lyst opp av flammen, og den mørke valøren er den delen av hytta som lå i skygge. Det er også andre teorier rundt dette mønsteret.

 

Viktigst er at det er blitt kjempepopulært og det kan sys i utallige variasjoner. Det er flere måter å sy Log Cabin, og det er ikke så enkelt å få det nøyaktig. Disse dukene har jeg sydd bare ved å sy strimmel for strimmel uten noe mer. På 1800-tallet sydde man dem som regel på underlag, noe som gjorde det enklere å få det pent fordi det innebærer mer presisjon og stabilitet. Mange syr Log Cabin på underlag i dag også. En teknikk som gjør det enda mer presist er å sy det i noe som heter papirsøm, der man følger opptegnede linjer slik at det sjelden blir særlig mange millimetre med forskyvninger, kanskje ingen hvis man er veldig nøyaktig og flink til å sy helt rett.

 

Man regner med at for omtrent 200 år siden begynte man å sy med stoff. Selve designet, er som nevnt ovenfor, funnet mye tidligere. Og man mener det er funnet i blant annet mumier, og den teorien oppsto tidlig på 1800-tallet når gravene i Egypt ble åpnet. Britene fant tusenvis av små dyre-mumier som ble lagt i gravene til konger og dronninger for å vise respekt. Noen av disse befinner seg i Britisk Museum i dag, og det er lett å se at Log Cabin mønsteret med de typiske stripene er tvinnet rundt for eksempel en katt. Noen av mumiene er til og med i noen slags farger med lyse og mørke områder på diagonalen akkurat lik nåtidens Log Cabin-blokker. Det ble etter hvert så mange mumier at man ikke visste hvor man skulle gjøre av dem og derfor ble mange fraktet med skip til England, og til gårdbrukere som skulle bruke dem til gjødsel. Derfra er det ikke langt å tenke seg at gårdbrukernes koner kopierte det fascinerende mønsteret ved å sy i strimler med stoff

 

Her er to “katte-mumier” fra Egypt

 

I disse eldre tidene ble quiltene laget og brukt for å varme og beskytte mot kjølige netter og kulde. I dag lages teppene mest for pynt eller også til sengetepper og slumretepper.   

Her linken hvor du kan lese mer om Log Cabin og dens historie:   

http://www.womenfolk.com/quilt_pattern_history/logcabin.htm   

 

 

 

 

 

 

 

 

Julehandel på nett? Er det risikabelt å handle på nett?

Gjennom en årrekke har jeg handlet på nett. I begynnelsen syns jeg det var kjempeskummelt og kjøpte for bittesmå beløp som en liten test. Etter hvert har jeg tatt mange sjanser ved å handle ulike steder på nettet både i utlandet og i Norge. Jeg har aldri, ikke EN eneste gang opplevd noe negativt, og jeg har handlet mye. Netthandling  er å anbefale. Man får ikke “kosen” ved å gå å shoppe, og man får ikke sett produktet. I julerushet forsvinner jo mye av kosen uansett, og selvsagt bør man vite hva man kjøper. Det er fordeler og ulemper uansett om man handler IRL eller på nettet. Hva som er mest praktisk for hver enkelt må være viktigst. Og det behøver jo ikke være noe enten eller. Noen ganger vil man handle i vanlige butikker og andre ganger på nett.  Jeg kan boltre meg skikkelig med nett-handling. Bruke tid, se, sammenligne priser her og der, ofte kan man ringe også til de som har nettbutikker hvis man virkelig står fast på ting.

Jeg forstår at min far på 78 ikke ønsker å handle på nettet. Han har ikke rukket å områ seg i forhold til vår nye teknologiske tidsalder selv om jeg er imponert over at han trakterer digital speilrefleks og forsøker seg fram på mail og PC. Det kan være mange grunner til at netthandling er praktisk: Eldre og syke mennesker som ikke lett kommer seg i butikker, småbarnsmødre som syns handlerunder med de små kan bli i overkant slitsomme, folk som jobber så mye at en ekstratur i butikken kan være det som vipper timeplanen ut av kurs.

Tilbake til handling på nett: Jeg har etter hvert lært at enkelte ting bør man ikke handle på nett. Jeg prøver å unngå å kjøpe dyre elektroniske ting på nett. Skulle det være noe galt, er det utrolig tungvint ved at man må sende varen i returkonvolutt med innlagte prosedyrer. Det beste er å handle over disk, få en garanti, vite at man kan gå i den butikken man kjøpte produktet om det skulle være noe galt. Nå har jeg forresten akkurat kjøpt meg et dyrt fotoapparat på nett (igjen).  Min siste PC kjøpte jeg på nett, og det angrer jeg på. En PC bør prøvekjøres vet jeg nå. Den har ikke den brukervennligheten som jeg forventet av den. Jeg finner aldri ut av hvorfor jeg må slå av PC’en og skru den på igjen for at den skal kjenne igjen en cd i dvd-brenneren.

Selv har jeg kjøpt noen mobiltelefoner gjennom mobilselskapene og med bindingstid. Det er utrolig kjipt når en mobiltelefon går i stykker, fordi den skal da sendes til et firma med særs dårlig service og firmaet heter mobii,  og makan til lite kundevennlighet har jeg aldri opplevd uten at jeg skal gå i detalj.  De har for eksempel ikke telefontid. Som kunde kan man kun kommunisere med dette selskapet skriftlig, og møter man fram er alle dører stengt. Og skal man sende produktet tilbake i pakken, er de svært rigide hvis du har glemt å legge ved f.eks minnepinnen, da blir ikke returen regnet som fullgod. I tillegg er det en en tålmodighetsprøve å vente på både treg postgang og reparasjonstid.  Jeg har opplevd at det har tatt uker! Det var så mye dilldall og jeg har glemt det meste, men å kjøpe mobiltelefon i butikk er nok det beste. 

Men så er det hva man kan handle på nett. Man kan kjøpe det meste via nettet, men jeg kjøper aldri for veldig mye penger av gangen. I utlandet handler jeg gjerne på amazon.com (bøker og plater), play.com (fraktfritt) og auksjoner på ebay  (her kan man ha det artig for en billig penge,  og jeg har bare bra erfaringer derfra.

I Norge handler jeg i diverse nettbokhandlere (kan nevne Haugen bok som har masse gode tilbud), så er det cdon.com hvor man får kjøpt musikk og også musikkonline.no (her er det mye norsk musikk). Jeg handler jo en del til hobbyen min, quilting, og kjøper både i inn- og utland. I Norge kan jeg nevne spesielt quilt-design der jeg har handlet mest gjennom årene. Videre har jeg kjøpt kjøkkenting på nett, noter, bøker, sjampo, veske, klær, sko, mynter(har en mann som samler).

Så lykke til med handlingen på nett. Det kan hende du blir positivt overrasket.

Ellers er det noen regler som er viktige å merke seg for sikker netthandel: http://www.nettvett.no/

Juleløpere i seminoleteknikk

Mine 4 nye løpere i seminole. Syns de gjør seg fint på en benk.

Nå har jeg sydd noen løpere i samme teknikk. Jammen tok dette lang tid. Jeg har brukt 7 ulike stoffer, og til slutt ble det fire løpere. Det lyse stoffet er blått.  Mange quiltemønstre kommer opprinnelig fra Amerika, og mange oppsto på 1800-tallet. Så også med seminoleteknikken. Jeg quiltet den første ved å markere kvadratene, men syns ikke det ble så fint, særlig ikke når jeg brukte mørkeblå tråd på det lyseblå stoffet. De tre andre har jeg quiltet med buede, langsgående sømmer.

Her er første quiltforsøk som jeg ikke ble fornøyd med.  Det ble helt feil med mørkeblå tråd på det lyse stoffet.

Her er baksiden, og dette kunne blitt fint om jeg altså hadde brukt annen farge på tråden.

Her er hvordan jeg endte med på quilte dem.
Jeg leste litt om seminole slik det ble brukt i begynnelsen, og det ble slett ikke brukt i quilting, men i klær, og her er hva jeg fant om historien bak:
“Seminole quilting originated from the Seminole patchwork used for clothing by these southeastern Native Americans. In the late 1800s it was a long trip from the Everglades to trade for cotton cloth so women began sewing strips made from the fabric left on the end of the bolts to make what was know as "strip clothing". The sewing machine became available to these women around the end of the 19th century making it possible to use much smaller strips. Seminole designs grew to become even more elaborate and complex. Seminole patchwork was usually used for traditional dress including the women's long full skirts and big patchwork shirts worn by the men. Even today these garments are worn for special occasions. These beautiful Seminole patchwork patterns eventually become popular in quilt making as well.”

Et overraskende snøfall mens jeg skulle ta bilder av min nye juleløper

Løperen er i samme mønster som her:

denne duken  

Den er skreddersydd til en skjenk jeg har, og den ble 138 x 38 cm. Det

tok svært lang tid å sy lukkekant på denne.



Det ble vinter lynfort. Her hadde jeg gjort ferdig  min nye løper, og den skulle det tas bilder av i solskinn. Det ble dag, og jeg kikker ut på et snøvær som ga meg sjokkopplevelsen av at vinteren plutselig er her. Det snør nå så tett utenfor mitt vindu, nesten litt sjokkartet "snøskyll",  og det er bare å leve med at vinteren er kommet for å bli. Jo, det er hvitt og pent. Hvis man leser diktet under her av Karin Boye så skriver hun om verden i blendende hvitt, og jeg er temmelig sikker på at hun IKKE tenkte på snøen.

Du som besøker bloggen min ser altså at løperen ble tatt bilde av idet snøværet startet for fullt. 

Og jeg la den på et bord, og det var ikke å fare pent med den altså, for den ble jo dekket av snøen før jeg fikk fotografert ferdig, men det ble jo litt artig, da:

138x38 centimenter og fra samme boka, "hjertelige lapper" av

Lise Bergene

tatt på verandaen min



Nattens djupa violoncell

Her kommer et dikt  av Karin Boye. Hun er en forfatter av stort format, og hennes poesi er av det aller vakreste, følsomme og innsiktsfulle, og  dette diktet syns jeg er helt magisk i sin vakre bildebruk. Nå har jeg skrevet "violoncell" som betyr cello, og man skulle kanskje tro det heter "violincell" med i, men det er med o. Jeg måtte sjekke det et par steder. Hvis du har lyst til å lese flere dikt av henne så finner du dem her:  Karin Boyes hjemmeside.

I dette diktet snakker hun om nattens dyp sammen med tonen av en cello som vi vet også har en mørk, nydelig tone, om tåken som blir skyllet gjennom en nattblå evighet i bølge etter bølge. Samtidig løfter hun oss ved å skrive om måkens frie flukt og om verdens hjerte i blendende hvitt. Her ser vi kontrastene i henne, mørket og håpet på samme tid.  Vi som mennesker kan også berøre det vakre i verden hvis vi strekker oss mot det, tror jeg hun mener.

NATTENS DJUPA VIOLONCELL

Nattens djupa violoncell

slungar sitt mörka jubel ut över vidderna.

Tingens töckenbilder löser sin form

i floder av kosmiskt ljus.

Dyningar, lysande långa,

sköljer i våg på våg genom nattblå evighet.

Du! Du! Du!

Förklarade lätta materia, rytmens blommande skum,

svävande, svindlande drömmars dröm,

bländvit!

En mås är jag, och på vilande sträckta vingar

dricker jag havssalt salighet

långt östan om allt jag vet,

långt västan om allt jag vill,

och rör vid världens hjärta --

bländvitt!

- Karin Boye



Jussi Björling sings Pearl Fishers Duet with Robert Merrill

Dette er noe av det jeg syns er blant det aller vakreste innenfor operaen.
Den er fra perlefiskerne av Bizet

Å samle i lader kan føre til kaos. Noen som kjenner seg igjen?

Huset mitt er fullt. Helt fullt. Det har gått opp for meg i det siste når jeg har gjenopptatt hobbyen min å sy (som nevnt i tidligere blogg-innlegg)

Det er SÅ koselig å sy. Der nede i min lille “hule” har jeg en liten radio som kan by på masse fine programmer. Er forresten ikke radioen sterkt undervurdert i vårt samfunn?
Nå ligger boka mi pent på bordet med bokmerke på kapittel 6, og der har den ligget noen uker. Pianoet står der bare. Filmene fra filmklubben jeg leier hoper seg opp. Fotoapparatet er bare i bruk til å ta bilder av julegavene.

Til tross for kosen har syrommet mitt støtt på det fullstendige kaos. Merk uttrykket “støtt på”, det betyr at jeg ikke selv er helt ansvarlig, det er syrommet som har støtt på kaoset! Det har seg sånn at jeg kjøper stoffer, og så fort de er i hus, planlegger jeg nye innkjøp. Det vil si at jeg aldri har vært noen god planlegger eller systematiker. Så skjer det at jeg har kjøpt stoff, men for lite av ett stoff, og når det da kjøpes nytt, blir det plutselig for mye av det stoffet jeg hadde for lite av, og da blir det for lite av de stoffene jeg hadde nok av. Skjønner? Det betyr at stoffmengden eser ut i økende fart, og jeg er ganske pretensiøs på egne vegne, og det betyr at jeg skal bruke opp alt jeg har kjøpt.

Jeg husker at moren min også drev sånn, men det var håret mitt, hun klippet litt skjevt og så måtte det jevnes, og dermed ble håret mitt til slutt kortere og kortere for det ble hele tiden litt for langt på den ene siden (det var ikke morsomt). Så dette med å jevne ut tingene, skape balanse har jeg fått så å si inn med morsmelken. Dessuten har jeg det litt sånn at jeg ikke gjør tingene stykkevis og delt, jeg gjør dem helt og til gagns.

Alle forsetter om å begrense meg er lagt på hylla. Jeg skulle bare lage noen få julegaver og litt til meg selv, kjøpe litt nytt stoff. Ikke overdrive, for da vokser tingene en over hodet og man går lei. Isteden er det klokt å pendle mellom hyggelige aktiviteter, og slett ikke fylle opp huset med flere “ting”.
Jeg skulle sy en stjerneduk, det har blitt 5, jeg skulle sy en løper, det har blitt mange, og alt annet er jo på “vent” mens jeg syr julegavene som for lengst har nådd det antall personer som skal få.

Det har blitt mange poser i huset mitt med mye forskjellig og skap som er fulle. Det er et kapittel for seg. Jeg skjønner ikke hvordan denne “få-det-til-å-hope-seg-opp”-evnen har fått utvikle seg fritt, vilt og uhemmet. Uten tvil fyller det seg opp her, med det meste. Ikke at jeg er så glad i å eie ting, neida. Jeg har rådført meg med flere når det gjelder alt krystallet fra svigermor, servisene, arvede møbler som skal huse plass til alt sammen. Gode råd som at jeg må kvitte meg med ting er foreløpig ikke tatt til etterretning. Fortsatt er jeg på stadiet “hvor skal jeg få plass til dette?” Heldigvis har vi et loft, vel, altså bare et kryploft, men der har jeg kanskje 50 søppelsekker med klær og jeg bare vet at over hodet mitt befinner dem seg,  flere årganger med klær i ulike størrelser. Vi har et system på at julepynt, påskepynt og kofferter ligger akkurat i den bitte lille loftsåpningen. Dermed finner vi igjen det som er i bruk. Så når hodet mitt titter inn på loftet, ser jeg et stort mørke, lukten av loft:  tett i tett der på gulvet ligger sekkene i et kaotisk mylder, og jeg fristes IKKE til å gå løs på dem. Så lenge vi finner kofferter og julepynt er jeg fornøyd, og jeg setter på plussiden at jeg har klart å ikke øke antall sekker.
Nå hadde jeg kvittet meg med masse syutstyr som ikke var i bruk, jeg trodde den hobbyen var lagt på hylla, men den har til stor glede returnert seiersrikt, hehe. Stoffmengdene har økt, og jeg hadde jo flere hyllemeter med quiltebøker, altså bøker og mønstre til lappeteknikk, og akkurat nå har jeg meldt meg inn i hobbyklubben. På nytt! Det kom et innbydende brev til oss som engang var medlem om fantastisk tilbud til oss om vi bare ville vende tilbake igjen. Hvem kan motstå et tilbud om å få kjøpt tre bøker til en VERDI av 1500 kroner for 129 kroner? Ja, det er jo med noen betingelser som at man må være medlem ett år og kjøpe minst så og så mange bøker... Bøkene jeg bestilte kom slett ikke opp i 1500 kroner, men hva gjør vel det?  Jo forresten, et utenlandsk bokforlag med lappeteknikk-bøker hadde også salg, og hallo.....70% avslag, hvem kan stå for det? Nå har jeg økt med minst en halv meter hylleplass. Flotte bøker altså, kanskje ikke så mye nytt egentlig.

Men jeg tenker at “når noe kommer inn, bør noe kastet ut”, sånn er det forresten med andre ting i livet også, altså ikke “ting, men for eksempel venner som ikke lenger er venner, legg det bak deg og gå videre og se etter de som vil deg godt og som gir deg påfyll av energi.

Jeg har deltatt i en ryddegruppe lenge nok til å skjønne at jeg ikke er av dem som noengang får det  pent og minimalistisk (syns selv jeg har det veldig koselig). Ja, det er noe som heter flylady, de som kjenner meg skjønner umiddelbart at selve ordet “flylady” fraskriver alle enhver tanke på at jeg skal bli en sånn en. “Flylady” er en kvinne som har evnen til nærmest å fungere som en elektrolux støvsuger og med en særdeles hurtighet i forhold til å få det ryddig og få “ting gjort”. Å få "ting gjort" er ikke min sterke side, men som min kjære ofte uttrykker det: “når alt er sagt og gjort er som regel mye mer sagt enn gjort”. Tenk over den!
Jo, innrømmer en svakhet for “kjektåha”-ting også. Men etter at mannen min syns at den potetskrellemaskinen var udugelig og at den grønnsak-kutteren heller ikke var praktisk, har jeg sluttet å handle på TV-shop og lignende steder. Det aller dummeste kjøpet jeg har gjort og som er særs plasskrevende er en diger, jeg mener DIGER blekkboks med plass til HUNDREVIS av brente cd’er. Den står i stua i en hylle og fyller opp, men det er ikke EN eneste brent cd i den.

Jo, her er det litt å gripe fatt i. Det første som må komme er jo innsikten, og den har jeg, og så er det handlingen. Det verste er å kaste brukbare ting. Man bør gi dem til noen. Mye har gått til Fretex. Men hvem vil ha noen hyllemeter bøker? Noen søppelsekker med helt fine klær?

Denne selvironien medfører kanskje ingen bedring?  Her er noen punkter eller heller noen av mine løse tråder som drar litt i noen verdier:

1. Jeg lar meg ikke så lett rive med av reklame.

2. Jeg har blitt ganske flink til å gå forbi butikker.

3. Er imot bruk- og kast, men for gjenbruk.

4. Det anbefales å ha noen hobbyer

5. Radioen er sterkt underskattet i vår tid.

6. Gi slipp!


Bilder av ferdige lappeting kommer snart.

Stien til verdens ende

I dag fikk jeg lyst til å putte et dikt inn på bloggen min. Diktet er hva jeg kaller hverdagspoesi som handler om å mestre livet slik det ble og kanskje ikke sånn mange ønsket at det ble. Det er en kunst, livskunst, å leve livet ut fra de betingelsene som livet legger og der man ikke helt kan bestemme retningen selv. Mye her i livet kan vi velge, og vi har ansvar for ting, men noe former seg langs livsveien uten at vi kan gjøre noe fra eller til. Av og til er det de gode tingene, men noen ganger kommer det uventede motbakker, og kanskje er det som Margaret Skjelbred sier i dette diktet at "Og vi har lært å ikke sture over den rette veiens rike blomsterflor. For det gror blomster også langs med sti'n vår".

Det gjelder altså å legge merke til de fine tingene som også dukker opp langs "kronglestien". Og kanskje er det ikke så mange som går "den strake landeveien" når det kommer til stykket? Dette diktet er veldig rett på, lett å forstå uten at man behøver å lete etter eller tolke budskapet.

STIEN TIL VERDENS ENDE

Vi syns vi kunne se til verdens ende

og visste åssen åra ville bli,

da livet plut'slig svinga av fra veien

og tok en kronglete og ulendt sti.

Der stengte fjellet steilt på alle kanter,

da sa du stille «vi kan klatre, vi».

Vi følte kronglesti'n langs bratte stupet

og ingen av oss turde se i djupet.

Nå har vi fulgt den bratte, trange stien

med stup på si'ene i mange år.

Det kan nok hende vi misunner andre

den strake landeveien der de går.

Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,

og kronglestien har blitt veldig vår.

Det var den sti'n vi fikk, det hjelper ikke

å følge andres glatte vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture

over den rette veiens rike blomsterflor.

For det gror blomster også langs med sti'n vår,

og gleden over dem er like stor.

Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,

en må se nøye for å se de gror.

De ligger ofte skjult blant visne bla'er

men dufter ekstra sterkt på fine da'er.

La gå at det kan komme vonde ti'er

da sti'n vår kjennes vanskelig og bratt.

Men den har lært oss at det vokser blomster

på både slåpetorn og nypekratt.

Og ingen ting i verden er så vakkert

som nyperoser i ei sankthansnatt.

Og når vi sitter sammen kan vi kjenne

at også vår sti når til verdens ende.

av Margaret Skjelbred



Den 16. nordiske viseaften med 68'ere og noen til

vertskapet

I et koselig gammelt forsamlingshus i Ås der det er hvitmalte trevegger og vakre tregulv, blir jeg hvert år invitert til Nordisk viseaften. Det var viseaften nummer 16 i rekken som gikk av stabelen i år. Det er to ildsjeler som er gift med hverandre, en norsk og en dansk, som i et vakkert fellesskap inviterer venner og venners venner hvert år, og som bruker masse ressurser for å få et slikt arrangement til å gå i hop med mat til 60-70 mennesker, musikere, visesangbok, pynting, ordning med overnatting til en del dansker (de er forresten i bresjen for å dra stemningen i taket sånn litt utpå).

dyktige musikere

Årets visekveld ble like vellykket som de foregående, og alle blir jo litt eldre for hvert år, kanskje en liten rynke mer på noen. Faktisk slo det meg at jeg var blant de yngre av de eldre for det var faktisk med folk fra 10 til nesten 80 (tror jeg).

Gjestene har sitt aldersmessige tyngepunkt rundt 68-generasjonen som mange frykter skal stå på barrikadene og bli riktig kravstore når “eldrebølgen” setter inn for fullt. Det var lite å se til barrikadestormerne i dag da jeg skuet utover en snill og stillferdig forsamling med lett grånende hoder. Denne stillferdige forsamlingen kan likevel synge av full hals og med like mye energi som da de samme ildsjelene sang dem for 30-40 år siden. 

Det ble spilt på munnspill

blokkfløyte

...og til og med på sag

Vi får håpe at også det revolusjonære gemyttet lever i beste velgående i denne generasjonen i fall noen skulle trenge de krefter og det menneskesyn mange her forfektet på 60- og 70-tallet. Det slår meg jo at mange yngre i dag ikke vet hvilken kamp og hvilket ståpå-mot disse har stått for og som blant annet har fremmet likestilling mellom kjønnene på en rekke områder, homofiles rettigheter og mye mer.

velkjente bella ciao

Jeg håper denne gjengen syngende mennesker har beholdt det “kruttet” som nok er nødvendig for å kunne “stå på krava” slik at vi kan føle en trygghet for at vi vil bli tatt vare på når helsa svikter og vi trenger hjelp fra det offentlige – en gang i fremtiden.  Det manglet iallfall ikke på lydnivå og sangglede i dag!

Sigmund og meg

Når jeg tenker meg om, har jeg så smått begynt å argumentere slik mine foreldre gjorde: “det er vi som har gjort at dere har det så godt”, vel jeg skal ikke gå i den grøfta for slike påstander er dog bare en liten del av sannheten.

Viktigst i kveld var sangen og musikken og fellesskapet! Utrolig hvor mange amatørmusikere som er spadd opp til å synge og spille ulike instrumenter. Herlig!

Dessuten er jeg så superheldig at jeg fikk et hjemmestrikket teppe av Elisabeth. Bildet ligger her, vakkert, ikke sant?

detaljbilde

Takk til Elisabeth og Hans Christian!

Juleduk og løpere

Duken er sydd etter design av Lise Bergene, "hjertelige lapper".

Den er 114x114 cm

Da er juleduk og løpere ferdig montert. De er quiltet og lukkekanten sydd ned for hånd.

Disse er sydd etter design av Hanne Firman, fra boka "lappesprell og quiltestreker"







ME og ny forskning og behandlinger jeg har prøvd

klikk på pil til venstre som er play for å se innslaget

De som kjenner meg, vet at jeg har ME. Jeg hadde, i utgangspunktet, ikke tenkt å bruke sykdommen min som blogg-mat, men nå ser det ut til at det kanskje er et gjennombrudd i forskningen, og hvis de endelig finner ut at dette er et virus, er det håp om at det etter hvert også kan komme en behandling. Så vidt jeg har forstått er det funnet et virus i 80% av dem som er testet. Det dreier seg om retroviruset XMRV, og det har likehetstrekk med HIV-viruset, og man tror ikke det er veldig smittsomt. Det er siste nytt, og  jeg må jo dele dette innslaget med så mange om mulig. Kjempespennende! Det er svært mange alvorlig syke i verden som har de kriteriene som skal til for å få diagnosen ME, men hos mange mangler funnene, og de diagnostiske forslagene er mange.

Jeg har vært syk så lenge at jeg prøver å fokusere alt jeg kan på min friske tid og friske liv siden ingen behandling hittil har virket for meg.

Jeg har forsøkt to omfattende og svært dyre behandlinger:

1. Jeg ble behandlet ved Balder-klinikken med store doser multivitaminer som ble satt intravenøst over flere ganger. Jeg ble satt kraftig tilbake i flere år av denne behandlingen uten at jeg vet hvorfor eller hva som skjedde i kroppen min.

2. Jeg har tatt det kurset som kalles LIGHTNING PROCESS. Det er svært mye å si om dette kurset. Hovedkonklusjonen er at jeg ble hverken friskere eller dårligere av kurset.

Når en låt treffer meg i hodet, maven, hjertet og under huden

Dette er et blogginnlegg fra den siste lørdagen i oktober som for mitt vedkommende ble en skikkelig opptur med vill begeistring.

Når en låt treffer meg i hodet maven, hjertet og under huden, ja, da blir jeg glad, nesten ekstatisk! Forleden skjedde det! Det skjer kanskje én gang i året eller sjeldnere at en låt bare treffer meg sånn at jeg bare MÅ vite, MÅ ha tak i den.

Jeg er lidenskapelig opptatt av musikk og har vel musikken på topp-lista over hva jeg syns er viktig her i livet.

Jeg tror at alle har den opplevelsen av og til, at musikk bare treffer blink!

Det var for et par uker siden. Stadig en liten snutt på TV med en låt som jeg kjente traff. Jeg ante ikke hva låta het, bare at den var i et reklameinnslag. Jeg følger ikke med på reklame stort sett. Før jeg fikk sett hva det var, borte var den.
I forgårs kom låta i sin helhet på radioen. Det ble ikke sagt etterpå (typisk!!) hvem som sang, hva sangen het. Jeg bare visste at jeg måtte finne ut hva dette var!!

Hva hørte jeg? Jeg hørte magi, rein magi. En mannsstemme som sang så rått at det føltes som han var i kontakt med noe som kanskje assosieres med "urkraften" i mennesket. Urkrefter er hva jeg forbinder med det opprinnelige, ekte, ubearbeidede, råe og selvsagt når noe hinsides vakkert treffer deg på "grunnfjellet" eller på innsia. Begeistring, glede og melankoli. Melankolien, den lette, finnes omtrent alltid i musikk jeg liker.

I dag bestemte jeg meg for å lete. Heter det ikke at "den som leter finner"? Ikke alltid gjør man det. Jeg begynte på NRK P1 sine spillelister, de spiller jo mye god musikk. Søkte dem opp på Spotify. Fant den ikke. Dette blir å lete etter nåla i høystakken, tenkte jeg, men så kom altså den aller enkleste ideen av dem alle meg i hu. Sjekke VG-lista. Nå har det seg sånn at jeg anser min musikksmak å ligge litt utenfor (nei, jeg sa ikke OVER, er ikke åndssnobb, hehe, håper jeg) VG-lista. Jeg så at Sivert Høyem lå på toppen og jeg sjekket mot Spotify! Var ikke i tankene mine at det kunne være ham, og en låt som topper VG-lista. Men det var det altså!

"Prisoner of the road" med Sivert Høyem! Og så var det den offisielle sangen til TV-aksjonen 2010! Selv sier Høyem at han syns den er noe av det beste han har gjort, haha, JAAA, det er den BESTE! Tenk at jeg ikke hørte at det var Sivert Høyem som jeg liker så godt fra før av både som soloartist og sammen med Ane Brun. (Madrugada) FOR en stemme denne mannen har!! WOW!

Jeg blir bare så fylt av takknemlighet for hver gang livet gir meg en opplevelse enten det er musikk, annen kunst eller et nydelig møte med et annet menneske. Jeg gjemmer på slike øyeblikk.

Så fort som mulig skal "prisoner of the road" inn i cd'-spilleren min på full guffe!!

Hvis du skulle glemme meg/Si tú me olvidas

Bildet har jeg funnet på nettet

http://www.youtube.com/watch?v=3Ez7Vi5ONVI&feature=related

eller hør det på spansk:

http://www.youtube.com/watch?v=B8LxNEx1ETM&feature=related

Si tú me olvidas

HVIS DU SKULLE GLEMME MEG

Jeg vil at du skal vite en ting.

Du vet hvordan dette er:

Hvis jeg ser

månen av krystall, den røde grenen

av langsom høst i mitt vindu,

hvis jeg raker sammen ilden

den uberørbare asken

eller brenselets rynkede kropp,

vil alt løfte meg mot deg

som om alt som finnes,

-dufter, lys, metaller

var små skip som styrte

mot dine ventende øyer.

Men

Hvis du, litt etter litt slutter å elske meg

Vil jeg slutte å elske deg, litt etter litt.

Hvis du plutselig glemmer meg,

ikke søk meg,

for jeg vil alt ha glemt deg.

Skulle du betrakte fanevinden i mitt liv

Som langvarig og gal

Og beslutte

Å etterlate meg ved bredden

av ditt hjerte hvor jeg har mine røtter,

tenk på

at den dagen

i den timen

vil jeg løfte mine armer

og trekke opp mine røtter

for å søke en annen jord.

Men

Hvis du,

Hver dag

hver time

føler at du er bestemt for meg

med denne uerstattelige sødmen -

Hvis det hver dag løftes

en blomst til dine lepper for å lete etter meg

da- min elskede -

vil hele denne flammen i meg blusse opp

I meg vil intet mildnes eller glemmes.

Min kjærlighet næres av din, min elskede,

Så lenge du lever vil den være i dine armer

Uten å forlate mine.

(oversatt av Guri Aarseth)

Pablo Neruda

SI TÚ ME OLVIDAS

QUIERO que sepas

una cosa.

Tú sabes cómo es esto:
si miro

la luna de cristal, la rama roja

del lento otoño en mi ventana,

si toco

junto al fuego

la impalpable ceniza

o el arrugado cuerpo de la leña,

todo me lleva a ti,

como si todo lo que existe,

aromas, luz, metales,

fueran pequeños barcos que navegan

hacia las islas tuyas que me aguardan.

Ahora bien,

si poco a poco dejas de quererme

dejaré de quererte poco a poco.

Si de pronto

me olvidas

no me busques,

que ya te habré olvidado.

Si consideras largo y loco

el viento de banderas

que pasa por mi vida

y te decides

a dejarme a la orilla

del corazón en que tengo raíces,

piensa

que en ese día,

a esa hora

levantaré los brazos

y saldrán mis raíces

a buscar otra tierra.

Pero

si cada día,

cada hora

sientes que a mí estás destinada

con dulzura implacable.

Si cada día sube

una flor a tus labios a buscarme,

ay amor mío, ay mía,

en mí todo ese fuego se repite,

en mí nada se apaga ni se olvida,

mi amor se nutre de tu amor, amada,

y mientras vivas estará en tus brazos

sin salir de los míos.

Noe som stadig slår meg når det gjelder menn

Man skal ikke generalisere altså, men syns det er på tide å putte litt god humor inn på bloggen min. Bildet taler for seg selv, men kanskje er vi kvinner litt for indirekte i vår kommunikasjon?



Håper dette blir julegave

Jeg syr litt. Nå lager jeg løper til en venninne som liker lyse farger og det enkle. Jeg har i grunnen aldri sydd noe så "fargeløst" som dette. Noen sømmonn ble for store, noen for små. Sånn blir det når jeg syr. Tror ikke det gjør noe. Ble egentlig fornøyd. Nå gjenstår monteringen. Hm hm....jeg kan skylde på at jeg ikke har hatt bakstoff før nå, men 14 meter nyvaskede bakstoff er klare til å brukes, så jeg burde kanskje gi meg i kast med det siden jeg ser at mitt sy-liv sluttet for noen år siden da bunken uferdige prosjekter begynte å hope seg opp.  Jeg syr som regel i sterke farger, så dette er virkelig en liten snu-operasjon, det vil si at det vel egentlig bare er en liten avstikker som fører meg tilbake til "hovedveien".



Kanskje jeg blogger på meg et slags press som er bra for å gjøre ferdig ting. Nå syr jeg bare noen ting til, og da har jeg bestemt meg for monteringsfasen. Jepp, den kommer. Legger likevel ut bilde på det nåværende stadiet. Dette er Firman's design, nøyere beskrivelse kommer når den er klar til å omsluttes av julegavepapir.
Så jeg håper at dette blir julegave til slutt, og at disse ikke blir liggende uten bakstoff og vann.

Tenk at jeg ikke har sydd på flere år, og det gir meg en enorm god følelse å gjøre hele prosessen fra å kjøpe stoffer (som er det morsomste nesten), og så vaske dem, stryke, titte i bøker, finne noe jeg liker, sette sammen farger, se det for meg. Titte i bøker er virkelig inspirerende. Jeg får veldig mange ideer, og jeg ser at jeg har mange ideer fra år tilbake som jeg har markert med binders på akkurat den siden mønsteret står.

Syns dette lyse er behagelig å se på. Tror det blir flere "rolige

produksjoner" etter hvert.



Hvor har jeg sett dette ansiktet før

Dikt. Kunsten å berøre med noen få linjer, det er hva jeg definerer som god poesi. Jeg har lyst til å legge ut et dikt på bloggen min. En av mine favorittdiktere er Stein Mehren. Han maler både med ord og pensel, og han maler med tjukk pensel.  Hans kjærlighetsdikt er i særklasse vakre, vonde, sterke, kloke og opprivende.  Her følger et bilde av et hans malerier, og nedenfor et av hans mest fantastiske dikt. Du som leser bloggen: Forsyn deg! Hvis du føler deg mett etter å ha lest et dikt av Stein Mehren, så er han kanskje ikke forfatteren for deg. Er du fortsatt sulten? Ja, så er det et hav å ta av i hans fantastiske forfatterskap.

Stein Mehren

HVOR HAR JEG SETT DETTE ANSIKTET FØR

Hvor har jeg sett dette ansiktet før

Denne uskyld såret av kjærtegn

som hos en engel som har fått revet vingene av

i menneskevrimmelen

Ansikter som vi sårer

Ansikter som aldri vil slippe oss

fordi vi har såret dem

Ansikter som aldri kan tilgi oss nettopp det

som de vil vi skal gjøre mot dem, igjen og igjen

Og ansikter som fortsetter

å spre seg på innsiden av våre egne trekk

som skygge og som sorg

lenge etter at siste kjærtegn

slo igjen som dører bak oss

og vi beruser oss i nye kjærtegn

for å glemme smerten i de forrige

Vi jager vår ensomhet i en annens kropp

Og så vondt det enn gjorde

da vi sist sluttet å elske, ber vi

om ennu en gang å bli elsket

Fordrevet fra vår barndom

ber vi om kjærlighet og død, ber vi om

ømhet, selv når den er av grusomhet

ber vi om fornedrelse og forvandling

tilintetgjørelse og oppstandelse

Og hver ny gang henretter vi hverandre

på innsiden av våre kjærtegn

Og hver gang blottstiller vi litt mer

av vår uskyld, bare for å såre oss selv

med nye erfaringer, ny sult

Som engler, mørke, forstenede

brennende, vidt oppsperrede

Engler med vingene revet av i menneskemørket

STEIN MEHREN



Liten smak av jul og nesten frisk mann

Jeg har, midlertidig, hoppet av min Dear Jane, og skal fornye julequilt-samlingen min og forhåpentligvis sy litt julegaver. Dette blir enkelt, og det er helt ok, noen ganger setter man seg mål som er et slit å nå. Derfor er det deilig å senke ambisjonsnivået. Er glad min kjære er nesten frisk. Og jeg kan sy i glade farger igjen.

Her er jeg godt underveis

Her er begynnelsen med mønster og noen ferdigskårede lapper

på vei til 4-blokk

første blokk

to blokker



Dagens anbefalinger

Hvis jeg skulle anbefale noe her i skrivende stund, ja, så er det vaskehjelp. Hvis man er i en livssituasjon der ingen har særlig mulighet for å gjøre rent et hus, men har mulighet til å betale for å få det gjort: YESSSS! Og jeg har ikke hatt råd til vaskehjelp tidligere, og for meg oppleves det som ren luksus! Bare så det er sagt.

I dag har jeg skinnende rent hus. Og det er helt rent i minst ett døgn før vi sakte, men sikkert, bygger opp til neste gang.

En del av livssituasjonen i livet mitt er TIDEN som føles knapp. Tiden er jo noe som alle får for lite av, og det forstår jeg godt. Jeg har så mye jeg skulle gjort, og i fare for da å bli handlingslammet, er det bare å gjøre noe av det.

Jeg skulle jo sy dette gigantiske teppet, og det gjør jeg, men siden sy-hobbyen har ligget på is i flere år, kjenner jeg det river litt i lysten til å sy andre ting. Skal jeg ikke da gi etter? Jo, i dag gikk jeg til innkjøp av julestoffer, og jeg har bladd i dusinvis av bøker som har støvet ned, og som jeg nesten ikke trodde skulle se dagens lys igjen. Og jeg fikk så mange ideer.

Dette er en "teppegåte" som jeg sydde en adventstid for noen år siden.

Litt defensivt å legge ut bilde av noe jeg ikke har sydd i år, men sy-tørken har vart veldig lenge.

Designen er av Merete Veian, og jeg håper hun lager en ny i år.

http://mreteveian.blogspot.com/

Samtidig har jeg begynt på en bok, og den kommer jeg tilbake til. Jeg har fått den anbefalt fra flere hold, og jeg har skrudd forventningene høyt, ikke alltid like lurt å maksimere forventninger, men etter å ha lest tre sider, visste jeg det. Dette er bra litteratur. Her fløt språket. Forfatteren bruker metaforer og virkemidler som "personifisering" (personifisering er f. eks...når "huset hvisker")  og mye annet som får en til å nyte ordenes estetikk, og den traff meg under huden med én gang. Jo, jeg har en liten modul i litteraturvitenskap som jeg med glede skryter litt av. Mest fordi jeg tok den for tre år siden, altså i moden alder, kan man si.  Jeg har ikke blitt noe "bedre" til å lese bøker, der står vi alle likt, mener jeg, men jeg lærte litt som gjør at jeg leser på en annerledes måte. Boka heter "La meg synge deg stille sanger", og etter at jeg har lest "markens grøde", ville jeg jo tro at denne ville blekne i forhold,  men det er motsatt. Det er ikke alltid en nobelpris i litteratur er beviset på at noe er godt.  Jeg pleier å legge fra meg en bok hvis den ikke har begynt å engasjere meg på cirka side 40. Her ble smaksløkene mine pirret på første side. Er spent på fortsetttelsen.

Jeg vil sy, lese, og så vil jeg være sosial. Jeg har funnet ut at dess større behovet mitt er for å være sosial, jo mindre får jeg gjort. Samtidig er jo dette sosiale viktig for meg. Med min innlagte helsesvikt driver dagene av gårde i litt for høyt tempo. Det er viktig å være sosial, men jeg vil også gjerne gjøre noe som jeg ser resultater av.

Dessuten har jeg pianoet mitt. Nå har jeg spilt på stykker som trenger en vedlikeholdsdose. Jeg vil så gjerne spille.

Tror jeg trenger noen som kan lære meg å disponere tiden. Jeg er blitt ganske god på energiøkonomisering, men det er flere ting jeg kunne bli bedre på når det kommer til prioriteringer. Jeg kommer nok tilbake til noe av det som blant annet gjelder at "ting" kan være en tidstyv. Å eie for mye av "små ting" tar tid. Innrømmer at jeg har utviklet shoppe-genet de siste årene. Hm...hvorfor kaller vi det et "gen", akkurat som det er litt arvelig, og da fraskriver vi oss jo litt ansvaret for at vi litt for ofte svinger innom kjøpesenteret.

Mine anbefalinger koker ned til  vaskehjelpen (hvis man kan ta seg råd til det!) så man får mer tid til å gjøre det man vil som å dyrke hobbyer og å være sosial.

Det er nå sånn at de fleste av oss ikke får gjort alt vi har lyst til. Viktigst er å skape seg et liv med mening, syns jeg, og det prøver jeg på.