Eventyrlige mai--bilder fra Stavern og omegn-frustrert over Mac´en min

Alltid like eventyrlig å oppleve mai måned. Hvert år bestemmer jeg meg for å sette ned det lille tempoet jeg har og ta det enda roligere, men så skjer det ting rundt en, og plutselig er det 10. mai.  Og 10. mai i 2014 på Langhus har startet med en fantastisk morgen med dramatisk himmel og en skinnende sol! 

Her er det bilder fra påskeuka i Stavern, og innimellom tenker jeg at bildene mine må være så mye bedre enn hva de er, men det blir litt av hvert fordi jeg vil formidle litt av den skjønnhet, litt av ensomheten, ja, litt slik livet møter meg. Jeg føler en veldig dragning mot å fotografere det som er "forlatt", det skjøre livet, men slike motiver er vanskelig å finne. Men det kommer noen i neste blogginnlegg. 

Siste uka har vært litt frustrerende for meg. Mac'en min knelte. Det går opp for meg hvor avhengig jeg er blitt av å bruke Mac. Den måtte på reparasjon, og imellomtiden brukte jeg PC. Så dårlig gjengivelse av bilder, så trasig tastatur og alt omvendt fra en Mac. Nå etter en uke hadde jeg fått automatisert å rulle med musa som er helt motsatt på Mac og PC. Heldigvis klarer jeg å tilpasse meg, men det var ren lykke å få tilbake Mac'en, men den er tre år og går tregere. Ja, forresten det var kommet væske i tastaturet, og jeg måtte betale kr 4000. Sure penger, men å kjøpe ny Mac vil jeg vente litt med. 

Ellers er livet fullt av koselige hendelser. Våren og sommeren er noe helt eget, og i mai så har vi fortsatt alt foran oss. Det har regnet noen dager, og heldigvis er jeg av dem som ikke bryr meg om det. Sola kom jo i dag.  Det er sånn i Norge at det er skiftende vær. Dessuten skjer det mye hyggelig sosialt, og det er noe av det viktigste i livet: Nærhet til andre mennesker. 

Jeg har alltid god tid til å tenke, og det er bra for meg. Stadig minner jeg meg selv på at jeg vil forsøke å være et kjærlighetsfullt menneske, at jeg vil være empatisk, tolerant og åpen. Jeg lærer stadig mer om livet, og jeg er så heldig å kjenne på den inderlige følelsen av å være glad i mennesker rundt meg. 

Forresten: Fiskekakene som jeg skrev om i forrige blogginnlegg har blitt godt tatt imot, noen vil ha oppskriften, så den legger jeg her en dag om ikke lenge. 

http://kjerstiholst.blogspot.no/2014/04/historien-om-hvordan-jeg-lagde.html

Det var utrolig mange svaner i Stavern, mer enn på bildet også, helt fantastisk skue.

Sara er jo helt vidunderlig!

Denne svanen ser litt sjenert ut her, veldig søt!

Idyllen i Nevlunghavn er helt spesiell

Dette bildet av Sara er blant de bedre jeg har tatt, men drømmebildet av henne har jeg ikke fått til ennå, men det kommer.

Noen av disse bildene er fra Omlidstranda nær Nevlunghavn

 

Ja, da har jeg oppsummert påskeuka mi i bilder. Sånn var det hele påsken minus en grå dag.

Takk for at du besøker bloggen min! Ha en fortsatt god helg!

En strabasiøs uke med syk hund og bortreist mann og oppdaget at Mac'en min ikke var utstyrt som den skulle

Bildene her er av temaet "vinduer" fordi jeg nå deltar på en facebookgruppe med dette temaet.

En helg er underveis. Det blir deilig. Denne uka har vært strabasiøs. Sigmund har både holdt forelesning og fått veiledning i Lund i Sverige. Han er jo på vei mot sin doktorgrad.
Mens han var borte ble min lille hund syk. Ikke før hadde hun blitt 13 år, så ble hun dårlig.

Cirkeline har noe muskulært som kommer og går. Denne uka beveget hun seg litt tregt, og det så ikke vondt ut før hun skulle reise seg opp fra sofaen og hun skrek høyt. Hun er litt pysete, dvs, jeg vet hun har lav smerteterskel. Jeg har aldri hørt en hund vræle høyere for bittesmå ting, men samtidig vil man jo ta dyret sitt på alvor. Og jeg kunne jo ikke vite om det var noe alvorlig da hun skrek og dumpet fra sofaen og ned på gulvet og la seg for seg selv. Hun gjemte seg for meg, og la seg til og med ut på verandaen. Og så skalv hun som et aspeløv. Jeg ringte først det som var å oppdrive av dyrlegekontorer i området. Må si jeg er litt sjokkert over at klokka 19 på en hverdagskveld, er det helt umulig å få tak i en dyrlege.

Jeg ringte Sigmund, og vi ble enige om å gi henne Rimadyl, det er smertestillende for hunder, og hun har fått det før. Men så er det å få i hunden en pille. Ja, noen vil si at det bare er å putte den inn i en godbit, men når hun virker smertepåvirket og skjelver, så vil hun altså ikke ha noe. Det er da tvangsmedisineringen må til. Sigmund er helt suveren på å få i henne piller, jeg hadde aldri prøvd. Så jeg fikk instrukser, putte pille langt bak i munn, holde sammen munnen hennes, gni på halsen, og vips skulle pilla være på vei nedover spiserøret.

Kampens mursteinsgård der det kom "nye" verandaer en gang på 90-tallet

Cirkeline spyttet ut pilla to ganger. Og hun bet kjevene sammen så hardt at jeg var redd for fingrene mine. Det var tydelig at hun er dreven i "pillenekt". Det pussige er at om vi tar henne litt ut når hun da skal ha mye smerter, så er hun som frisk, men veldig syk når hun kommer inn igjen. Men på 3. forsøk fikk jeg i henne pilla. Hun ble luftet, og ville ikke komme opp i stua. Da jeg skulle legge meg, tittet en liten snute fram fra datarommet, og jeg gikk og la meg, og etter en liten stund kom det skjelvende dyret og ville opp i senga, hvilket er et sunnhetstegn. Jeg løftet henne opp, og hun la seg riktignok på Sigmunds pute med rompa mot meg. Det er nemlig hevet over tvil at ingen hunderase kan se mer fornærmet ut enn en dachs. Så da lå vi der, og hun skalv nesten ikke, og jeg halvsov meg gjennom natta og planla min neste "stunt", å få i henne pille om morgenen, og jeg nesten gledet meg til å vise hvem som er "sjefen". Da hun våknet var jeg meget bestemt, jeg nesten dyttet pilla ned i halsen på henne, klemte kjevene sammen, gned henne på halsen, og på et mikrosekund var pilla nede. Og hun virket bare SÅ mye sprekere. Og da hun ble luftet, baset hun i snøen, la seg på ryggen og koste seg slik en frisk hund gjør. Nå har vi bestemt at hun vil bli en "rimadyl"hund. Hun har en eller annen type revmatisme. Men når hun kjenner det gjør litt vondt, får hun helt panikkangst, derav skjelvingen. Nå er hun i super form igjen. Heldigvis. Jeg må si jeg er overrasket over å ha ringt flere dyrleger der ingen kan hjelpe, ett sted hadde de glemt å sette over telefonen til vakthavende. Da er det mye vits i liksom.

Nå er Sigmund hjemme, Cirkeline sover ved min side og alt er såre vel. Når man har en hund på 13 år, så vet man jo at tiden er tilmålt, men det ser ut til at hun skal få mer tid, og det er vi kjempeglade for. Utrolig hvor glad man blir i hunden sin, og i dyr generelt (for min del da.)

Ja, så var det Mac'en min. Jeg kom til å kikke på spesifikasjonene, og det sto at jeg hadde 2 pluss 2 giga ram, og jeg hadde jo kjøpt og betalt for 4 pluss 4 giga, altså 8 giga ram. Jeg sendte mail til Eplehuset, de sjekket med serienummer og kvittering, og de sa jeg hadde rett. Jeg kunne bare komme med maskinen, så skulle de sette inn de 8 ram'ene. Jeg ble tidlig i høst ekspedert av en veldig ung gutt som hadde sin første dag på jobb, og jeg lurte jo litt på om han ville klare å sette sammen maskinen min siden jeg skulle ha satt inn det som er utenom standard. Men maskinen min er nå fylt opp med den ram'en den skal ha. Og alt er i øyeblikket såre vel.

Her en litt sliten gård, man tenker over hvordan livet blir levd bak vindusrutene.

Her er den lille butikken på hjørnet, som det heldigvis fortsatt er noen igjen av i Oslo. Jeg tenker tilbake på oppvekst, da vi handlet over disk, det er noe eget det.

Ned mot Tøyensenteret

Snakk om gamle hunder, hva med han her da? En kongepuddel på rundt 10 år som vi møtte sammen med matmor og en yngre bror av samme rase:

Da ønsker jeg deg som er innom bloggen min en riktig god helg! Dagen er nå tre timer lysere enn på det mørkeste, vi er godt ut i februar, det er så deilig!

...og ukens kaktus går til...og mac'en min, og alt sammen, og ensomheten..kanskje gi bort roser eller en julestjerne til noen?

Det er jo et blad som ingen leser, foruten noen svært få som leser det mens de er på legekontoret, og dette bladet er Norges mest solgte, men vel, ingen leser det, men too the point, tror de har, jeg aner jo ikke for jeg leser det heller ikke, men tror de har noe som heter UKENS KAKTUS!

Ja, det var egentlig mens Mac'n hikket, og det så som mørkest ut at jeg fikk lyst til å dele ut en kaktus, men jeg hadde ingen å rette den til, så da får jeg droppe kaktusene og heller gi roser når det føles riktig.

Jo, hvis noen har lest om mac'n min, jeg ser jo at lesertallet de to siste dagene har gått NED, og det er julestri, og dette med mac har jeg skjønt er for spesielt interesserte.

På EPLEHUSET fikk Sigmund utdelt "besvergelser" og klikk her og der, velg sånn, og installér hele operativsystemet på nytt. Ja, det gikk glitrende, men jeg tror jeg vil få en jobb med noen innstillinger som har endret seg i nyinstalleringen. Utrolig at man må installere alt på nytt på en to måneder gammel maskin.

Den HELT store frustrasjonen er at jeg ønsker å ta sikkerhetskopi av mine bilder til min løshardisk. Piece of cake, vil de fleste si, også jeg. Men løshardisken min er faktisk bare lesbar og ikke skrivbar. Det betyr på godt norsk at jeg kan kopiere filer FRA løshardisken, men jeg kan ikke kopiere filer TIL løshardisken (som er det store poenget). Skal jeg ringe support, tror det var 350 kroner gangen? Eller skal jeg satse på Sigmund som sier han vil bruke minst fire timer på å finne ut av det? Sannelig om jeg vet.

Jeg vil hentyde forsiktig at en mac er litt oppskrytt, og tanken på at jeg kunne fått en cirka fem gode PC'er til samme prisen gir meg en litt uggen følelse.

Men det skal Mac'en ha, den er en helt fantastisk maskin NÅR DEN VIRKER SOM DEN SKAL!

Ellers er vel de fleste som i min situasjon, de snapper etter lufta innimellom shoppingen, skrivingen av julekort, bakingen, samvær med barna, juleavslutninger og juleball, nei, julebord heter det visst.

Nei, jeg deltar ikke på noe, jeg har så vidt slept meg igjennom et kjøpesenter i dag, skrekk og gru. Jeg har fått anbefalt en bok som heter "Død som en dronte" som handler om en dame som ikke kom seg ut innen stengetid, og ble lukket inne, en ganske skrekkinngytende opplevelse.

Det var derimot ingen fare for å bli innelåst på Ski storsenter i dag, det var NATTÅPENT og det var tilbud, og folk går fem på og nesten bananas over  20% avslag de fleste steder, hallo, 20% avslag? Det er ganske lite, og vi vet jo alle at om litt over en uke er de samme varene på salg.

Vel, jeg har landet i god behold på sofaen. Og kan kroe meg under pleddet og være fornøyd med at jeg er i havn med gaver, at jeg skal besøke pappaen min på formiddagen i morgen, at jeg får litt besøk på lørdag, at jeg har kjøpt meg Ilse Jacobsen slagstøvler(kule), og dessuten har jeg skjønt at buddhismen har mye for seg, så nå har jeg bestilt en cd med Eckhart Tolles "en ny jord", den gleder jeg meg til. Og jeg er fri fra hoste! Utrolig hvor godt det er de få gangene man trenger antibiotika og den virker!

For øvrig gleder jeg meg til mye, de små glimtene av gleden over nærhet og mye annet som mange av oss opplever i julen, midt i den mørkeste tiden.

Jeg er mest lykkelig over at jeg er gift med verdens fiiineste mann.

Mine tanker går til alle som er ensomme i julen. Om jeg hadde vært frisk, ville jeg med stor glede vært med på julearrangement for bostedsløse i Oslo. Jeg tror mange ikke tenker over HVOR mange som sitter alene julekvelden, og som ser lysene i alle nabovinduene, vissheten om alle familiene som har mer enn nok med seg selv. Det blir snakket mye om å gi varme, glede i jula, men jeg spør meg: Er vi ikke oss selv litt nok? Det er en tanke, jeg mener ikke å moralisere.

En jul for lenge siden var jeg oppsøkende sosionom ved Sinsen eldresenter, og jeg besøkte i hovedsak de over 80 år. Da foreslo jeg å gi en julestjerne til de over 80. Det endte med at jeg som kom med forslaget syklet en hel dag rundt i området, lillejulaften i snøslaps og var innom veldig mange gamle, ensomme mennesker med en blomst. Det var så lite, og det virket som det betydde mye. Det var i en slik jobb der man er på hjemmebesøk hver dag, man får se den sosiale nøden, ensomheten, og kanskje vi alle skulle tenke på om vi har noen rundt oss som ikke får særlig besøk, som ikke får en blomst, som ikke får noen julekort, bare gi noe lite, som kan bety mye for den som mottar.