C-11 Soldiers and Sailors Monument

Denne hadde faktisk 7 spisser når jeg tenker etter. Jeg vet at mange teller antall biter og jeg vet at teppet til slutt består av over 5000 biter. Foreløpig teller jeg spisser og "meloner".

Det ble omvendt applikasjon her også.

Nå vil det nok gå noen dager før det blir flere bilder. Jeg må nok fordype meg i nye blokker, og se hva det blir til. Ville vært artig å ha to rader ferdige til ferien, men jeg stresser ikke.

D-3 Jason's Jack's

Det ble omvendt applikasjon her også. Vet at mange applikerer på bakgrunnsstoffet. Men det er flere måter å gjøre ting på her. Jeg vil iallfall øve så denne teknikken er noe jeg behersker.

Navnene på disse forskjellige blokkene har sin egen historie som de har fått sitt navn etter.

B-1 Batchelor Buttons

Dette ble også omvendt applikasajon. Jeg trenger bare å gjøre det mange ganger.

C-9 Jane's Tears som er i omvendt applikasjon

Så var det Jane Stickles's tårer.  Dette var selve prøvestenen på om jeg skulle fortsette. Jeg måtte hoppe over en haug blokker for å komme til denne. Etter slåsskampen med A-3 satte jeg meg riktig godt ned og studerte Dear Jane cd'en og leste om reverse applikasjon.  Jeg syns ikke forklaringen er av de enkleste på den cd'en. Derfor søkte jeg på nettet, og du verden hvilke "skatter" man kan finne på internett. Jeg fant en riktig god beskrivelse av reverse applique, og tenkte da at dette teppet skal settes i "revers", dvs, jeg skal sy så mange håndsøm-blokker som mulig i reverse/omvendt applikasjon.

Teknikken er atskillig enklere enn å applikere bitene utenpå stoffet. Iallfall er det den teknikken som har passet best for meg hittil. Ved ulike applikasjonsteknikker er det mange som har frysepapiret oppå som en retningssnor for sømmen. Jeg syns ofte det bare kommer i veien, og har skaffet meg blyanter.

Jeg legger to stoffer oppå hverandre. Jeg tar en kopi av selve blokka på vanlig papir, og så på frysepapir der jeg klippet ut "tårene". Så midtstilte jeg frysepapiret på stoffene og strøk det på uten damp(jadda, vi lærer). Deretter tok jeg blyanten og førte den forsiktig rundt frysepapiret. Tok frysepapiret av. Dro i det øverste stoffet (passe på å ikke klippe i stoffet under, for det skal jo bli til "tårer"), og klippet et lite hull. Omvendt applikasjon handler om å "grave" fram stofflag. Foreløpig har jeg jo bare forholdt meg til to stoffer: Hovedstoff og bakgrunnsstoff. Her ligger hovedstoffet (det hvite) under, og bakgrunnsstoffet (det røde) har jeg oppå.

Etter at jeg har klippet hull (utrolig viktig med en liten, god stoffsaks) klipper jeg langsmed mønsteret, og sørger for sømmonnet. Jeg har erfart at litt rikelig med sømmonn bare er en fordel. Så er det å klippe sømmonnet langs de buede linjene. Sømmonnet skal alltid ha hakkene på den kurven som går innover (der hvor kurven blir konkav). Jeg lagde på denne første omvendte applikasjonsblokka, hakk langs hele, men tror ikke det er nødvendig.

Hakkene skal klippes 1/8 inch nær sylinjen er rådet jeg har fått. Når man begynner å sy, merker man om man har klippet for snaut inn mot sylinjen. Hakkene skal klippes tett. Dess tettere, dess penere blir blokka.

Deretter brukte jeg needle turn-teknikken, og det var fantastisk å se hvor vakkert stoffet føyde seg etter synåla som jeg skjøv sømmonnet under med.

Jeg ble ganske optimistisk etter at jeg var ferdig med denne. Jeg ser at jeg trenger lupelampe og kanskje nye briller. Det er så smått så smått. Og jeg ser på bildet at noen sting ikke er usynlige, men bilder i bloggen er atskillig mer "avslørende" enn sånn det ser ut i real life.

En annen ting jeg ikke hadde tenkt på var hvordan få mønsteret midt på. Når man syr papirsøm på maskin, har man jo den kvarte inchen tegnet opp og som man renskjærer etter. Her har man ikke det.

Jeg vet at de som syr Dear Jane lager stoffbiter på 6 inch for å ha litt å gå på da den ferdige blokka (med sømmonn) skal være 5 inch. Nå har jeg valgt å lage dem på 7 inch, ikke vet jeg hva som skjer, men blokka krymper mer enn forventet.

Jeg har brukt inch målebånd som hjelp til å få "tårene" plassert riktig, og jeg har strøket blokka på tvers to steder for å finne midten.

Nå skal jeg, og det er en av de få ideene jeg har klart å hoste opp selv(fins ikke praktisk anlagt), lage meg en pappmal på 5x5 inch som jeg skal bruke til å midtstille blokka. Jeg skal tegne opp midten på den, og så ser jeg hva jeg gjør når jeg kommer så langt.

A-3 Hunter's Moon

Da var A-3 ferdig, men ikke perfekt. Dette var den 3. versjonen av blokka. Plasseringen av "melonene" var et problem og det å sy selve "melonene" var heller ikke lett. Jeg tvang sømmonner under med limstift, og jeg var fast bestemt på at flere "versjoner" av denne skulle det ikke bli. Nå får jeg se utover i prosjektet om jeg blir så mye bedre at denne vil bli sydd på nytt. Denne er litt klossete, men jeg er nybegynner på håndsøm.

Men så langt, A-3.....

den totale miss-A-3

For cirka to uker siden måtte jeg legge min Baby Jane vekk. Jeg har virkelig måtte gruble på hvordan jeg skal sy denne giganten av et teppe. Siden jeg aldri har håndapplikert eller sydd særlig med hånd, bestemte jeg meg for å prøve å lære meg det, og ta for meg de blokkene som krever håndsøm. Å lære seg å sy usynlige sting var den minste utfordringen.

Den største utfordingen var å få blokka PEN! Jeg ga meg i kast med A-3. Bestemte meg for først å sy bakgrunnsstoffet i fire deler så jeg visste hvor jeg skulle plassere "melonene". Jeg bestemte meg for å sy den i 3 lag, hvilket skulle vise seg å være helt feil. Det gikk greit å sy sirkelen på kvadratet. Men "melonene" var problemet her. Jeg sydde blokka TO ganger. Og spissene på "melonene" ville ikke bli spisse uansett hva jeg gjorde. Begynner man å sy feil og ta opp sømmen, da er man virkelig ut å kjøre fordi stoffet fort begynner å flise seg. Trådene tøt ut mens jeg hardnakket prøvde å tvinge fram det som skulle være spisser.

Jeg har mye stoff. fra en meter og nedover. De minste bitene er 27x40 cm, og det skulle være mer enn rikelig til én blokk, ja, faktisk skulle det holde til to. Det holdt til to. Men da var det slutt på det stoffet.

Jeg ventet altså i to uker for å få nederlaget på avstand, og gikk i gang på nytt. Men etter en ny metode. Jeg sydde den i bare to lag. Jeg lot "melonene" forme midtstykket, og denne gangen tvang jeg sømmonnet under med, ja, det er ikke juks å bruke limstift? Jeg brukte limstift. Selvtilliten min økte faktisk da den var ferdig.

Bilde kommer etter hvert.

Selvtilliten min har også økt ved at jeg nå har skjønt prinsippet ved reverse applique. Jippi, det så helt umulig ut, men ved at jeg fant en beskrivelse på nettet, skjønte jeg plutselig hvordan jeg kunne "skrelle" av lagene for å få fram mønsteret i blokka. Jeg har gitt meg i kast med Jane's tårer, men det får komme siden. Men jeg leste om reverse applikasjon fikk jeg i grunnen mest lyst til å kjøpe boka til Jan Mullen og sy hans mønstre som er så fargerike og mye mer "meg" enn disse tradisjonsblokkene. Men jeg kan være sta, og gir ikke opp DJ.

Her er bilde av A-3 til skrekk og advarsel. Den er altså et eksempel på learning by doing. Det vil si at neste bilde vil komme med blokka sånn jeg har godkjent den.

noen av repro-stoffene mine

Jeg har stoffer til å sy av for en stund, men det er hele tiden noe som "mangler", sånn er det med oss med lidenskap for lappeteknikk. Samlingen kan aldri bli for stor.
Disse stoffene skal være med på å utgjøre mitt Dear Jane-teppe

A-7 Dad's plaids

A-7 Dad's plaids,underveis

B-3 Mirror image

Helg med Dad's Plaids A-7

Ja, så er helgen over. Jeg har gravd meg dypt og ned i beskrivelser av applikasjons-teknikker. Jeg bestemte meg for å starte min applikasjons-reise med A-7. Tror ikke den regnes som den mest kompliserte, og en fin begynnelse tenkte jeg. Det beste først: Jeg klarer å sy nesten usynlige sting, jippi, jeg klarer også å lage sånn ordentlig knute på tråden ved start. Noe pretensiøst forsøkte jeg meg på ulike teknikker, og det ble i overkant. Frysepapir over, frysepapir under, uten frysepapir, bare med needleturning. Jeg fant ut at frysepapir under er best så langt. Ved videre planlegging kom jeg selvsagt opp i reverse applique, noe som antagelig er enklere enn det kan se ut til. Men jeg tror jeg nå må gjøre noe jeg får til så jeg ikke mister motet.

A-7 var ganske intrikat når det kom til spissene. Jeg startet lungt på rett strekning, og spissen kom, og den forsvant kan man si, det ble ingen riktig spiss. TO blokker ble ikke-godkjent. (bilder av disse vil komme). Kanskje en trøst for de som har strevd og fortsatt strever.

Jeg har gjort ferdig A-7, den har kommet i sin helt egen lille pose, jeg har klappet på den, og er stolt av at jeg har sydd mitt livs første applikasjonsblokk.

Bilder kommer.

Nå planlegger jeg å fortsette med håndsøm så jeg får det i fingrene og i blodet. Tror det i rekkefølge blir B-3, B-2 og A-3.

Jeg har masse godt utstyr som fine nåler, god liten saks, Dear Jane bok, Dear Jane cd, frysepapir og en haug med stoffer.

Det som kan virke litt tungt, er at i dette tempoet blir det ingen baby Jane på meg på flere år. Så jeg håper dette vil gli lettere etter hvert.

Men alt i alt: jeg har sydd min første applikasjonsblokk, og spissene ble ikke perfekte, dvs en var helt perfekt, men resten kunne vært bedre.

Applikasjon

Nå har jeg kommet fram til min første håndsydde blokk. Det vil si at den er bare på planleggingsstadiet. Og tenk at det å sy noen rundinger på en stoffbit krever masse forhånds-research. Hvor nålen stikkes ned, og så opp igjen, hvor man putter den lille knuten som ikke skal synes, og hvordan få stingene mest mulig usynlige. Og så er det ti ulike måter, minst, å applikere på, og den kan også gjøres omvendt, det er frysepapir som vil trives best under, men også å bli strøket på forsiden av stoffet. Det er et vell av muligheter, og så skal man altså finne den måten som er best for en selv, og hvordan finne ut det? Da må man sy litt først. Jeg har sydd japansk bretteteknikk, tråkle, tråkle, snurpe...men her blir det annerledes. Og så er det altså sømmonnet! Det er jo en stor greie i seg selv, faktisk forutsetningen for at resultatet skal skinne. Sømmonnet er ingen enkel sak, særlig ikke når man kommer borti de spisse delene av en del. Spisser er i det hele tatt en ganske utfordrende sak, for om man har klart å lure sømmonnet under, så kan det rett og slett bli for tjukt, og da må man klippe bort noe, men slettes ikke for mye, for klipper man for mye så sprekker hele sømmen, og så er det at med runde former, særlig de som er konkave, må man klippe bitte bitte små hakk for å få stoffet til å bli så føyelig at man får dyttet sømmonnet under. Vel, jeg må tenke lenge på dette før jeg gjør det. Jeg la faktisk opp en bukse i dag og da prøvekjørte jeg stingene. Tror mine tidligere håndsømsting har vært FOR synlige, men å få de helt usynlige, kan jeg ikke skjønne hvordan skal gå til. This for now!

A-12

A-11

En millimeter nok----A11 og A12

Anne Grethe Preus synger at "av og til er en millimeter nok", hun mente det nok på et dypere plan enn når det gjelder søm. Å sy Dear Jane handler nettopp om millimetere. Hvis man ikke vil forholde seg til millimeterne nokså presist, er det kanskje et prosjekt man bør hoppe over. Dette gikk opp for meg for full tyngde da jeg bega meg på blokkene A11 og A12. Fysj! For et strev, for en utfordring, så smått, og så mange "sett-inn-sømmer", mon tro om A11 hadde gjort seg best til applikasjon enn å tvinge den under symaskinfoten. Vel, den ble sydd på maskin og bilde kommer, men det blir en av de blokkene som jeg vurderer å gi en omsy en eller annen gang. Den ville liksom ikke bli pen, og begynner man å slåss med millimetere er man ille ute. Iallfall var jeg det. Jeg "lurte" sømmene, klipte ned sømmonn til minst mulig enkelte steder, og det var selvsagt de "store" kvadratene i alle ender som gjorde at jeg tenkte at dette orker jeg virkelig ikke. Det føltes som en oppgave på grensen av det mulige hvis man vil at den skal se fin ut. Min ble ikke fin, den ble middels, ingen katastrofe, men det skyldtes at jeg brukte kjempelang tid på den. Så bega jeg meg til A12, og tenkte at dette er "piece of cake" i forhold til A11. Det var den ikke. Etter tre timers første forsøk der jeg så at ikke sømmene stemte, at jeg burde ha valgt et "roligere" stoff, ble jeg så irritert at jeg sov noen timer og med én gang jeg sto opp, satte jeg i gang på nytt forsøk. Den måtte "lures" her og der. Syr man EN millimeter feil der, så passer ikke sømmene. Det er 12 små trekanter i fokusstoff som skal lage noen rette linjer. Den ble ferdig, den ble bedre enn den første versjonen. Til sammen tok A 12 7 timer! Nå har jeg hittil sydd i beige, sennep, grått...og jeg som elsker sterke farger, jeg gleder meg bare til det dukker opp en blokk som kan skinne i deilig rødt. A11 syr jeg kanskje om igjen når teppet er ferdig, A12 har jeg lagt bak meg. Bilder kommer. Takk for at du stakk innom bloggen min!

A-9

A-8

A-6

A-5

A-4