Å samle i lader kan føre til kaos. Noen som kjenner seg igjen?

Huset mitt er fullt. Helt fullt. Det har gått opp for meg i det siste når jeg har gjenopptatt hobbyen min å sy (som nevnt i tidligere blogg-innlegg)

Det er SÅ koselig å sy. Der nede i min lille “hule” har jeg en liten radio som kan by på masse fine programmer. Er forresten ikke radioen sterkt undervurdert i vårt samfunn?
Nå ligger boka mi pent på bordet med bokmerke på kapittel 6, og der har den ligget noen uker. Pianoet står der bare. Filmene fra filmklubben jeg leier hoper seg opp. Fotoapparatet er bare i bruk til å ta bilder av julegavene.

Til tross for kosen har syrommet mitt støtt på det fullstendige kaos. Merk uttrykket “støtt på”, det betyr at jeg ikke selv er helt ansvarlig, det er syrommet som har støtt på kaoset! Det har seg sånn at jeg kjøper stoffer, og så fort de er i hus, planlegger jeg nye innkjøp. Det vil si at jeg aldri har vært noen god planlegger eller systematiker. Så skjer det at jeg har kjøpt stoff, men for lite av ett stoff, og når det da kjøpes nytt, blir det plutselig for mye av det stoffet jeg hadde for lite av, og da blir det for lite av de stoffene jeg hadde nok av. Skjønner? Det betyr at stoffmengden eser ut i økende fart, og jeg er ganske pretensiøs på egne vegne, og det betyr at jeg skal bruke opp alt jeg har kjøpt.

Jeg husker at moren min også drev sånn, men det var håret mitt, hun klippet litt skjevt og så måtte det jevnes, og dermed ble håret mitt til slutt kortere og kortere for det ble hele tiden litt for langt på den ene siden (det var ikke morsomt). Så dette med å jevne ut tingene, skape balanse har jeg fått så å si inn med morsmelken. Dessuten har jeg det litt sånn at jeg ikke gjør tingene stykkevis og delt, jeg gjør dem helt og til gagns.

Alle forsetter om å begrense meg er lagt på hylla. Jeg skulle bare lage noen få julegaver og litt til meg selv, kjøpe litt nytt stoff. Ikke overdrive, for da vokser tingene en over hodet og man går lei. Isteden er det klokt å pendle mellom hyggelige aktiviteter, og slett ikke fylle opp huset med flere “ting”.
Jeg skulle sy en stjerneduk, det har blitt 5, jeg skulle sy en løper, det har blitt mange, og alt annet er jo på “vent” mens jeg syr julegavene som for lengst har nådd det antall personer som skal få.

Det har blitt mange poser i huset mitt med mye forskjellig og skap som er fulle. Det er et kapittel for seg. Jeg skjønner ikke hvordan denne “få-det-til-å-hope-seg-opp”-evnen har fått utvikle seg fritt, vilt og uhemmet. Uten tvil fyller det seg opp her, med det meste. Ikke at jeg er så glad i å eie ting, neida. Jeg har rådført meg med flere når det gjelder alt krystallet fra svigermor, servisene, arvede møbler som skal huse plass til alt sammen. Gode råd som at jeg må kvitte meg med ting er foreløpig ikke tatt til etterretning. Fortsatt er jeg på stadiet “hvor skal jeg få plass til dette?” Heldigvis har vi et loft, vel, altså bare et kryploft, men der har jeg kanskje 50 søppelsekker med klær og jeg bare vet at over hodet mitt befinner dem seg,  flere årganger med klær i ulike størrelser. Vi har et system på at julepynt, påskepynt og kofferter ligger akkurat i den bitte lille loftsåpningen. Dermed finner vi igjen det som er i bruk. Så når hodet mitt titter inn på loftet, ser jeg et stort mørke, lukten av loft:  tett i tett der på gulvet ligger sekkene i et kaotisk mylder, og jeg fristes IKKE til å gå løs på dem. Så lenge vi finner kofferter og julepynt er jeg fornøyd, og jeg setter på plussiden at jeg har klart å ikke øke antall sekker.
Nå hadde jeg kvittet meg med masse syutstyr som ikke var i bruk, jeg trodde den hobbyen var lagt på hylla, men den har til stor glede returnert seiersrikt, hehe. Stoffmengdene har økt, og jeg hadde jo flere hyllemeter med quiltebøker, altså bøker og mønstre til lappeteknikk, og akkurat nå har jeg meldt meg inn i hobbyklubben. På nytt! Det kom et innbydende brev til oss som engang var medlem om fantastisk tilbud til oss om vi bare ville vende tilbake igjen. Hvem kan motstå et tilbud om å få kjøpt tre bøker til en VERDI av 1500 kroner for 129 kroner? Ja, det er jo med noen betingelser som at man må være medlem ett år og kjøpe minst så og så mange bøker... Bøkene jeg bestilte kom slett ikke opp i 1500 kroner, men hva gjør vel det?  Jo forresten, et utenlandsk bokforlag med lappeteknikk-bøker hadde også salg, og hallo.....70% avslag, hvem kan stå for det? Nå har jeg økt med minst en halv meter hylleplass. Flotte bøker altså, kanskje ikke så mye nytt egentlig.

Men jeg tenker at “når noe kommer inn, bør noe kastet ut”, sånn er det forresten med andre ting i livet også, altså ikke “ting, men for eksempel venner som ikke lenger er venner, legg det bak deg og gå videre og se etter de som vil deg godt og som gir deg påfyll av energi.

Jeg har deltatt i en ryddegruppe lenge nok til å skjønne at jeg ikke er av dem som noengang får det  pent og minimalistisk (syns selv jeg har det veldig koselig). Ja, det er noe som heter flylady, de som kjenner meg skjønner umiddelbart at selve ordet “flylady” fraskriver alle enhver tanke på at jeg skal bli en sånn en. “Flylady” er en kvinne som har evnen til nærmest å fungere som en elektrolux støvsuger og med en særdeles hurtighet i forhold til å få det ryddig og få “ting gjort”. Å få "ting gjort" er ikke min sterke side, men som min kjære ofte uttrykker det: “når alt er sagt og gjort er som regel mye mer sagt enn gjort”. Tenk over den!
Jo, innrømmer en svakhet for “kjektåha”-ting også. Men etter at mannen min syns at den potetskrellemaskinen var udugelig og at den grønnsak-kutteren heller ikke var praktisk, har jeg sluttet å handle på TV-shop og lignende steder. Det aller dummeste kjøpet jeg har gjort og som er særs plasskrevende er en diger, jeg mener DIGER blekkboks med plass til HUNDREVIS av brente cd’er. Den står i stua i en hylle og fyller opp, men det er ikke EN eneste brent cd i den.

Jo, her er det litt å gripe fatt i. Det første som må komme er jo innsikten, og den har jeg, og så er det handlingen. Det verste er å kaste brukbare ting. Man bør gi dem til noen. Mye har gått til Fretex. Men hvem vil ha noen hyllemeter bøker? Noen søppelsekker med helt fine klær?

Denne selvironien medfører kanskje ingen bedring?  Her er noen punkter eller heller noen av mine løse tråder som drar litt i noen verdier:

1. Jeg lar meg ikke så lett rive med av reklame.

2. Jeg har blitt ganske flink til å gå forbi butikker.

3. Er imot bruk- og kast, men for gjenbruk.

4. Det anbefales å ha noen hobbyer

5. Radioen er sterkt underskattet i vår tid.

6. Gi slipp!


Bilder av ferdige lappeting kommer snart.