Velkommen til bloggen min

lørdag 11. august 2018

Islandstur i tekst og bilder

ISLAND 2018


Teksten er skrevet av Sigmund Olafsen og bildene er tatt av Kjersti Holst
HOVEDSTADEN REYKJAVIK SETT FRA HALLGRIMSKIRKJA

26. mars
Vi kom av gårde sånn litt utpå dagen på første etappe av en lang reise i vanlig stil. Jeg trodde ærlig talt de fleste var kommet seg på påsketur på mandagen etter palmesøndag, men det var tett trafikk og nesten kø på E6 opp til Gardermoen. Resepsjonen på Radisson Blu var flytta 10 meter, men vi fant fram og fikk sjekka inn. Herregud hvor greit det må være for dem som bare kan ta toget opp til flyplassen og gå rett til innsjekking. For oss er det helt nødvendig å ligge over på flyplasshotell i begge ender av reisa og ha vår egen bil stående på det parkeringshuset hvor en kan gå tørrskodd til terminalen når vi kommer hjem. Men vi fikk nå innlosjert oss og parkert bilen. Så var det same procedure as last year, hamburger og litt godt å drikke før vi kunne legge oss og være klar for neste dag.



27. mars
Da var det tid for mer seriøs forflytning. Vanlig sirkus, sjekke ut av flyplasshotell, lempe bagasjen på tralle, heldigvis har vi forvarsla en uke før at vi kommer og får all den hjelp vi trenger av SAS. Ja, da, for oss er det SAS Business som gjelder, vi har ikke muligheter til å reise med noe lavprisselskap. Rullestolbruker som nødvendigvis må ha med en del bagasje og ikke orker så mye sirkus, ja da er det uaktuelt med lavprisselskap. Med de billettene vi har klarer vi turen, det er ingen andre alternativer for oss. Vi kom oss om bord og fikk ordna en treseters rad for oss selv. Vi fikk til og med en matbit uten å betale noe ekstra selv om vi ikke skulle så langt. På vei ned kunne kapteinen opplyse om at det ville bli litt ruskete på vei ned, men det gikk fint. Keflavik ønsket oss velkommen med noen få varmegrader og vannrett regnvær.
Leiebilen sto som ventet på flyplassen. Den var stor og romslig nok. Ja, vi er nødt til å ha leiebil på flyplassen, og faktisk ikke noen liten bil heller bare for å få med rullestol og en del bagasje.  Og denne gangen var det en overdrivelse å kalle den for en limousine, tror ingen ville bruke den betegnelsen på Dacia Duster. 


LIMOUSINE I AKSJON

Og selvfølgelig ble den enda dyrere enn forespeilet da vi bestilte den sammen med flybillettene, som ventet. Jeg svarte ja til alt av tilleggstjenester. Har lært at man ikke trenger f.eks GPS på Island (10 000 norske kroner ekstra), der har vi riksvei 1 i all hovedsak, og resten ville google ha fiksa. Framme på flyplasshotellet fikk vi rom på bakkeplan. 



VELKOMMEN TIL KEFLAVIK OG ISLAND I STRÅLENDE VÆR


De fant ikke bestillingen i mitt navn, men det var ikke så rart, vi hadde bestilt i Kjerstis navn. Flyplasshotellet var enkelt, svært enkelt, men godt nok, hadde alt nødvendig utstyr og var ikke minst stort. 




FLYPLASSHOTELLET


Men, et stort men, hvor i hælvete var det blitt av styringa til rullestolen? Full panikk! Jeg var på vei til å styrte tilbake til flyplassen da jeg oppdaga at jeg ikke hadde lommeboka mi.  Spurte i resepsjonen om de hadde sett ned, nei, men jeg hadde altså lagt den igjen på rommet. Ut igjen i full fart, spurte på turistinformasjon og hittegods på flyplassen, nei, det var ingen som hadde sett noe rart med en styrepinne og en kabel. Så ringte Kjersti og kunne opplyse at hun hadde sett en ledning som stakk ut under rullestolen. Jeg skyndte meg ut til bilen og skulle tilbake til hotellet, men kom ikke ut av bommen på parkingsplassen. Billetten hadde vært brukt en gang før. Men da var det jo bare å løpe bort til innkjøringen og hente en ny, men nei, du kan’ke komme her og komme her, uten bil ingen billett. Heldigvis fant jeg den riktige billetten i ei lomme og kom meg ut av flyplassen og tilbake til hotellet.  Der så jeg en litt mistenkelig kabel som stakk ut under rullestolen. Heldigvis disponerer vi personell med høyere teknisk utdannelse som fikk lirka ut kabelen, og voilà, der kom styringsenheten fram og rett etter var rullestolen i drift igjen. 
Området ved Keflavik ser ut som gamle militærbrakker, og det er kanskje akkurat det disse husene er. På flyplasshotellet vi lå på, var det bare frokost av matservering, men i nabobygget var det noe som hadde meny som gatekjøkken og utseende som en bortgjemt kafe som helst bare ville ha gamle stamgjester, men vi fikk da ordna oss mat også.

28. mars
Vi fant ut at vi skulle benytte oss av muligheten til å spise frokost på dette flyplasshotellet. Vi måtte selvfølgelig ned i resepsjonen og hente frokostbonger. Vel, vel, etter hvert kom vi oss av gårde. Vi tok en liten kjapp omvei innom den blå lagune og Grindavik på vei  til  Swan house midt i byen i Reykjavik der vi fikk et ganske lite rom med minikjøkken på gateplan. 



LASTEBIL FORBI DEN BLÅ LAGUNE


29. mars

Vi tok en liten kjøretur som starta med en stopp på Tjörnin, et vann inni byen i  Reykjavik med fullt opp av sangsvaner og andre fugler. 


SANGSVANE I TJÖRNIN


ISLANDSK SVANEPAR


Så forsøkte vi en liten kjøretur litt uten mål og mening før vi fant ut at vi skulle til Burfell. Hvor i alle dager det stedsnavnet kom fra og hva vi skulle der får være fritt å gjette på, men GPS viste vei opp i vakrere og vakrere fjell på mindre og mindre veier. 



PÅ VEI MOT BURFELL

Asfalten forsvant, grusveien var brukbar, men da GPS-en viste at vi skulle ta en skarp høyresving inn på en ridesti var det på tide å rulle inn geipen og sette inn adressen til hotellet igjen. Etter ei mil eller noe sånt til på en grusvei som så ut til å være langt inni ødemarka så vi plutselig en hel gjeng med islandshester som skulle ri videre, sånn omtrent to hester pr rytter. 


HESTER PÅ VEI



Kjersti fikk tatt en god del bilder av dem før vi fortsatte inn mot byen igjen. Før vi kom fram til riksveien, så vi plutselig noen merkelige terrengformasjoner. I følge informasjonsplakaten het dette Rauðhólar. Kanskje navnet hadde noe med rødfargen på jorda å gjøre. Uansett var det et merkelig naturreservat. Etter hvert skjønte vi at det var mye på Island som var helt annerledes enn vi noengang hadde opplevd. 




30. mars

 

Så ble det tur til Seltjarnarnes, ei halvøy med tettbebyggelse som henger sammen med Reykjavik. Ytterst der ligger Grotta, et naturreservat som kunne se ut som et paradis for fugler. 


FYRET GROTTA I DET FJERNE

Det er en molo og noen sandbanker ut til et fyr. Det er mulig å gå dit på lavvann, og det er faktisk bare tillatt to timer før og to timer etter. På grunn av flere meter høydeforskjell er det ikke mulig å komme til og fra fyret på høyvann, og svømming i havet på Island anbefales ikke. Vi træla fælt for å prøve å komme ut til den øya fyret ligger på med en rullestol. I farta mista jeg lommeboka et eller annet sted, og det tok litt tid før jeg oppdaga det. Innen jeg var kommet så langt som til å tenke nærmere over saken, kom det plutselig en fyr bort og spurte: «Is this your wallet?» Før jeg rakk å gjøre noe annet enn å mumle takk var fyren forsvunnet igjen. Vi erfarte overalt at islendingene er et vennlig folkeferd.  En liten bytur med rullestol hørte også med i godværet med et måltid på en vietnamesisk restaurant.  Mat og servering var helt ok, men det som sitter igjen i minnet er nok (sitat fra min egen Facebook):
 «I dag har jeg vært faen så flau over å være nordmann. På en vietnamesisk restaurant i Reykjavik satt det 5 oppblåste BI-typer og snakka med utestemme så ingen andre kunne høre seg selv tenke. Skjerp dere, dere eier ikke hele verden.»

 

På kvelden var vi på nordlysjakt. Jeg hadde plukka ut et

sted med fri sikt mot nord og nesten helt fritt for kunstig

lys. Det var bare én ting som slo feil: det kom ikke noe 

nordlys. På vei hjem tok vi isteden nattbilder av ikonet 

Hallgrimskirkja. Vi var forresten på nordlysjakt flere 

ganger. Enten var det for mye skyer mens det var varslet 

nordlys. Andre ganger var det stjernehimmel og intet

nordlys. 


HALLGRIMSKIRKJA BY NIGHT



31. mars
En tur til jordens indre for å sitere Jules Verne. Vi tok en liten tur til innlandet på Reykjanes med et fantastisk landskap på vei til Kleifarvatn og Seltun. Tomheten og følelsen av uendelighet er helt ufattelig. Lufta er så klar at fjellene som ser ut til å være rett bortafor faktisk er flere mil unna. Lavaen er full av spisse takker, og det gror bare litt mose på den.

LAVALANDSKAP


Det er bare i små avgrensede områder at det vokser trær. Jeg må innrømme at jeg fikk bange anelser da det plutselig sto et skilt på riksvei 42 at her slutter asfalten. 


PÅ TUR PÅ ISLAND

Heldigvis var det bare noen få hundre meter over en bakketopp med hullete grusvei før asfalten kom tilbake. Så dukka Kleifarvatn opp rundt svingen. Det er så ubegripelig stygt og vakkert at det er håpløst å beskrive. 

Isen på vannet hadde nesten gått, og noen steder speila fjellene seg på den andre sida i vannet.


KLEIFARVATN - TIDLIG PÅ VÅREN

Få minutter etter kom vi til Seltun i Krysúvik, et oppkomme av varme fra jordens indre. Dette er et typisk eksempel på Islands varme kilder. Svovelholdig damp driver av bekken som renner forbi. 

SELTUN  - DAMP FRA JORDAS INDRE

På vei tilbake til Reykjavik var lyset helt annerledes, og fotograf Kjersti fikk tatt mange flere bilder. 

 Jeg måtte ut en liten tur på morgenen og ta litt bilder av

 ting og tang i det nærmeste nabolaget og bli litt kjent med 

Kjerstis reservekamera. Det er litt uvant med motordrevet 

(treg!) zoom, men med god tid på å ta bildet og alt på 

automatikk gikk det sånn noenlunde. Det ble en liten 

kjøretur med rullestol litt utpå dagen. Mye var stengt i 

Reykjavik denne påskedagen. Til slutt fant vi Prikkiđ, en 

kafé med helt autentisk interiør fra 1951. 


PRIKKID - MENY





PRIKKID - INTERIØR

De spilte til og med musikk fra den tida, noe amerikansk original jazz og noen islandske coverversjoner. Tapeten var ensfarget og var kanskje ny og hvit samtidig med huset. Mønsteret i tapeten var et preget mønster. Det var til og med linoleum på gulvet, og lenge siden sist jeg så. Jeg skal selvfølgelig ikke være så ufin å tro at når det så ut som det hadde gjort da det var nytt, bare ganske slitent, så skyldtes det at ingen hadde gjort noe vedlikehold. Årsaken til at det så originalt ut, var nok bare at det hadde vært pietetsfullt beholdt uendret.

2. april
I dag var det snøvær i Reykjavik. Det lå litt slaps utafor på morgenen, men det ble i all hovedsak borte fort. Vi hadde funnet ut at et større kjøpesenter i nabokommunen var åpent på 2. påskedag. Og ja, kjøpesenteret var åpent, men stort sett var butikkene stengt. Men TGI Friday var åpent, så vi fikk i det minste litt mat i kroppen. Etter en liten tur innom innenriksflyplassen som ligger omtrent midt inne i byen i Reykjavik, endte vi opp med en tur til Grotta igjen. Kjersti fikk noen bilder av steinvender (hittil ukjent fugl for oss) og ravn. Det ble også litt problemer med å fylle diesel på limousinen. Brukerhåndboka for vogna var på et eller annet slavisk språk, heldigvis med latinsk alfabet, men uansett lite hjelp. Til slutt fant jeg ut at det var et lokk som kunne vippes ut, og da var det et lokk innafor som kunne låses opp med tenningsnøkkelen.

3. april
Ingenting skal være altfor enkelt. Vi måtte selvfølgelig få vasket litt klær, og jeg kjørte optimistisk til den adressen som sto på Internett der det skulle være et vaskeri. Men der var det bare mottak, og jeg fikk en ny adresse til et sted der de også faktisk vasker klær. Selv om Reykjavik har bevilget seg romslig med plass til det meste, er det tross alt grenser for hvor store avstander det kan bli ut av 200,000 mennesker, så det var ikke så lange kjøreturen.
På ettermiddagen hadde vi tenkt oss en tur til Gunnuhver, der det er store, varme kilder. Alt så fint ut på flyplassveien og et stykke sørover Reykjanes. Omtrent ved det lille tettstedet Hafnir hadde snøen begynt å bli liggende på veien, og videre mot Grindavik ble det tettere og tettere snødrev. Sideveien inn til Gunnuhver var ikke brøyta, så jeg tok ikke sjansen på å kjøre inn der. Det ble etter hvert ganske ille, såpass at det var godt å ha de gule refleksstikkene langs veien. Jeg torde ikke engang stoppe for at Kjersti skulle få tatt bilder av noen ravner som satt helt rolig i veien. Det var en lettelse å se bar vei igjen da vi kom til Grindavik. Som trøst for at det ikke ble noen tur til Gunnuhver, tok vi en ny tur til den blå lagunen. Nå så plutselig alt helt annerledes ut med et lite snødekke. 
I EN VERDEN AV SVART, HVITT OG LYSEBLÅTT - BLÅ LAGUNE MED NYSNØ
Verden var blitt hvit og lyseblå i stedet for svart og lyseblå som den hadde vært forrige gang vi var der. Kjersti fikk som alltid tatt en del fantastiske bilder. 
BLÅ LAGUNE

Skiftningene i været på Island skjer fort, og man bør være forberedt på at en lovende sommer plutselig kan bli til vinter. 

4. april
I dag var det tid for et lite kjøpesenterbesøk med blant annet besøk på indisk restaurant. På vei tilbake til hotellet ville Kjersti innom en gullsmed og falt helt for et lokalt produsert smykke. Det er jo sånn at av og til er det ting man absolutt ikke kan motstå. Ekspeditøren hadde vært 5 måneder i Norge og servert på Aker Brygge. På kvelden var det pakking for å komme på veien igjen.

5.april
I dag var det den store forflytningen. Vi fryktet det verste ut fra hva vi hadde hørt om islandske veier. GPS-en mente det var 115 km til Gullfoss. Veiene er litt slitne, men ikke verre enn du av og til ser i Norge. Det var fast dekke hele veien, en liten strekning var skiltet med advarsel om telehiv og svak skulder, men det er jo ikke noe nytt for en nordmann.  Dusteren skranglet og gikk, men så ikke ut til å ha noen planer om å stoppe. Mesteparten av turen gikk gjennom landskap som vel nærmest likner på å kjøre over Dovrefjell. Det er vakkert, utrolig vakkert, men det ser goldt ut. Ikke så forlatt som på Reykjanes. I mesteparten av veien gjennom Ƥingvellir nasjonalpark var det mulig å se hus eller iallfall hytter. Det var litt rart at det så ut som høyfjell et par hundre meter over havet.  Vi passerte Geysir og hennes arvtaker Strokkur. 
STROKKUR
Hotellet var der det var ventet å være. En lav bygning i en enkel og smakfull stil. Romslig rom, alt på ett plan. Jeg tok en liten tur oppom Gullfoss for å se om den var så mye å se på som vi hadde grunn til å vente.  Kjersti måtte opp en liten tur til Gullfoss også for å få tatt de første bildene og begynne å planlegge litt. 
GULLFOSS 
Vi inntok middag i hotellets lyse og fine spisesal med sol fra morgen til kveld.

6.april
Det var tid for sightseeing.  Gullfoss først og så Strokkur som er den store attraksjonen på Geysir-området etter at gode gamle Geysir stort sett har pensjonert seg. Den var liten og unnselig, og vitnet om en svunden tid. Strokkur er uregelmessig, men det går sjelden mer enn 5 minutter mellom hvert utbrudd med en vannstråle som går alt fra 5 til 25 meter opp i været. Det er selvfølgelig alltid fullt av folk som skal se på Strokkur, de fleste vil ha bilder av ham.
STROKKUR 



GULLFOSS

OSS VED GULLFOSS




TURISTER TAR SELFIE MENS STROKKUR HAR UTBRUDD

KJERSTI VED GULLFOSS


GULLFOSS - VÅREN ER IKKE KOMMET ENNÅ
7. april
Ny sightseeingtur denne dagen. Litt snø hadde falt i løpet av natta, men det var fort borte igjen. Nå var planen å komme seg til Bruarfoss. Det viste seg at alle kjøreveier var stengt, og fra den eneste tilgjengelige parkeringsplassen er det ca. 4 kilometer med humpete grusvei. Med en rullestol bygd for innebruk, 4 km, tror ikke det. Vi fortsatte til tettstedet Laugarvatn som ligger ved sjøen av samme navn. 

HUS SOM SKUER UT OVER LAUGARVATN


SVANEFLOKK VED LAUGARVATN

Et lite kafebesøk ved siden av varme kilder der folk kan bade i vann opptil 38 grader året rundt. Vi tok enn liten runde i distriktet, men det endte i grunnen med nytt besøk hos Strokkur. Kjersti tok en masse bilder av turister som fotograferte. 

TURISTER VENTER PÅ NESTE UTBRUDD FRA STROKKUR

Der fikk hun tanken på at folk i mest grad er opptatt av mobilbilder enn å nyte å være her og nå. 


VANN SOM RENNER FRA DE VARME KILDENE

En liten tur ble det oppom Gullfoss, for anledningen utstyrt med vakker regnbue. Så ble det liten hvil og middag.

8.april
Besøk til Skálholt kirke, som tidligere var biskopsete for Island. Kirka står åpen til klokka 18 om kvelden på hverdager. Det ble litt langt utpå ettermiddagen før vi vendte nesa hjemover mot Gullfoss. Heldigvis hadde vi fått med oss det søte lille serveringsstedet «restaurant Mika» der riksvei 35 passerer forbi Reykholt på veien. De hadde god mat, glimrende service og mange fine bilder på veggene tatt av en polsk fotograf som hadde reist på besøk til Island og blitt boende. Det var til og med bokbytte på dette stedet, du kan gi en bok eller ta en bok. Dette har jeg tidligere sett på en telefonkiosk på Kjelsås stasjon. Denne kiosken har fått nytt bruksområde.

9. april

Ny flyttedag. På vei til Vík i Myrdal ble det først en stopp på Skógafoss. Kjersti fikk tatt en mengde bilder, blant annet av havhester som flyr forbi fossen og turister som tok selfie. 
Ett av bildene av «havhest i foss» tok henne til sølv i første runde i NM i naturfoto. 


HAVHEST I SKÓGAFOSS


MED FROST I HÅRET I SKÓGAFOSS


Det var flere tilfeller at fossen viste oss en regnbue, men det varte bare noen sekunder av gangen. 


REGNBUE I SKÓGAFOSS

Videre på vår vei var det en stor hestekonvoi som skulle transporteres over riksvei 1. Det var selvfølgelig også et fotomotiv. 


HESTER VED RIKSVEIEN


FLERE HESTER VED RIKSVEIEN


Etter hvert var det bare flatt sletteland på sjøsida, på den andre sida kom fjellene stadig nærmere veien. Den siste biten inn til Vík måtte vi over et par høypass. På Island er man ofte på fjellet nesten helt ned til flate sletter og havet. Det er ikke mye skog på Island.


SLITEN LÅVE RETT FØR VÍK

Ankomst Icelandair hotel Vík på kvelden med middag på hotellet. Fantastisk god mat og strålende service.

10. april
Frokost på bensinstasjonen i bygda. Der var det en med en liten gravemaskin med stålpigg som fant det nødvendig å brekke opp asfalten rett utafor. Tro en gammel støykonsulent; jeg har aldri opplevd mer irriterende lyd, og jeg har hørt og målt mye støy i min tid. Etter frokost var det en tur ut på en molo i Vík der man har god utsikt til Reynisdrangar, tre basaltklipper som står i havet rett utenfor Vík. Så var det en liten tur opp til kirka i Vik. 
VÍK I MYRDAL

Denne kirka har en funksjon utover det religiøse. Ved neste større utbrudd i vulkanen Katla forventes det at lava vil smelte en isbre, og at vannet vil komme som en tsunami og utslette landsbyen. Kirka er det eneste som ligger høyt nok til å bli stående. Befolkningen forventer å få omkring 15 minutter varsel på å komme seg dit.
Så var det tur over fjellet til Reynisfjara med en liten tur ut på sletta først og så et besøk i den søte Reyniskirkja og så spisepause på Black Beach, en enkel restaurant med utsikt over stranda Reynisfjara. 
REYNISKIRKJA


REYNISKIRJKA - KIRKEGÅRDEN

Til slutt en fotoseanse på stranda der to av de tre klippene Reynisdrangar er synlige i sin helhet.
REYNISDRANGAR SETT FRA REYNISFJARA

Et fuglefjell med merkelige søyler i basalt avslutter stranda. Svært fascinerende.

SØYLEBASALT I REYNISFJARA 

11.april

Liten frokost på Black Beach. Så var det til dagens mål, Dyrhólaey, en basaltklump som stikker opp av Atlanterhavet ved Islands sørkyst.  På veien opp til toppen er det skiltet påbudt 4-hjulstrekk, anbefalt fart 20 km/t og det med god grunn. Men utsikten fra toppen er verdt det. 

UTSIKT FRA DYRHÓLAEY MOT REYNISFJARA


Det er også et fyr på toppen. Det er fuglefjell alle veier, og på veien ut til øya var det masse vakre sangsvaner. Fra toppen er det utsikt både til Reynisdrangar og store svarte strender på begge sider. 

LAVASTRAND
Det er også et lavere fuglefjell på Dyrhólaey. Det var mye styr for å komme fram, men vi greide det da. Dagen ble avslutta med en bedre middag på hotellet. Hotellet har en middagsservering i meget høy klasse. For øvrig eneste gangen på Island vi opplevde ordentlig luksus. Heldigvis. For vi liker det folkelige og enkle. 

12. april
Liten frokost på Halldórskaffi før avgang østover. Det er et veldig koselig, lite serveringssted i Vikurbraut. Videre fra Vík er det et enormt flatt elvedelta som plutselig ble avbrutt av et lite fjell. 

SVANER ØST FOR VÍK

Nok en tur til Reynisfjara.

SØYLER I REYNISFJARA DER JEG ER PLASSERT FOR FOTOGRAFEN


GROTTE UNDER BASALTEN I REYNISFJARA

13. april

Flyttedag igjen. Turen starta med å se skilttavla rett vest for Vik fortelle at det blåste 15 m/s over Reynisfjall, 25 m/s over Hvammur, to fjellpass vi skulle over i løpet av den første mila. Det var møkkavær i Vík, så det virka ikke helt umulig. På Island er det såpass værhardt at det kan være høyfjell helt ned til 200 meter over havet. Det blåste godt over der, men jeg tror ikke det var så ille som skilttavla ville ha det til. Men på slettelandet lenger vest blåste det såpass at jeg måtte holde bilen med rattet. Vi hadde en liten stopp på Seljelandsfoss. Det er en foss som har gravd ut et så stort hull at det er mulig å komme bak den. Svært vakkert. 


SELJALANDSFOSS

Liten stopp på vaskeri også med innlevering av en genser og 8 poser med skittentøy. Så var det tilbake til Swan House i Reykjavik der vi fikk samme type rom som vi hadde to uker tidligere. Nå var vi tilbake i storbyen og måtte ut og spise. Første forsøk var en tapasbar. Menyen var ubegripelig både på engelsk og islandsk, og vi betalte en formue for noen småbiter på en treplanke. Men det var helt sikkert et kjempehipt sted. Vi fortsatte til Brass på Laugarvegur, der ingen reagerer på at man bestiller gulrotkake og øl.

14. april
Liten befaring på Harpa, der BNAM (Baltisk-Nordisk akustikermøte) skal være. 

HARPA

Vi prøvde heisen opp til 5. etasje, men det var rett og slett litt for skremmende der oppe med bare en meterhøy glassvegg mellom oss og kanskje 20 meter fritt fall. Uansett fikk Kjersti tatt en del bilder av dette utrolige kulturhuset på havna i Reykjavik.


THE SUN VOYAGER - PÅ STRANDA I REYKJAVIK

15. april
Tur til Gunnuhver med sine kraftige varmekilder på morgenen. 

VARMEKILDE PÅ GUNNUHVER

Det ble også en fortsettelse utover til Reykjanesviti med fuglefjell og forrevne klipper ut mot Atlanterhavet. 


FUGLEFJELL VED REYKJANESVITI

På kvelden registrerte jeg meg for BNAM. 

16.april

BNAM på dagen, middag på Kopar restaurant for Brekke og Strand med følge på kvelden. Helt fantastisk 9-retters middag med ivrig påhelling av vin hele veien.


17.april

3 foredrag fra Brekke og Strand på rad, blant annet mitt. Middag på Perlan på kvelden.


REYKJAVIK BY NIGHT SETT FRA PERLAN


PÅ KONFERANSEMIDDAG PÅ PERLAN




SKULPTURER UTENFOR PERLAN


18.april

Siste dag av BNAM.  Liten tur på Perlan på ettermiddagen.

PERLAN - BRANNTRAPP

19. april
Tur opp til Mosfellsbær på leting etter Helgafoss. Det ble for langt å gå, men vi fikk med oss en masse hester på Laxnes  (ja, der hvor Nobelprisvinneren Haldor Killjan Laxness kommer fra) og Mosfell kirke. Den er veldig søt og av alle ting bygd i blikkplater. Vel, årsaken til at de ikke bygger så mye i tre på Island er altså at de ikke har så mye trær på Island. Tur til Tjörn, mer nøyaktig Norđurtjörn der Kjersti fikk en masse flotte fuglebilder.


MÅKE HAR MYE PÅ HJERTET


SVANE INN FOR LANDING
20. april

Jeg var en liten tur på morgenen og betalte en parkeringsbot og var innom Mal og Mening på Laugarvegur og kjøpte en islandsk grammatikk og Lonely Planet Iceland. På formiddagen ble det en tur på Laugavegur, og Kjersti fikk muligheten til å besøke gullsmed Helga i Laugarvegur. Gullsmeda sjøl kom etter hvert ut og prata litt og viste fram en del av det hun hadde lagd. Kjersti kjøpte to smykker. Lunsj på Solon, også på Laugarvegur. Kjersti måtte også innom Mal og Mening og kjøpte en hel pakke med små bildebøker av Island som bursdagsgave til meg. På kvelden var vi på Brass på Laugarvegur og spiste middag. De kom med en svær gulrotkake til jubilanten.

21. april

Nok en fototur på Reykjanes. Kjersti fikk tatt en grundig tur på Seltun før vi måtte undersøke et skilt som viste til Krýsuvíkurkirkja, som viste seg å være en gravlund og en grunnmur. 

SELTUN

TRE MENNESKER PÅ TOPPEN VED SELTUN
SIGMUND TAR BILDE AV DET SOM STÅR PÅ TAVLA
Så ble det en ekspedisjon mot Krýsuvíkurberg, et berømt fuglefjell eller rettere fuglefjellkjede mellom Krýsuvík og Grindavík. Det var en humpete grusvei inn der, men det var ikke lenger noe nytt. Det som derimot var nytt, var noe vi hadde lest om, men ikke sett ennå: Kryssing av bekker og mindre elver på små veier. Man bygger jo ikke broer for bagateller heller. Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk, men vi hadde sett en bil komme imot og fått opplyst at det til og med var en parkeringsplass i enden av denne grusveien.  Men forholdene måtte sjekkes: Kjersti gikk over til fots og kunne bekrefte at bekken var ca. 2 cm dyp. Så da var det bare å ta fart og veive Dusteren over. Belønningen kom i form av en fantastisk utsikt over Atlanterhavet fra parkeringsplassen rett ved Krýsuvíkurberg. 






På vei hjem ble det også noen ekstra bilder fra Kleifarvatn.


DET VÅRES VED KLEIFARVATN

22. april

Bláfjellavegur var dagens hovedtema. Kjersti hadde kontakt med en islandsk fotograf som anbefalte denne turen.  Ved innkjøringen sto det er skilt som opplyste at den ikke blir brøyta mellom 1. oktober og 1. mai, og at man kjørte på eget ansvar, og at den bare var stengt ved skikkelig uvær. Det var tørt og bart på veien. Selvfølgelig var det grusvei, og det var bare litt gammel og sliten snø høyt oppe i fjellsidene. Allerede på 150 meter over havet var det skikkelig høyfjellsstemning. 

FRA BLÁFJELLAVEGUR

Veien fortsatte til et skianlegg oppe i 500 meters høyde med både langrennsanlegg og alpinheiser. Det var fortsatt noen som leita etter den siste snøen oppi der. 


VINTEREN ER OVER, MEN NOEN VIL FORTSATT GÅ PÅ SKI

På kvelden hørte det med en liten tur til Bessastađir med presidentpalasset og leting etter havutsikt. Det var bygd en kraftig molo med grov stein, og til slutt fant vi en liten resort som skulle være en enkel Harryversjon av en fiskerlandsby. En slags resort-etterlikning av hvordan fiskere levde. Eieren kom og kikka og var grei da han forsto at vi ikke kom til å mase med hønsene hans. Han fortalte at minken av og til kom over og rappa kyllinger. Men det var ikke noe skikkelig motiv til en solnedgang der heller, så da fortsatte vi til Grotta igjen. Vi rakk en flott solnedgang.
SOLNEDGANG OVER GROTTA

23. april
Jeg hadde fått det for meg at noe som het Brimkelli skulle være interessant å få med seg. Det er noen små laguner som Atlanterhavet har lagd i basalten. Utrolig plundrete å få dit en rullestol og lite å se. Vi fortsatte til Reykjanesviti for å få med noen bilder av selve fyret.  
FUGLEFJELL VED REYKJANESVITI

Så dro vi innom Grindavik. Kjersti var helt overbevist om at det fantes en interessant strand der, jeg trodde ikke noe særlig på det.  Men vi kjørte da en tur bortover Hafnargata. Plutselig dukket det først opp et syn av noen kjempemessige torsker som lokale fiskere hadde dratt i land. Det var fascinerende å se hvordan det så ut på en fiskerhavn i virkelig drift. 
HAVNA I GRINDAVIK

Litt lenger borte var det en strand der en stor ærfuglkoloni hadde slått seg til og ikke brydde seg om mennesker 20 meter unna. Kjersti fikk med seg bilder av to parringer. Denne gangen hadde hun lest kartet bedre enn meg. 
ÆRFUGLHANN I GRINDAVIK
ÆRFUGLER I GRINDAVIK

SKIPSVRAK

Og solnedgangen var praktfull. Det er såpass lite sol på Island, og når den først kommer, blir man dratt inn i magien.




24. april

Siste kveld på Island. Vi kjørte til flyplasshotellet og spiste kveldsmat på Langbest. Fryktelig vemodig syntes Kjersti som kunne blitt der. 

25. april

Hjemreise. En vanvittig sjau med bagasje og alt som var. En hjertelig takk til besetningen om bord på SK 4788 fra Keflavik til Gardermoen. Utrolig deilig å dra fra Gardermoen i en bil som ikke trengte noen brytekamp med girstanga, som ikke skrangla og bråkte, som holdt styr på temperatur i kupeen og regnvær og sånt selv. Hunden vår Sara var litt forundra med en gang vi kom for å hente henne, men etter noen sekunder skjønte hun at mamma og pappa var kommet hjem, og da var det vill jubel. Sara hadde vært hos sin gode venn Charlie og hans familie og blitt godt tatt vare på. 

En tur til Island drar deg inn i en verden du ikke visste eksisterte. Du kommer inn i et rike av noe du derfor aldri har drømt om. Hjemme igjen har man både minnene og drømmen om en ny tur en gang i fremtiden. Island kan beskrives med ord, men de strekker ikke til. Er du åpen for det blir du dratt inn i en fascinerende verden du aldri har visst om. 



Tusen takk for at du leste dette blogginnlegget. 

Tekst: Sigmund Olafsen 

Bilder: Kjersti Holst


4 kommentarer:

  1. Nydelig blogginnlegg!
    E endelig i blogglesemodus igjen, og din er den første, nei forresten den andre, på lang tid!
    Så fantastisk at dere fikk denne turen sammen, gleder meg på deres vegne.
    Island er på min reisedrømliste også. Ser at fire uker er smart, så jeg skjønner at det krever mye planlegging utover vanlig helseproblematikkplanlegging.
    Takk for gode betraktninger og bilder, begge to!
    Klem fra meg.

    SvarSlett
  2. Kjære Ingelin! Mine varmeste takk for kommentar og at du har lest alt dette! Og så fint du skriver. Jeg er lykkelig over at vi fikk denne turen sammen. Og jeg skjønner at du har Island på din reisedrømliste. Og så er det så fint å ha en sånn liste, syns jeg. Fire uker er smart når man må ha mye hviling.

    Tusen tusen takk for at du leste og for nydelig tilbakemelding, god god klem :)

    SvarSlett
  3. Super. Tusen takk. Jeg må komme igjen og lese alt i fred og sakte med glede.
    Så deilig tur dere har hatt... og spesielt så lenge. Fantastisk. Jeg må lese alt.
    Hilsen til deg.
    våren 2019 vårhilser Viola

    SvarSlett
  4. Thanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!

    Hương Lâm chuyên cung cấp máy photocopy, chúng tôi cung cấp máy photocopy ricoh, toshiba, canon, sharp, đặc biệt chúng tôi có cung cấp máy photocopy màu uy tín, giá rẻ nhất.

    SvarSlett