Vakre Mølen og sommeren i Stavern i utvalgte bilder, om det å være syk med frustrasjon over manglende energi! Drømmen min!

Mon tro om noen leser bloggen min? Sommeren er iallfall nydelig. Været er strålende, og jeg kunne nesten ikke hatt det bedre. Sara har etter fem uker på antibiotika og noen uker på kortison helt normale blodverdier, men litt henger igjen med forstørrede lymfekjertler og litt annet. Sigmunds rygg har bedret seg. Her er noen bilder fra mitt sommerparadis. Jeg skulle bare inderlig ønske at min egen helse var bedre. Det er første sommeren på mange år at jeg kjenner veldig på mangelen på krefter og at jeg bare får gjort en liten brøkdel av hva jeg ønsker å gjøre, likefullt er denne brøkdelen så viktig, ja, den er hele livet mitt. Jeg verner om, jeg omfavner alt jeg har av energi, og nyter livet til fulle. Men jeg er litt lei av å skulle vise mitt "friske jeg" til verden, til de jeg møter, til venner, til familie. Det er kun noen veldig få som ser "baksiden av medaljen", alle timene jeg ligger for å hente meg inn igjen etter noen timer med sosialt liv eller alle timene jeg lader opp for å orke noe bittelite. Jeg kjenner på at jeg ikke orker å forklare om sykdommen min, at jeg bare får finne meg i at folk som ikke selv har vært syke eller opplevd sykdom, er de som forstår minst. Jeg ser utrolig frisk ut når jeg har sovet og hvilt, men jeg "varer så kort". Min fastlege sa en gang at de fleste alvorlig syke, SER friske ut. Noe å tenke på?  Jeg er iallfall litt sliten av å måtte forklare hvor lite energi jeg har, hvor mange symptomer jeg faktisk skjuler for omverdenen.

Jeg er SÅ fornøyd med somrene i Stavern, men jeg her en DRØM! Den har jeg hatt i åresvis. Jeg drømmer om å bli så frisk at jeg kan orke en flytur til utlandet. Egentlig drømmer jeg om å reise jorda rundt. Men bare å kunne orke hele prosessen det er å skulle legge ut på en lang reise, orke en flytur, ja, det blir for slitsomt for meg. Det er jo sånt som er ubegripelig for andre å forstå, men de som kjenner meg vet at da jeg var frisk, så reiste jeg på masse interrailturer, jeg var på flere turer til vakre Hellas, til Portugal og Spania og England. Jeg skulle bare så inderlig gjerne ha en litt større dose med energi å forsyne meg av, så kunne jeg få virkeliggjort denne drømmen! Det er jo ikke store drømmen egentlig, vel? Å skulle ønske seg en tur til utlandet. Det bor garantert en "nomade" i meg, og det å være så stedbunden er ikke helt meg, men noe jeg har måttet tilpasse meg. Og JA, jeg er lykkelig over det jeg orker, over at jeg kan fotografere, være på ulike steder som å kjenne lukten av salt sjø, høre bølgeskvulp, kjenne på freden på en gravlund, se på båter, se barn bade og høre barnelatter, oppleve Saras boblende livslyst, være med venner, ja, i det hele tatt, kjenne på det pulserende livet. Jeg trøster meg litt med at det viktigste er hvordan man har det inni seg. Det er viktig å finne mening og glede der man er! I bildene under her er det lett å se hva som gir skikkelige oppturer i livet: Det er barn, hund, vennskap, havet, regnbuen, freden, den store kjærligheten, lyden av bølgeskvulp, lukten av salt sjø, bilder man har brukt kreativ innstilling på apparatet for å få fram spennende effekter, det er steiner i ulike former og farger. Alt dette kan jeg skrive eget blogginnlegg om. Bare alle de vakre rullesteinene ved Mølen, de som gir etter for bølgene og som skaper lyden av rullende steiner, samtidig er de faste og gode å holde i. Steiner er alltid det. De er mangefargede hvis man tar seg tid til å se, de er varme eller kalde i hånden. Så man kan bare utbrodere alt det gode ved å være til, men så ligger det en ensomhet i å være syk.

Nå i denne sommertid går tankene mine til alle dere som er syke, som strever og der ting i livet ikke har gått på skinner!  Jeg kommer over blogger, over folk som dokumenterer alvorlig sykdom via facebook, instagram og andre sosiale medier. Vi er mange! Og jeg er tross alt takknemlig for de jeg har i livet mitt som skjønner hvordan jeg har det! Tusen takk til dere: Sigmund, pappa, Mona, Solveig, Nina, Elisabeth, Mathilde med flere.

De to jeg elsker!

Mitt første bilde av månen.

Disse to her er spesielt skjønne, og har en smittende livsglede som er en STOR ting å få oppleve!!

Ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt fantastisk sommer!! Takk for at du har lest den og tittet på bildene mine!!  Jeg har lyst til å sende trøstende klemmer til alle som trenger en, og også til deg som ikke trenger en klem, men som bare har lyst på én!!