Min underlige drosjetur og bilder fra Oslo

Her forleden skulle Sigmund, jeg og to jenter på pizza og teater. Jobben hans spanderte. Det vil si at jeg klarer jo aldri to ting etter hverandre. Sånn er det å ha ME, man må velge. Jeg valgte pizza fordi det var sosialt og hyggelig. Og det ble det. De andre skulle så på Nasjonalteateret i Oslo. Jeg skulle i drosje hjem. 

Sigmund hentet drosje til meg, og jeg satte meg inn i den i Stortingsgata. Når jeg kjører drosje, pleier jeg å slappe av og nyte turen og la tankene flyte. Jeg koste meg med tankene på hvor hyggelig det hadde vært, la ikke merke til hvor vi kjørte bortsatt fra at jeg noterte meg Mosseveien istedenfor E6. Jeg bor på Langhus, og begge veier går dit. Jeg tenkte at han da vel kom til å kjøre av ved Kolbotn. Jeg var i tillegg utmattet, og så fram til å komme hjem og legge meg. Etter en god stund hørte jeg drosjesjåføren si: "Skal jeg ta av her?" Jeg kikket ut, og så at Tusenfryd passerte på høyre hånd. Oiiiiii, dette var jo ikke på vei til Langhus. Jeg svarte at han måtte ta av mot Ski. Så var vi da på E18 mot Askim. Omtrent like langt hjem som det var da kjøreturen begynte. Dette gikk et helt annet sted enn til Langhus. 

Det var egentlig da jeg ble litt engstelig. Det var mørkt, det regnet, drosjesjåføren hadde hverken kart eller GPS, men snakket ok norsk. Det vil si at han hverken brukte kart eller GPS.  Så sa han:  "Jeg ser ingenting", og hodet hans var skjøvet helt fram i ruta, og vindusviskerne fortsatte å gå etter at det sluttet å regne. Det ble en nokså anspent stemning. Jeg begynte å sende sms til Sigmund som da var teater. Det var bare noen minutter at jeg kjente redselen gripe litt taket. Da det var avkjørsel mot Ski, nesten skrek jeg at han måtte kjøre av, og det gjorde han, og fra da og hjem skjønte jeg at han måtte geleides. Så det eneste som ble sagt det neste kvarteret var da jeg sa "til høyre, til venstre", osv. Det gikk opp for meg at han faktisk ikke ante hvor Langhus var, og da vi kom inn i Ski sentrum, kjente jeg  at jeg roet meg. Men fortsatt gikk vindusviskerne, og intet ble sagt. 

Langt om lenge kom jeg altså hjem. SÅ LETTET! Og hva sa han når han kjørte inn i gata mi? Det naturlige ville være å beklage eller si noe om at turen ble lang, men han sa: "her var det vakkert". What? tenkte jeg. Jeg sa bare at turen ble dobbelt så lang som den skulle vært. For øvrig var jeg så forfjamset at da jeg skulle betale klarte jeg ikke å si at 1100 kroner for turen var nesten dobbelt av hva jeg skulle ha betalt. Jeg hadde lånt kort av Sigmund og fått beskjed om å få kvittering, men jeg var bare opptatt av å komme meg UT av drosja og inn i huset mitt. 

Alt i alt: Det hele var udramatisk. Det var bare en drosjesjåfør som ikke var kjent, og som ikke ville si noe om det, og han håpet på det beste antageligvis. 

Jeg sitter tilbake nokså overrasket. Er det mulig at en drosjesjåfør er så ukjent med hvor han skal? Er ikke en drosjesjåfør pliktig til å frakte passasjeren pent og trygt hjem? Jeg har aldri opplevd noe lignende, og håper jeg slipper det igjen. 

Bildene her er tatt i Oslo nå i januar. De viser alt som er nytt. Jeg syns byen "min" vitner om at Norge er et rikt land, og jeg syns absolutt at Oslo har fått noe, men jeg syns også byen har mistet noe. Det er blitt litt for mye betong og stål og glass. Litt for upersonlig selv om det også er både kult og stilig. Men andre deler av Oslo har heldigvis beholdt og bevart noe av det opprinnelige.  Sammen med et rikt land, ser vi fattige tiggere på gata. Bildene nedenfor ble tatt med tillatelse av de som er avbildet. 

 

Tusen takk til deg som besøker bloggen min jevnlig, og til deg som bare er innom. Håper det nye året er snilt med deg! 

Dette mener dere ikke, Nordea?

Det var for noen dager siden at jeg fikk en betalingspåminnelse fra Nordea som lød slik: "Vi viser til forrige måneds kredittkortfaktura og kan dessverre ikke se å ha mottatt innbetaling av forfalt beløp kr 968,92. Et påminnelsesgeybyr vil derfor bli belastet din faktura neste måned." Videre: "Vi gjør oppmerksom på at hele den utestående saldoen anses som forfalt dersom betalingspåminnelsen ikke betales innen forfall."

Det er sikkert mange som får slike. Og det kan glippe for oss alle. Jeg blir veldig urolig av å få sånt. Jeg logget meg øyeblikkelig inn i nettbanken, scrollet nedover på transaksjonshistorikken. LETTET! Den var betalt, til og med TRE uker FØR forfall!  Samtidig kikket  jeg over de foregående månedene, jo, alt så ut til å være i skjønneste orden. 

Dette var forrige fredag, jeg ringte dem med én gang, og lørdager har de oppe, men de klarte ikke å se kontoen min. Mandag morgen klokka 8 presis ringte jeg dem. En hyggelig dame tok telefonen. Hun undersøkte, og var enig i at jeg hadde betalt 9. desember og at forfall var 25. desember. 

Så kom det: Jo, jeg hadde E-faktura, og jeg hadde betalt for TIDLIG! Det visste jeg jo. Jeg betalte mine regninger i god tid før jul, og alle under ett sånn at jeg ikke skulle ha det å tenke på. E-fakturaen var ikke kommet, så jeg brukte forrige måneds faktura som mal, og skrev inn alt nøyaktig og betalte litt mer for å være på sikre siden. 

Damen i Nordea sa at jeg skulle ikke betale regningen før E-fakturaen lå i nettbanken. Det visste ikke jeg. Jeg er oppdratt til å tenke at å betale regninger før forfall bare er en god ting. Men det var det altså ikke. 

Så sa damen at jeg måtte betale DOBBELT i januar likevel, akkurat som en slags "straff". Jeg bare sa "hvaaaaaaa?, det kan du ikke mene?". "Skal jeg straffes for å ha betalt regningen min for tidlig, og i dette tilfellet EN dag før fakturaen lå der?". Damen var veldig hyggelig og sa "vent litt", det tok veldig lang tid før hun kom tilbake i telefonen, skulle tro hun hadde hatt et lengre møte med sjefene sine banken. Jeg skjønte jo at hun bare fulgte sine prosedyrer, og at dataen ikke hadde registrert min betaling fordi jeg hadde gått utenom den fakturaen. 

Hun kom tilbake og kunne med glede melde at jeg kunne glemme hele saken, at jeg selvsagt ikke skulle betale dobbelt i januar, men at jeg måtte huske på å ikke betale  regningene før de kommer i min nettbank den 10. i hver måned. 

Man kan si mye om byråkrati i det offentlige. Men hva er dette da? Dette må da være virkelig heavy byråkrati når kundene ikke får lov å betale regningene sine når det passer (før forfall)? Det skulle jo bare være positivt at de har en kunde som er så pålitelig og alltid betaler regningen til forfall eller før?

Jeg mener banken her har gjort flere feil:

1. De sender en purring som jeg syns er ubehagelig da den truer med at hele beløpet forfaller til betaling. Om jeg hadde oversett en regning i julestresset, burde de holdt seg for gode til å være så raske med å innkreve hele beløpet. 

2. De har altså et så omfattende byråkrati at selv om kunden har rett, så skal de fortsatt kreve meg for dobbelt beløp? 

3. De burde kunne se at jeg har betalt regningen selv om jeg har betalt før forfall og før E-fakturaen ligger i nettbanken. 

Jeg skal nå be om å få regningen på PAPIR, det er åpenbart at E-faktura er for nytt både for banken og for meg. Iallfall oppleves det sånn etter dette. 

Fotoknudsen har jo lagt seg flat med gavekort/se resulatet!

Joda, i dag fikk jeg disse tre bildene innrammet i flott lerret slik man rammer inn malerier.  Jeg har jo beskrevet min skuffelse med fotoknudsen i forbindelse med bilder som aldri kom og som skulle være julegave, her:

http://kjerstiholst.blogspot.com/2012/01/liten-thriller-med-fotoknudsen-som.html


Jeg fikk et gavekort på 800 kroner som kompensasjon, og det er jo veldig raust. Og det kan jo ses på som fotoknudsen la seg flate. Damen i fotoknudsen skjønte nok skuffelsen min. Nå føler jeg at ting har blitt ordnet opp, tross alt. Jeg bestilte tre av bildene mine i lerret for gavekortet, og disse jeg har bilde av her kunne jeg hente hos fotoknudsen i  Ski i dag. Disse ble jeg kjempefornøyd med! Skikkelig glad!!

Jeg må bare bestille et par måneder i forveien for å være sikker på at bildene rekker fram til jul. Men det skjer jo at man kanskje ikke har tatt bilde i så god tid at man rekker å være så tidlig ute.

Vel, jeg skal nok snuse litt på nettbutikker i foto. Jeg har jo prøvd Apple sitt program til å lage kalendere, og det var bare helt rått! Jeg har i grunnen vært fornøyd med Fotoknudsen også, men jeg savner nok litt i redigeringsprogrammet deres. Man kan tilpasse størrelsen, og man kan lett gjøre et bilde større, men å få alt som er på bildet med, er litt mer kinkig, men det er et helt annet tema.

Da vil jeg ønske deg som er innom bloggen min en RIKTIG GOD HELG! Nå er det allerede blitt lysere. Vi nærmer oss midten av januar, og fortsatt har vi ikke blitt overmannet av frost og snø her på østlandet, men den kommer. Samtidig er det ikke lenge til april. Bare litt over 2 måneder så er vi i vårmåneden, og da er det jo tre måneder med vår, da vi bare kan bære på forventningene om alt som skal skje med oss selv, med menneskene rundt oss, med naturen. Så kommer sommeren som skal nytes til fulle, der vi overser regndråpene og bare nyter at det er sommer, mildt og på gråværsdager er det ofte skikkelig bra fotovær, så jeg har blitt mindre avhengig av den sola. Som selvsagt er kjærkommen, men som man får nyte når den er der, og nyte livet  like fullt når den ikke er der.
Vel, det var noen refleksjoner idet vi har beveget oss godt inn i lørdagen!

Liten thriller med fotoknudsen som oppviste et rot de ikke burde være bekjent av

Det var i begynnelsen av desember at jeg bestilte tre store forstørrelser fra Fotoknudsen av dette bildet:

Jeg ville så gjerne gi i julegave bilde av min niese til henne, til hennes mor og til hennes bestefar. Jeg har aldri bestilt noe med rammer, så jeg valgte aliminiumsramme 40 x 50 centimeter.  Det er jo mye som skal ordnes før jul, så jeg tenkte ikke over at det begynte å ta veldig lang tid med bestillingen. Litt over en uke før julaften, ringte jeg Fotoknudsen, og fikk beskjed om at de ventet en tysk bil med aluminiumsrammer og at de var stresset på det fordi den var kraftig forsinket.  Jeg poengterte at det ikke var farlig med fargen. Allerede her syns jeg Fotoknudsen kunne opplyst meg om andre typer rammer som de faktisk hadde, som lerret og annet.

Her i blogginnlegget vil jeg poengtere at som kunde er jeg ekstremt tålmodig, og jeg har som prinsipp å være hyggelig nesten uansett hvor dårlig behandling jeg får. Nå var folkene hyggelige hele veien i Fotoknudsen, ja, for det ble en lang vei. Etter den helgen ringte jeg på nytt. Jeg syns bildet er så fint, ville SÅ gjerne overraske familien min med bildene.  

Nei, den tyske bilen var ikke kommet, dessverre. Da hadde jeg lest meg igjennom varelageret deres, og funnet at jeg kunne bestille lerret (hvis de hadde). Jeg spurte damen i Bergen om de kunne lage bilder på lerret isteden. Dette måtte hun undersøke. Se om de kunne ta bildefilen og gjøre om bestillingen til lerret. Etter en stund ringte damen meg opp igjen, joda, det var intet problem. Men nå var det mandag og julaften var på lørdag, så hun skulle få fortgang i dette og sende til meg med ekspresslevering. Jeg var kjempefornøyd. Da onsdagen kom, var jeg blitt litt i tvil om dette kom til å gå bra, jeg ringte damen, hun var ikke å få tak i. Jeg ventet til torsdagen, ringte damen. "Åhh, har du ikke fått bildene? " sa hun sprudlende. "Nei, det har jeg ikke," svarte jeg blidt. Ingen grunn til ikke å være hyggelig. Hun skulle sjekke og ringe meg opp igjen. 

Denne gangen tok det virkelig lang tid før hun ringte meg opp, dvs, jeg ringte dem opp igjen, fikk opptattsignal på hennes linje, men plutselig var det et anrop på min mobil. Og det var henne. De ringer tilbake, topp kundeservice, men så ble hun veldig nølende. Jeg ventet spent!

Jo, det hadde seg sånn at hun som skulle effektuere bestillingen hadde glemt det. Jeg kjente skuffelsen, men fortsatt håpet jeg hun skulle si at noen andre kunne ta det og rekke fram. Men nei, virkelig dårlige nyheter. Hun som skulle gjøre det var reist til Stavanger, og ingen andre kunne gjøre det. Too late. Ingen bilder til julaften. Jeg ble på det tidspunktet stum i telefonen, jeg svarte bare jaha, og så sa hun at jeg skulle få et gavekort som kompensasjon. Akkurat da betydde ikke det noe. 

Så kom lillejulaften. Da hadde jeg summet meg, tittet på gavekortet. Det var raust. Jeg fikk gavekort på 800 kroner!!! TAKK, FOTOKNUDSEN! 

Da beveget jeg meg ut på nettsidene deres for å se hva jeg kunne få for gavekortet, og helt tilfeldig falt øynene mine på der det sto med stor skrift: "EKSPRESSLEVERING TIL JULAFTEN FRA DIN LOKALE FOTOBUTIKK". Jeg leste ivrig. Jeg kunne på TO timer få levert forstørrelser hos min lokale butikk. DET kunne vel damen i Bergen fortalt meg? Jeg ringte Fotoknudsen i Ski, en veldig hyggelig mann som sa joda, de kunne til og med ordne det på en time. Nei, de kunne ikke lage store forstørrelser, men de kunne fikse 20x30 cm. Jeg følte at dette var plaster på såret. Mannen kunne jo opplyst meg kanskje at rammen jeg valgte ikke hadde oppheng, men det kan man lage selv. Jeg valgte jo selv en billig ramme fordi jeg nå hadde kjøpt nye julegaver til de som skulle fått de tre store aliminiumsinnrammede bildene, men jeg ville likt at det var opphengsmuligheter.  Etter et par timer på lillejulaften kunne jeg hente tre stk innrammede bilder! Jeg ble egentlig helt stum over muligheten, og at ingen hadde opplyst meg om det. De ble jo ikke som jeg ønsket, ikke så store, og innrammingen ble ikke så fin, men jeg følte at dette lettet litt på skuffelsen og at jeg heller kan gi bort et flott bilde neste jul. Jeg hadde jo nå ordnet med andre gaver til de tre som skulle få bildet, som sagt.  Det kostet selvsagt 100 kroner for at de gjorde det så fort, men det var det verdt. Kopiene var HELT perfekte! Og da fikk de dette som ekstragave. 

Folkene på Fotoknudsen er hyggelige. Men på informasjonssiden er/var de i dette tilfellet så dårlige at jeg er litt sjokkert. Dette er jo en fotobutikk som ligger veldig høyt oppe på best-i-test-vurderinger. Og så visste de allerede da den tyske bilen med aluminiumsrammer ikke hadde kommet en uke før julaften, at det kunne skje eller mest sannsynlig skje at rammene ikke ville komme. De burde bare opplyst meg med én gang om at jeg kunne velge en annen rammetype. Lurer på hvor mange som opplevde det samme som meg. Man regner jo med at man i noen uker før jul får varen, og det står jo på siden til Fotoknudsen hvor lang leveringstiden er, og jeg lå med god margin innenfor denne. Jeg tenker på alle dem som ville overraske sine kjære med bilder av barn og barnebarn. De fikk da aldri bildene sine til julaften. 

Dette er selvsagt ikke noen stor sak. Men jeg er skuffet over Fotoknudsens manglende informasjon og at de rotet det til så ille! 

Nå har jeg bestilt noen bilder i lerret for gavekortet. Jeg er spent på når jeg får det!! Om alt vil gå bra denne gangen. 

Jeg har full forståelse for at noen nettbutikker ikke er så erfarne, men Fotoknudsen er gamle i tralten. Jeg kan nevne at jeg bestilte en stor, flott fotosekk i gave på nett i butikken Fotophono. Denne tok også veldig lang tid, så jeg rett før julaften ringte butikken. Mannen i telefonen sa når jeg fortalte at jeg hadde bestilt på nett at "det var dumt, kanskje vi ikke har modellen, jeg skal sjekke og ringe deg tilbake". Jeg skjønte at den ikke hadde gått i posten og at den ikke ville rekke fram med vanlig postgang. 

Denne butikken ligger i Oslo, jeg sa til ekspeditøren at det var ikke noe problem for oss å hente den i butikken.  Det gikk kaldt nedover ryggen på meg altså. Enda en "problemgave"? Mannen holdt ord, ringte meg tilbake noen timer etterpå. Nei, sekken var ikke sendt. Dette var også rett før julaften. Men han skulle gjøre den klar, så Sigmund kunne hente den. Dagen etter dro Sigmund innom butikken, og ekspeditøren omtrent åpnet døra for Sigmund og visste med én gang hva det gjaldt. Og jeg var lykkelig over at min pappa på nesten 80 år ville få akkurat den sekken han hadde ønsket seg og til julaften. Min pappa hadde nemlig sittet og surfet på nett gjennom masse modeller og funnet akkurat den sekken som passet best for ham. Og den fikk han!

To forskjellige historier. Jeg mener at Fotoknudsen kunne ordnet disse bildene om de hadde vært mer våkne!  

Heldigvis handler ikke dette om de store ting i livet, så jeg velger å se på det sånn, og at jeg til neste år skal starte bestillingen TO måneder før jul. Jeg kan forresten tilføye at de kalenderne jeg bestilte fra Apple, som havnet i Danmark, de kom til meg, levert  på døra uten ekstra omkostninger. På grunn av surret, kom de i TRE omganger fra UPS.
http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/12/morn-morn-dette-er-apple-support.html

Ved siste levering, sa mannen: "Nå skal du vel ikke ha flere kalendere", hehe:))