Bilder fra den koselige, sosiale siden av Skagen med snert av humor!

Vi hadde et utrolig koselig sosialt liv da vi var i Skagen. Her er noen bilder. Damene bak disken lot seg fotografere. For øvrig det hyggeligste kafehus jeg har vært i. Jeg sølte på hvit bluse, de ilte til med såpe og varmt vann, deres private wc fikk jeg låne også. Dansker er topp!!

 Og her jobbet de flere steder til de var langt over 70!

 

Her skulle Sigmund prøve sklia og han gikk skikkelig inn for oppgaven. Det gjorde han også ved et lite monument med rennende vann, her kan man se hvor redd Sigmund er for å få en liten dråpe vann på seg. Han klatret som det var i den bratteste fjellvegg, men det var bare fordi det rant littegranne vann der, haha. 

 Her endelig har han fått stilt seg opp!!

Usannsynlig stor is. JUMBOJET-SOFTIS

Og her var Sara i ekstra godt humor så hun fikk seg en gapskratt!!

Takk for at du var på besøk i bloggen min! 

Historien om hvordan jeg lagde steinbitkaker av 4 kilo fisk. Humor var viktigste "ingrediens" for gjennomføringen!

For en stund siden fikk jeg servert de deiligste fiskekaker av en venn. Laget av steinbit. Siden jeg er ganske dårlig på å lage mat,  tenkte jeg at kanskje jeg kunne bli bedre, og at jeg kunne forsøke. Disse fiskekakene var så gode, og jeg gikk løs på utfordringen. Jeg fikk oppskriften. Min venn sa han brukte å lage av FIRE kilo fisk. I grunnen sa ikke det meg så mye i og med at jeg så å si aldri lager mat.

Først da jeg hadde kjøpt 8 pakker med steinbitfilet, forsto jeg omfanget. Jeg puttet dem i fryseren mens jeg kjøpte de purreløkene som skulle være i pluss krydder, maisenna og egg mens jeg grublet på hvordan få dette til. Og som overskriften sier: Humoren var viktigste "ingrediens", for maken til omfattende matlagingsprosjekt har jeg aldri vært med på. Riktignok sa min venn at det ville ta fire timer første gangen.

De purreløkene var en stor jobb å kutte. I løpet av prosessen skjønte jeg at jeg måtte ha hjelp, for der lå filetene fordelt i 8 dype tallerkener, og det virket ganske uoverkommelig å lage av så mye fisk på en gang. Jeg så selvsagt humoren i dette, lo godt mens jeg holdt på, og Sigmund mente at jeg kanskje skulle lage en litt mindre porsjon en annen gang. Ja, til deg som leser, du kan jo gjette hvor mange fiskekaker det ble? Det står lenger ned på siden her. Det er egentlig utrolig hvor gode de ble, tatt i betraktning hvor hvite og dissete de så ut før de ble til deig som skulle stekes.

Foodprosessor er en kjekk sak. Den kvernet alt til en deig, det vil si det ble 4 boller med deig, og det var ikke plass til mer enn én kilo for hver omgang. Jeg fikk hjelp til å kutte opp purren. Stekingen var det jeg som sto for. Jeg brukte to panner: En teflon og en jernstekepanne. Teflonpanna var altfor liten, så til neste gang skal jeg kjøpte en stor teflonpanne for deigen hadde en tendens til å sette seg fast i jernpanna.

Jeg stekte i jordnøttolje kjøpt i Sverige, den skal være svært sunn på det riktige fettet. Det ble temmelig hett på kjøkkenet etter hvert. Med vinduene oppe prosesserte jeg fiskekaker etter beste evne.

Min lille hund Sara er det jeg vil si en tilnærmet  altetende hund, men selv om hun liker både salat, tomater og agurk, ble smaksløkene hennes skikkelig tent da hun fikk smake på en ferdig fiskekake. Hun  ble sittende ved min side til jeg hadde stekt opp all deigen. Og hun fikk smake flere ganger underveis. Det gjorde vi menneskene også, smakte, og det holdt motivasjonen oppe for det smakte sååå godt.  De ble ikke så gode som min venns fiskekaker for jeg hadde oppi pepper mens han brukte chili, og chili lagde en ekstra spiss, men jeg tåler ikke veldig sterk mat, derfor ble det pepper og dessuten salt, pommesfrites krydder og muskat.

Men neste gang tror jeg at det får bli 2 kilo og ikke 4. Ja, det ble cirka 75 steinbitfilet-kaker. Og de befinner seg nå i fryseren, og jeg kan jo invitere gjester på dem samt at vi vil ha fiskekaker i lang tid framover.

Siden ingen av oss er spesielt glade i fisk, var jo dette en super måte å få i seg sunn mat. Jeg har spist "kjøpefiskekaker" tidligere, og de er ikke i nærheten av smaken på disse.

Så dette var vellykket! Og nå klarer selv jeg å lage mat altså, det gjelder å følge oppskriften nøye. Jeg er ikke sånn som kan ta det på feelingen altså med litt av hvert av krydder og diverse som jeg "smaker meg" til. Nei, jeg må ha en oppskrift som jeg kan følge til punkt og prikke.

Ja, dette var historien om mine 75 steinbitkaker! Og litt flere bilder er her, det første bildet er av alle fiskekakene  (bildene er tatt med mobil):

 Oiii, her stekes det!

 Første porsjon er ferdig!

Takk til deg som leser bloggen min. Ha en god uke!! Hjemmelagde fiskekaker er altså en delikatesse! 

Endelig! Mitt første besøk på Aker brygge og besøket endte med en humoristisk sak som er beskrevet nederst. Jeg lo meg skakk!

Oslo har fått storbypreg. Aker brygge.


Så fikk jeg mitt livs første tur til Aker brygge. Det er uinteressant at jeg har ME og ikke har orket turen fordi det er lange avstander. Men det er flere måter å komme seg fram på enn å gå. Jeg ble overrasket over hvor fantastisk denne delen av Oslo har blitt. Det er jo helt utrolig. Det var gater, herlig bymiljø, kafeer og restauranter. Jeg betrakter dette som en rekognoseringstur så jeg til en annen gang vet hvor man kan spise på restaurant, hvor man kan parkere. Det var blant annet én restaurant som lå helt i sjøkanten idyllisk til. Jeg fotograferte. Det var svært variabelt lys, så blender og lukkertid og iso måtte stilles inn hele tiden. Det var nydelig ettermiddaglys, men store deler av Aker brygge er gjemt innimellom høye, mørke bygninger, og da må man åpne blenderen og øke tiden og iso'en.

DERSOM DU VIL HA DEG EN GOD LATTER SÅ BLA TIL NEDERST PÅ SIDEN, DER KOMMER DET NOE JEG IALLFALL LO SÅ JEG SKREK AV.

Akershus festning. Bildet er tatt fra Tjuvholmen, og jeg ble fornøyd med dette bildet.

Jeg syns det var blitt riktig vakkert her selv om det ikke er helt ferdig.

Jeg tok flere bilder av Nesoddenbåten og den alene også. Men så gjør jeg kompositoriske feil sikkert, og lar det bli litt rotete, men jeg fikk lyst, og jeg fikk en tanke om at kvinnen til høyre som er på vei ut av bildet, laget en ekstra "spenning" i bildet. Hvor skal hun hen, hvem er hun?

Her bygges det, og jeg syns det var artig med denne "lille" åpningen.

Her er et stillas som vitner om uferdig bygging.

Jeg er helt fascinert over at dette er Oslo. Og jeg er så glad jeg fikk oppleve å se dette. Jeg bare digget arkitekturen der.

Flott bygning, tror dette er leilighetskompleks med svindyre leiligheter.

Her fikk jeg testet ISO'en på kameraet mitt, og her stilte jeg inn på 800, syns ikke det ble så ille kornete.

Vi svingte innom operaen, jeg syns lyset var fint, og fram med fotoapparat, stativ og elektronisk utløser og stolsekk til å sitte på.

Her bare ligger opera og hotell foran meg, blikklar himmel, speilinger i vannet.

Jo, på slutten av turen på Aker brygge, skulle vi rekke tilbake til parkeringsplassen. Vi hadde betalt for en time. Jeg møtte på kjente og vekslet noen ord som varte i fem minutter. Idet vi kom til parkeringsplassen, oppdaget Sigmund at vi var i ferd med å få bot, og vi snakker her om minutter, og Sigmund hadde åpnet bagasjelokket på avstand der vi skulle ha oppakningen vår. Men parkeringsvakten løp av gårde, satte seg inn i bilen og kjørte. Sigmund ble så provosert, og da han kom hjem skrev han følgende til parkeringsfirmaet, og dette får jeg lov å legge ut, og jeg har ledd så jeg har skreket altså. Jeg har nemlig en mann med humor og en uttalt evne til ironi, så les dette, skrevet av min mann til parkeringsfirmaet:

"Jeg vil takke Deres strålende medarbeider, betjent nr. 847, for en strålende innsats for firmaet. Da han så jeg kom med kona som han så var sterkt bevegelseshemmet, minutter etter at betalt parkeringstid var utløpt, skyndte han seg å få satt boten på bilen. Deretter satte han på sprang bort fra åstedet. Jeg går ut fra at dette er i henhold til firmaets instrukser, og at det er svært viktig at betjentene ikke blir eksponert for direkte kontakt med kundene. Det skal være oss en fornøyelse å betale denne boten, og vi håper Deres strålende medarbeider betjent nr. 847 kan få hele denne boten utbetalt som bonus. En slik glitrende innsats og iver i tjenesten er svært fortjenestefull, og må absolutt belønnes."


Og med denne lille salven til slutt ønsker jeg deg som er innom bloggen min en strålende søndag! (Boten er kun på 500 kroner, så den skal vi nok få betalt, og turen var absolutt verdt en liten bot)