Når mannen ikke får det til!!

Det hadde seg sånn at jeg kom til å bivåne to hettemåker i deres parringslek. Det var helt utrolig å se på. Jeg legger ved et knippe bilder. Jeg tror ikke det ble "fullbyrdet". Hannen visste hverken opp eller ned på sin tilkommende, så her var det prøving og feiling. Men etter hvert kom også rivalen med og kompliserte det hele. Det kan være hardt å være mann, som Iren Reppen sang i sin tid. Og her ble det etter hvert nokså dramatisk. Damer kan nemlig også bite! Følg med, for dette ender i en tragedie. En skikkelig måketragedie.  Tolkningene av hendelsene står helt og holdent for egen regning.

Fruen ser svært så dreven ut, syns jeg, og hun ser hengivent opp på ham, mens han virker noe forvirret, men foreløpig står han "riktige veien".

Oiii, her har han satt seg skikkelig ned. Og hun er nok ganske forhåpningsfull om at det skal bli dampende elskov.

Her er det bare litt forandring på vinkelen.

Her blir hun så ivrig og utålmodig og lysten at hun biter ham. Stakkars hannmåke.

Åhhh, hun har så lyst, men han er nesten paralysert.

Her er det tilsynelatende litt pause.

Her har han satt seg godt nedpå, men så altfor langt opp. Det blir ikke barn av dette.

Det mangler iallfall ikke på viljen.

Oiii, her ser det ut som han begynner å få trøbbel med balansen.

Her er det heftig flaksing med vingene for å holde balansen.

Her har han aldeles mistet retningen på det hele. Helt feil vei, vet du.

Se her ja. Er det ikke vakkert. Ser ut som ekte kjærlighet, syns jeg.

Men så skjer det helt tragiske, stakkars beileren:

For her kommer nemlig RIVALEN!! Som ut fra intet dukker han opp, inn fra høyre, og rett i synsfeltet på hannmåken som er i ferd med å bestige sin elskede.

 Og der står han. En hannmåke som er klar til å ta opp kampen, og hvilken tragedie for han som allerede har slitt seg nesten ut på å finne ut av det. Og hvem vet, kanskje han var i ferd med å få det til, og så kommer det altså inn en rival.

Her er det høydrama. Se hvor sjokkert han er med vingene 90 grader opp mens hunnmåka prøver å berolige ham. Hun ivrer etter å få ham. Rivalen står trygt plantet og bivåner det hele.

Rivalen står bare og venter. Ser ut som han skjønner at det ikke blir noe på henne med han andre. Og stakkars førsteelskeren som ser ut til å  ha mistet grepet helt.

Her ser det rett og slett ut som frieren faller av sin elskede. Så tragisk.

Her har frieren fått en skikkelig støkk, og er i ferd med å gi opp prosjektet. Ingen elskov, ingen romanse. Stakkars mann!!

Til slutt skjer det som virkelig setter en stopp for det hele. Ikke nok med at det kom én rival, men det kom enda en rival. Sånne rivaler kan jo dukke opp hvorsomhelst fra fordi de kan både fly og gå, så de kan komme fra alle kanter. Sukk og stønn, tenkte jeg da jeg fotograferte. Ble helt lei meg på de to elskendes vegne.

Her kommer det altså flyvende inn enda én. Det er bare damen selv som hele tiden holder stø kurs. Hun biter fortsatt ivrig i sin utkårede, men her må vi nok kunne si at eventyret for denne gang er over.

Om de endte sine dager lykkelige, vites ikke, og for denne gang kan vi si: Snipp, snapp, snute, eventyret er ute!

Ha en god helg!!

Fantastiske Stavern

Skulle skrive et blogginnlegg med bilder. Internettilgangen i Stavern er så langsom at å laste bilder tar utrolig lang tid. Det får jeg heller gjøre hjemme på regnværsdager!! Fantastiske Stavern, fantastisk vær!!

Da får det bli med denne smørblomsten.

Ønsker derfor du som er innom bloggen min en fortsatt god pinse!

en av de vakreste kjærlighetssangene

Fantastiske 17. mai, 2012

I dag blir det første bildet av meg, rett og slett fordi jeg er så lykkelig på dager med feiringer. Det syns nok på bildet. Det var ingen stor feiring. Jeg holdt meg i mitt hus, men hadde besøk av min kjære far. Sola kom også. Jeg leide videokamera sammen med en bekjent for mange år siden, dvs fra 2001. Opptakene inneholdt blant annet opptak av moren min som døde for 3 år siden. For noen uker siden gikk jeg til Japan foto og fikk overført filmene fra små spolebånd til cd'er. Og i dag satt vi og så på både bursdags- og julefeiringer og vennesammenkomster.
Spesielt fint å se fra familieselskaper med moren min da, og det tror jeg pappa syns var fint også.

Tatt fra balkongen min

Bildene er her tatt med et nytt kamera jeg har kjøpt meg. Et hybridkamera som er et speilløst kamera med mange finesser. Det veier 220 gram og er hovedårsaken til at jeg kjøpte meg det. Noen ganger er det for tungt å ta med seg en speilrefleks, og har man problemer med ledd er det også fint med et lett kamera. Jeg har ikke tenkt å legge speilrefleksen på hylla, bokstavelig talt, men hvert til sitt bruk.

Sprek pappa som blir 80 år i juli!

Sigmund

Pappa

Ønsker deg som er innom bloggen min en nydelig helg!

DAINS ME DÆ

Jeg syns denne sangteksten passer til bildet jeg tok i går. Den er skrevet  av Åge Aleksandersen, men jeg syns Lynni Treekrem er den som synger den vakrest! Jeg syns dette er en av de nydeligste kjærlighetssanger. Sangen ligger nederst, ikke yndlingsversjonen min, men bra likevel. 

Dains me dæ


Vi ropa høgt opp mot himmeln, 
og vi hadd så my og gi 
og vår'n deinn hadd vi i oss, 
og du hærlige tid. 
Ein sped liten bekk dein vart snart te ei elv 
uten fossa og stryk 
og nei vi koinn itj kvælv 

Og vår'n dein vart avløst av sommern 
og vind dein va mild og blid 
og vi tok aillt sammen med oss 
og enda så koinn vi gi. 
Ein sped liten bekk dein vart snart te ei elv 
uten fossa og stryk 
og nei vi koinn itj kvælv. 

Æ har så løst te å dains med dæ, 
stryk dæ over håret å vær god med dæ. 
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ, 
men æ får liksom itj te å sei det. 

Æ har så løst te å dains med dæ, 
stryk dæ over håret å vær god med dæ. 
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ, 
men æ får liksom itj te å sei det. 

Og løvet vart gult og trærn visna 
og det kom storm og regn 
og høsten dein hadd vi i oss 
ja dein skoill bli der læng 
Ein sped liten bekk dein vart snart te ei elv 
med fossa og stryk 
og nei vi koinn itj kvælv 

Æ har så løst te å dains med dæ 
stryk dæ over håret å vær god mot dæ 
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ 
men æ får liksom itj te å sei det. 

Ja løvet vart gult å trærn visna. 
Å det kom storm å regn, 
å høstn den hadd vi i oss, 
ja den skoill bli der læng. 
Ein sped liten bekk dein vart snart te ei elv 
med fossa og stryk 
og nei vi koinn itj kvælv.

Æ har så løst te å dains med dæ 
stryk dæ over håret å vær god mot dæ 
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ 
men æ får liksom itj te å sei det. 

Æ har så løst te å dains med dæ 
stryk dæ over håret å vær god mot dæ 
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ 
men æ får liksom itj te å sei det.

Tekst: Åge Aleksandersen

What Are Words? Om å være menneske uten svik, og om å kunne synge helt magisk!

Han sang i begravelsen for ett av ofrene fra Utøya. Han ble intervjuet av Trude Teige i kveld på TV2. Chris Medinas historie må berøre oss alle. Historien om en mann som ble sanger samtidig som forloveden hans ble utsatt for en bilulykke. Livet hennes ble snudd opp-ned da hun ble lam og hjerneskadet i en bilulykke. Livet hans blir også snudd opp-ned når hans store kjærlighet får store, livsvarige skader.

Intervjuet handlet om en mann/gutt som står trofast ved hennes side, og en fantastisk kjærlighet. Noe vi kan lære av.

Så rørende og sterkt at jeg legger det på bloggen min. Snakk om å være en "stayer" når livet ikke blir som man har trodd. Menn uten svik eller mennesker uten svik er noe jeg blir ydmyk av. Små svik begås vel av de fleste, men det å være et helt menneske, stå for sine valg uten svik, det er noe av meningen i å være menneske og det å jobbe for å bli slik gjennom hele livet. 

Her er mer

http://www.youtube.com/watch?v=ehb5nQk5xCo

Og for en sang og for en tekst og for en nydelig stemme på en skjønn gutt!

Hurtigruta ledsaget av blå salme

I snart ett døgn har jeg mer eller mindre fulgt med NRK2 sin fantastiske reise med Hurtigruta. Joda, jeg har sovet. Et øyeblikk har jeg følt at jeg begynner å bli litt gammel, nyter stillheten ved å sitte og nyte et stort skip bevege seg langs norskekysten. Men så var det noen som minnet meg på at dette er for alle aldersgrupper. Og så fint for oss som ikke kommer oss med Hurtigruta, da! Reisen er ledsaget av innslag med heilnorsk musikk.

Egentlig har jeg aldri vært veldig opptatt av norske tradisjoner og at jeg er norsk, men i det siste skjønner jeg mer og mer hvilket vakkert land jeg bor i, og at her vil jeg bli gammel. Jeg har ønsket å reise jorda rundt, og jeg har vært på kryss og tvers i Europa, i Russland og i Tyrkia og er storfornøyd tross alt med der jeg har vært. Reiselysten min har avtatt, jeg kjenner mer ro her jeg er.

Vel, NRK tapte kampen om OL, men de har vunnet seieren ved ett av tidenes flotteste satsninger med Hurtigruta! Jeg syns dette er viktigere enn å skulle slepe oss gjennom langtekkelige sportssendinger. 

Ja, så i natt, en gang mens himmelen var farget rosa og speilet seg i havet og Hurtigruta skled stille og majestetisk mellom store fjell, da spilte de Erik Byes "blå salme", den er jo så vakker. Måtte bare legge den inn her, riktignok ikke Bye som synger i denne versjonen, men Hilde Heltberg med musikere gjør det jo vakkert. Hurtigruta, blå salme og masse annen musikk, det har revet i masse gode følelser og minner, og også minner om de jeg har mistet. Det er godt å bli minnet om at det finnes legedom for våre sår og til og med svik også.

Det er nyttig å kjenne på hvor viktig det er å rette seg opp og stå rakrygget gjennom livet. 

Teksten til BLÅ SALME er sånn: 

Blå salme

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.

Erik Bye

Jeg hadde tenkt…….

 

Vintermorgen februar 2011

 

Fikk bare lyst til å dele tekst av Rudolf Nilsen med fremførelse fra da jeg var helt ung.  Noen kjærlighetsviser husker man bedre og har betydd mer enn andre.

 

JEG HADDE TENKT -

Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.

 

Jon Arne Corell og Kari Svendsen synger “jeg hadde tenkt”

Morning has broken

Plutselig bare sprakk sola opp med aldeles vakker blå himmel denne søndags morgenen 4 timer etter mitt første blogginnlegg der bildene er tatt i en gryende morgen der været kunne blitt både grått og trist! 

Jeg tenkte bare "morning has broken" og kom på låta til Cat Stevens som handler om våren i første rekke kanskje, men teksten er så nydelig at den kan deles  på denne tida av året, og minne oss på at det ikke er lenge til VÅR!   Lydfila er også med.

Og så var det den vakre testen av Eleanor Farjeon

Morning has broken, like the first morning
Blackbird has spoken, like the first bird
Praise for the singing, praise for the morning
Praise for the springing fresh from the word

Sweet the rain's new fall, sunlit from heaven
Like the first dewfall, on the first grass
Praise for the sweetness of the wet garden
Sprung in completeness where his feet pass

Mine is the sunlight, mine is the morning
Born of the one light, Eden saw play
Praise with elation, praise every morning
God's recreation of the new day

Jussi Björling sings Pearl Fishers Duet with Robert Merrill

Dette er noe av det jeg syns er blant det aller vakreste innenfor operaen.
Den er fra perlefiskerne av Bizet

Når en låt treffer meg i hodet, maven, hjertet og under huden

Dette er et blogginnlegg fra den siste lørdagen i oktober som for mitt vedkommende ble en skikkelig opptur med vill begeistring.

Når en låt treffer meg i hodet maven, hjertet og under huden, ja, da blir jeg glad, nesten ekstatisk! Forleden skjedde det! Det skjer kanskje én gang i året eller sjeldnere at en låt bare treffer meg sånn at jeg bare MÅ vite, MÅ ha tak i den.

Jeg er lidenskapelig opptatt av musikk og har vel musikken på topp-lista over hva jeg syns er viktig her i livet.

Jeg tror at alle har den opplevelsen av og til, at musikk bare treffer blink!

Det var for et par uker siden. Stadig en liten snutt på TV med en låt som jeg kjente traff. Jeg ante ikke hva låta het, bare at den var i et reklameinnslag. Jeg følger ikke med på reklame stort sett. Før jeg fikk sett hva det var, borte var den.
I forgårs kom låta i sin helhet på radioen. Det ble ikke sagt etterpå (typisk!!) hvem som sang, hva sangen het. Jeg bare visste at jeg måtte finne ut hva dette var!!

Hva hørte jeg? Jeg hørte magi, rein magi. En mannsstemme som sang så rått at det føltes som han var i kontakt med noe som kanskje assosieres med "urkraften" i mennesket. Urkrefter er hva jeg forbinder med det opprinnelige, ekte, ubearbeidede, råe og selvsagt når noe hinsides vakkert treffer deg på "grunnfjellet" eller på innsia. Begeistring, glede og melankoli. Melankolien, den lette, finnes omtrent alltid i musikk jeg liker.

I dag bestemte jeg meg for å lete. Heter det ikke at "den som leter finner"? Ikke alltid gjør man det. Jeg begynte på NRK P1 sine spillelister, de spiller jo mye god musikk. Søkte dem opp på Spotify. Fant den ikke. Dette blir å lete etter nåla i høystakken, tenkte jeg, men så kom altså den aller enkleste ideen av dem alle meg i hu. Sjekke VG-lista. Nå har det seg sånn at jeg anser min musikksmak å ligge litt utenfor (nei, jeg sa ikke OVER, er ikke åndssnobb, hehe, håper jeg) VG-lista. Jeg så at Sivert Høyem lå på toppen og jeg sjekket mot Spotify! Var ikke i tankene mine at det kunne være ham, og en låt som topper VG-lista. Men det var det altså!

"Prisoner of the road" med Sivert Høyem! Og så var det den offisielle sangen til TV-aksjonen 2010! Selv sier Høyem at han syns den er noe av det beste han har gjort, haha, JAAA, det er den BESTE! Tenk at jeg ikke hørte at det var Sivert Høyem som jeg liker så godt fra før av både som soloartist og sammen med Ane Brun. (Madrugada) FOR en stemme denne mannen har!! WOW!

Jeg blir bare så fylt av takknemlighet for hver gang livet gir meg en opplevelse enten det er musikk, annen kunst eller et nydelig møte med et annet menneske. Jeg gjemmer på slike øyeblikk.

Så fort som mulig skal "prisoner of the road" inn i cd'-spilleren min på full guffe!!

Skulle jeg anbefale noe musikk....

Ja, skulle jeg anbefale hittil "årets album" så må det bli Torun Eriksen's "Passage", det er så vakkert, melankolsk og inderlig og nydelige tekster. Det er den type musikk som går djupt under huden på meg.

Ja, jeg ble sittende i natten å lytte til den mens jeg gjorde et nytt forsøk på A-3, "Hunter's moon", og det ble mye plundring, men jeg syns 4. forsøk ble bedre. Det vil si at det er 5. forsøk. Jeg forsøkte å bruke omvendt applikasjon, men da ble "melonene" hengende sammen, og de skal jo være atskilte. Tror ikke jeg lager flere "versjoner" av den, ferdig, men ikke perfekt. (bilde kommer).

Legger ut bilde av min blå bargello som henger der ved havet i Stavern. Dit drar jeg snart og blir i 6 uker. Heldige meg som har hytte ved det uendelige havet. Livet er så lyst om sommeren.