Hvor har jeg sett dette ansiktet før

Dikt. Kunsten å berøre med noen få linjer, det er hva jeg definerer som god poesi. Jeg har lyst til å legge ut et dikt på bloggen min. En av mine favorittdiktere er Stein Mehren. Han maler både med ord og pensel, og han maler med tjukk pensel.  Hans kjærlighetsdikt er i særklasse vakre, vonde, sterke, kloke og opprivende.  Her følger et bilde av et hans malerier, og nedenfor et av hans mest fantastiske dikt. Du som leser bloggen: Forsyn deg! Hvis du føler deg mett etter å ha lest et dikt av Stein Mehren, så er han kanskje ikke forfatteren for deg. Er du fortsatt sulten? Ja, så er det et hav å ta av i hans fantastiske forfatterskap.

Stein Mehren

HVOR HAR JEG SETT DETTE ANSIKTET FØR

Hvor har jeg sett dette ansiktet før

Denne uskyld såret av kjærtegn

som hos en engel som har fått revet vingene av

i menneskevrimmelen

Ansikter som vi sårer

Ansikter som aldri vil slippe oss

fordi vi har såret dem

Ansikter som aldri kan tilgi oss nettopp det

som de vil vi skal gjøre mot dem, igjen og igjen

Og ansikter som fortsetter

å spre seg på innsiden av våre egne trekk

som skygge og som sorg

lenge etter at siste kjærtegn

slo igjen som dører bak oss

og vi beruser oss i nye kjærtegn

for å glemme smerten i de forrige

Vi jager vår ensomhet i en annens kropp

Og så vondt det enn gjorde

da vi sist sluttet å elske, ber vi

om ennu en gang å bli elsket

Fordrevet fra vår barndom

ber vi om kjærlighet og død, ber vi om

ømhet, selv når den er av grusomhet

ber vi om fornedrelse og forvandling

tilintetgjørelse og oppstandelse

Og hver ny gang henretter vi hverandre

på innsiden av våre kjærtegn

Og hver gang blottstiller vi litt mer

av vår uskyld, bare for å såre oss selv

med nye erfaringer, ny sult

Som engler, mørke, forstenede

brennende, vidt oppsperrede

Engler med vingene revet av i menneskemørket

STEIN MEHREN