Søndagsutflukt med fotoapparatet i overkant kaldt vær

Frognerkilen.

I dag hadde jeg bestemt meg for å komme meg ut. Det var meldt sol. Jeg våknet til gråvær, og la meg til å sove litt til. Neste gang jeg slo øynene opp, hørte jeg Sigmund rope at "Nå skinner sola". Jeg hadde gjort alt klart, ladet batteriet til fotoapparatet, lagt fram klær, funnet fram tre minnebrikker, pusset litt på objektivet, sørget for å ha med den som skal sitte under kameraet på stativet, og så min elektroniske utløser. Og stativ og stolsekk var i bagasjerommet. Det er altså en ganske stor oppakning når man skal ut og ta bilder.

Båtene som ligger i havna i Oslo. Tatt fra en utstikker på Rådhusplassen.

Det var temmelig kaldt. Jeg frøs i to timer i strekk. Ja, jeg hadde på meg for lite. Og når det er sol og snart mars, så tror man nesten at det er mildvær. Sola forsvant så fort jeg hadde satt meg i bilen, og da jeg skulle ut, kjente jeg kaldt gufsevær. Men det går fint å fryse i to timer, tenkte jeg, iallfall når man er ivrig nok. Dessuten kom sola halvveis tilbake. Du som titter på bildene mine, ser at det er vakkert lys på flere av dem. Så det var en "lure-sol" dette. Litt gjemt bak skydekket skled den delvis fram.

Her er det samme bildet som ovenfor, bare gjort mørkere.

Her er det altså to bilder med ulik redigering. Jeg har akkurat funnet en liten knapp i fotoprogrammet som redigerer nokså automatisk. Jeg kan litt fotoshop elements, men egentlig lite sammenlignet med de som jobber i "layers". Nå er det nok en diskusjon gående i fotomiljøet vedrørende graden av hva man skal tillate seg av friheter i fotoshop. Selv syns jeg det er ok å opplyse om det hvis man virkelig har lagt på farger, lysnet deler av bildet, altså store endringer. Selv klarer jeg de grunnleggende tingene, og innimellom kan det også bli for mye. Som at jeg setter til litt farge, og det gjør jeg nok fordi jeg er kjempeglad i sterke farger. Akkurat nå har jeg vurdert å gå motsatt vei, prøve å få til noen bilder med myke skygger, pastellfarger og sarte i uttrykket.

Detalj fra en seilbåt.

Sigmund i Frognerkilen.

Siden jeg er mye isolert på grunn av sykdom, blir det jo en ganske stor opplevelse for meg å komme ut og ta bilder. Jeg har ikke vært på kaia i Oslo på 25 år. Det var en spesiell opplevelse, og det å se Aker brygge er nytt for meg. Du verden som Oslo har forandret seg.

Frognerkilen.

Frognerkilen.

Bilde av bøyer tatt i Frognerkilen.

Denne bygningen hadde jeg aldri sett før i går. Ikke vet jeg om det er kontorlokaler eller leiligheter heller.

Når man fotograferer er det en evig jakt på lyset. Det var svært variabelt, og i og med at jeg frøs så veldig, fristet det å dra rett hjem etter turen til Oslo sentrum. Jeg kjørte forbi operaen på vei hjem for å se hvordan lyset var rundt den. Det er alltid morsomt å ta bilde av operaen, men lyset var grått og kjedelig. Likevel følte jeg meg ikke helt mett på å ta bilder, og så tok jeg turen innom Hvervenbukta. Der var lyset grått, og det fristet ikke å ta bilder. Videre til Roald Amundsens hus der jeg har vært før, og der var det en nydelig solnedgang som det var vanskelig å fange, men her er noen bilder:

Plutselig kom det en båt putrende. En mann med TRE fiskestenger, der alle hang med snøret i vannet. At ikke denne mannen frøs. Han vinket og var riktig blid. Han var den eneste på fjorden i kilometers avstand. Ble nesten litt bekymret for ham.

Dette motivet har jeg vunnet fotokonkurranse med. Det blir selvsagt ikke mulig å lage kopi av det som vant. Været og da lyset var helt annerledes nå. Det var bølger så jeg fikk ikke den flotte speilingen. Det var lysere. Og det var ikke klar himmel, men jeg ble ganske fornøyd med dette likevel fordi jeg fikk med meg sola idet den forsvant bak en ås. Den skinner på Holmenkollbakken og åsen rundt.

Etter turen til Svartskog var jeg svært fornøyd, og det var utrolig godt å komme hjem igjen.

Jeg ønsker deg som er innom bloggen min en fin uke. Det er snart mars måned, og nå syns jeg bare tiden framover er fin. Forventninger om våren er noe av det beste.