Det ringte på døra. Blomster. Lapp med "til Sigmund". Så utrolig koselig. Jobben til Sigmund sendte blomster til ham. Med koselig hilsen der jeg også var med da. Men han har en utrooooolig flott jobb der de bryr seg om hverandre. Jeg har sjelden eller aldri sett et firma som har så mange gode kvaliteter!
For øvrig er jeg i sorgens nummenhet. Natta er verst. Natta til i dag var grusom. Håper å få en roligere natt nå.
Jeg fant link på nett i natt om sorg over å miste hund, og jeg fant ei som skrev om å miste bestevennen. Hunden er bestevenn. Og hun skrev også om den hunden som bare tar deg med storm.
Cirkeline tok oss med storm!! Og antagelig er det hundeeiere eller de som har hatt hund som best forstår.
Jeg tenkte i natt på en venninne av meg som er skilt, hun sa at det var sorgen man ikke sendte blomster til. Uten sammenligning for øvrig selvsagt. Men jeg tenkte at å miste en hund er også en sorg du skal klare på egen hånd. Mange aner ikke hvor tett man kan komme et dyr.
Så kom det altså denne store, vakre blomsterbuketten fra min manns jobb med hvite og røde roser.
Tusen takk til Sigmunds jobb!!
Takk til dere som har lagt igjen hilsener her og andre steder:)
Jeg har mistet den aller godeste hunden i verden. Noen syns hun var bortskjemt, og som jeg har skrevet før, hun ble akkurat så bortskjemt som vi ville hun skulle være. Det er nemlig hundeeier som er ansvarlig for en hunds adferd. Hun var ikke verre bortskjemt enn at hun satt foran godbitbollen og tittet fra oss og til den, og så skrapte hun borti vannskåla hvis vannet hadde stått for lenge. Dessuten ga hun labb når vi ba henne om det. Og hun kunne sitte, dekke, og hun skjønte et nei og tok et nei for et nei. Vi trengte ikke skrike til henne. Man trenger ALDRI å skrike til en hund!! Man skal snakke med lavmælt stemme. Det skal holde.
Cirkeline så som sin store oppgave her i livet å være snill, og det var hun til gagns, hun var hjertelig mot folk som kom på besøk, la seg inntil dem enten de ville eller ikke.
Jeg begriper ikke at noen ikke liker hunder. Jeg forstår at noen kan være redd, men å ikke bry seg om noe så hengivent, så nydelig!
I dag klarte jeg å lese igjennom epikrisen, hva røntgenbildene viste. Dyrlegen holdt på å sende henne hjem, Cirkeline var kommet seg litt, men de følte seg usikre. Men så tok de røntgen, og så var det en hel liste med ting som var galt. Så avgjørelsen var riktig.
Skjønne skjønne Cirkeline!
Så fint det må være å ha sånne kollegaer, med en sånn omtanke og medmenneskelighet.
SvarSlettJeg synes ikke Cirkeline høres bortskjemt ut, jeg synes hun høres som en høyt elsket, særdeles elskelig og nydelig hund:)
Måten du beskriver henne på, minner meg svært om peronligheten til vår første dachs. Han som hadde bursdag den 6.februar. Han ble påkjørt og døde den 5. februar, dagen før han skulle ha fylt 8 år.
Det er 21 år siden nå, men når jeg leser om Cirkeline og din sorg, kjenner jeg på minnene om den opplevelsen. Sorgen etter en elsket hund er spesiell på den måten at det ikke er noen konflikter å tenke tilbake på, ingen vonde ord, ingen misforståelser. Man har mistet en som bare bragte glede og godhet inn i ens liv, en som elsket deg på alle måter, og alltid ønsket det beste for deg. Det er en veldig "ren" sorg.
Og det eneste som lindrer er tid.
På en liten tur ut i går møtte jeg et par som hadde mistet sin cocker for halvannet år siden.
De snakket så varmt om hunden sin, og også om hvor grusomt det var å miste ham. Disse små skapningene sniker seg inn i hjertene våre, og blir der for alltid.
Mennesker som ikke forstår og aksepterer sorgen etter et elsket dyr, må nok ha et litt fattig sjelsliv.
Jeg sender deg varme tanker - la sorgen ta den tid den trenger, det er styrke i sorg også. Vi er jo priviligerte som kan velge for dyrene, velge å ikke la dem lide når de får en smertefull og dødelig sykdom. At hun fikk sovne inn, fredelig i armene deres er verdig avslutning, og et verdifullt minne. Så håper jeg nettene dine etter hvert blir litt lettere.
Stor klem, Lise
Kjære Lise, han har fantastiske kolleger. Godt du skriver det om bortskjemthet, hun var akkurat slik du skriver, en høyt elsket hund og særdeles nydelig!! Den beste vi har hattt (av tre). Og du har hatt en av samme kaliber, og så ble han påkjørt, noe så grusomt!! Det er jo nesten ikke til å komme over. Han hadde bursdag dagen etter Cirkeline. Skjønner at det sitter i selv om det er 21 år siden, og særlig at det reaktiveres når du leser om min som døde. Det er akkurat som du skriver, sorgen er "ren", fordi det ikke har vært konflikter eller vonde ord eller misforståelser. Det har bare vært godt. Og det er kun tiden som hjelper. Jeg kjenner det hele tiden, det går i bølger.
SlettStakkars de som hadde mistet cockeren sin.
Hvor gammel er din dachs nå?
De små skapningene sniker seg inn i hjertene våre, de er jo så gode. Tusen takk for varme tanker, Lise, jeg kjenner de varmer. Klart det er styrke i sorg, handler om mot, tørre å kjenne på. Og at vi kan velge å ikke la dem lide er fint, og det var en verdig avslutning og et verdifullt minne. Tusen takk for gode ønsker om nettene.
Nå har vi altså fått en valp, og den kan jo ikke erstatte Cirkeline, men tankene, jeg får flyttet fokuset noe, men natten er her, og han sover, en aldeles nydelig valp:) Jeg gleder meg til den, men tapet over den andre kommer ikke til å gå over på lenge. Og det er i grunnen helt ok.
Det tar jo tid å bli kjent med et dyr, Cirkeline med 13 år, var jo et kjent og kjært forhold, min nye er jo bare noen timer gammel hos oss, og foreløpig er vi helt i startfasen:)
Tusen takk for så empatisk skrevet melding, Lise, tusen takk, god klem fra Kjersti
Fryktelig trist å lese om Cirkeline - skjønner godt at du har det vanskelig nå.Hunder får en utrolig plass i hjertene våre, de er der for oss, uansett, det er fantastisk. Når man anskaffer seg et dyr vet man at det ikke er for alltid. Men vondt; ja. Ville vi vært de årene for uten? Nei.
SvarSlettFantastisk av en arbeidsplass å sende blomster - noen må være veldig glade i dere også.
Hilsen Trude H
Tusen takk, "i alle retninger" for empatien) Hunder gir oss det betingelsesløse, helt uten reservasjoner, og så er de prisgitt oss. Ja, man vet at man en dag mister dem. Livet er sånn. Jeg har vurdert å kjøpe meg en skilpadde, men det blir nok ikke den kontakten selv om de kan bli 100 år, eller en papegøye, men er man hundefrelst, så blir det det.) Jeg ville ikke vært årene med hund foruten:) Ja, fantastisk av arbeidsplassen hans.
SlettTror noen er glad i oss, så fint du skriver det, Trude.) Hilsen kjersti