Her er fortsettelsen med flere bilder av svaner som jeg tok søndag. Da jeg skulle ut og fotografere på søndag, var det bare sånn i farta at jeg tok med meg min 200 mm tele. Flaks. Og jeg kom ikke så nær svanene som ved Østensjøvannet. Tela mi er ikke særlig bra. Ikke at jeg skylder på den for at ikke alle bildene er like skarpe, men sånn er det. Jeg syns noen ganger uttrykket i bildet er viktigere enn at det er knivskarpt. At motiver som er i bevegelse ikke blir skarpe, er sånn det bare blir.
Jeg må nok si at jeg er godt over gjennomsnittlig glad i dyr hvis det kan sies å være et slags gjennomsnitt. Jeg har vel en kjærlighet til alt levende. Svanene appellerer til meg på flere måter, og med ett ord kan jeg si: FASCINASJON!!
Og litt bare av svaner i solnedgang:
Fortsettelse følger en av de nærmeste dagene. Jeg skulle bare ta naturbilder: Av trær, elv, snø og sånn, men så ble det svanene. Syns jeg var veldig heldig denne vinterdagen.
Veldig flotte svanebilder Kjersti! Og så moro at du fant sangsvaner! Virkelig eksotisk!
SvarSlettTusen takk, Bjørg, eksotisk tenkte jeg også. Svaner midt i vinterlandskapet:)
SlettDet er noe ved disse svanene når de virkelig brer seg ut, ikke kryper sammen, som fascinerer meg. Den lange halsen og resten av kroppen utspent, i ubalanse på en helt riktig måte, om du forstår hva jeg mener.
SvarSlettOg så liker jeg at det er sangsvaner da, for da kan jeg høre lyden fra dem, inni meg, jeg kan skape den musikken selv. Og det er jo deilig.
Takk for estetiske innspill ved disse vakre bildene.
Jeg er så enig med deg "gamle ugle":) Det er majestetisk, og jeg vil si det er ett av verdens vakreste dyr. Og absolutt i ubalanse på en riktig måte og noen ganger helt i balanse også og symmetriske. Det fins jo bilder der to svaner lager et "hjerte" sammen. Jeg har tatt ett sånt, men det ble ikke skikkelig hjerte liksom, men da har jeg noe å strekke meg mot. Og man kan skape musikk inni seg, så vakkert! Jeg vil vel tro de har en slags sang jeg ikke har hørt ennå, for begrepet svanesang er jo kjent.))) Tusen takk for at du syns dette er estetiske innspill:) Det er estetikken som er noe av det beste i livet:))
SlettVackra bilder på sångsvanar. Det är nästan lite magiskt med svanar och jag antar att det är den vackra vita fjäderdräkten som skapar det.
SvarSlettHa en fin dag
Tusen takk, Rolf:) Det er absolutt magisk med svaner:)) Tror det er hvit fjærdrakt sammen med størrelsen og fasongen:) Ha en fin dag du med.))
SlettFlotte bilder, Kjersti!
SvarSlettKan jo telle fjær og studere hvordan de legger seg på hverandre... herlig!
Det er morsomt hvordan du har fått med deg "oppstandelsen" - der svanen virkelig reiser seg og mer eller mindre går på vannet :)
Fantastiske dyr, og glad de er på avstand! Når en svanehann brisker seg og angriper, er det ikke morsomt...
Setter stor pris på det du legger ut, selv om jeg ikke kommenterer hver gang :) Hyggelig å få med seg dine opplevelser gjennom linsa!
Ha en flott dag
Anne
Tusen takk, Anne:) Så fint skrevet:) "oppstandelsen" er ønskedrøm-motiv ja:) Jeg trenger bare en bedre tele. Dvs jeg har en 500 mm, men den er veldig tung, må vente på helsebringende dager så jeg kan holde den. Eller iallfall sette den på stativ. Jeg har hatt en svane løpende etter meg og hunden min en gang i ungdommen, den freste og raste mot meg og jeg løp og den kom etter. Men har ikke sett noen hissige svaner bortsett fra når vi har matet dem og de ikke har fått brødsmulene fort nok, da står de og freser, men det ser helt ufarlig ut. Tror du de kan være farlige? Koselig at du titter på bloggen min, og kjempekoselig både med og uten kommentar:) Håper studiene dine er kommet i gang igjen over nytt år:) Ha en flott dag du også, hilsen Kjersti
SlettBare helt nydelig!
SvarSlettTusen takk, Åshild:)
SlettHei og godt nyttår :)
SvarSlettJeg er innom her nesten hver dag, men formen er særdeles laber for tida, så det blir lite kommentarer.
Så fantastiske bilder du tar, både natur- og bymiljøer. Jeg koser meg stort med å se på dem, og blir inspirert til å finne fram kameraet selv (tok spranget fra kompaktkamera til speilrefleks for et års tid siden), men må nok innrømme at jeg dessverre har noe i nærheten av et sort hull der det burde vært teknisk innsikt. Innimellom hender det at det blir noen bra bilder - med kameraet innstilt på "automatisk", men det skyldes mest flaks og gode lysforhold :)
Svanene er utrolig vakre - majestetiske, og samtidig så utsøkt grasiøse og elegante. Man kan vel ikke helt unngå å tenke på ballett når man ser en svane...?
Om sommeren har vi stadig svanefamilier på besøk, dog ikke sangsvaner, men knoppsvaner. Sangsvanene er vel ikke så vanlige?
Bildene dine får meg til å tenke på en episode fra mange år tilbake, da vår dachs nr. 2 var relativt ung. Han var en tøffing, som ikke var redd for å gå i vannet, elsket å dykke etter steiner og skjell osv.
Svanene var ikke redd for ham, og det synes han var noe herk, så en dag bestemte han seg for å si skikkelig ifra om hvem som var sjefen over stranda. Han blåste seg skikkelig opp og jumpet på stive bein utover i vannet mens han gjødde av full hals. Nå måtte de vel ta tegningen?
Og joda, det gjorde de nok, men ikke helt sånn som han forventet...
Svanefar bredte ut hele sitt imponerende vingespenn, strakte hals og trådte vannet i stor fart mot barskingen.
Og så fort har nok aldri noen dachs kommet seg opp av vannet som vår den dagen - for å gjemme seg bak mamma :) Ikke så tøff som han trodde, og resten av dagen var han ganske så slukøret i sin nyervervede innsikt om det totale nederlaget. Han prøvde seg aldri på noe tilsvarende stunt igjen, tvertimot overså han etter dette svanene, lot som om de var usynlige og ikke angikk ham i det hele tatt . Innimellom kunne jeg dog høre at han kom med noen små, irriterte knurr når svanene var på besøk og fikk mat fra brygga - samtidig som han iherdig forsøkte å snappe brødmaten i luften før den forsvant ned i nebbet på svanene - om han ikke kunne skremme dem skulle han ihvertfall gjøre sitt beste for å ta maten fra dem :)
Det må sies at denne hunden var særdeles glad i vann og alt som hadde med vann og gjøre. Båtturer var den ultimate lykken, og selv om han helst vanligvis ikke ville gå noen steder uten meg, ble det helt underordnet om han fikk tilbud om en tur på vannet, da kunne han gjerne bli med fremmede om så var.
Da våre barn var små, kunne han sitte i timevis sammen med dem på brygga og fiske krabber. Intenst stirrende ned i vannet for å lokalisere de små krypene der nede i tangen, og så prøve å glefse dem ut av snøret når de ble dratt opp. Det skjedde en gang at en krabbe bet seg fast i snuten hans og ble hengende, det skulle man vel tro var en lærepenge, men nei, han var like nærgående mot krabbene etterpå...
Så kanskje anså han svanene som konkurrenter i hans elskede element, man vel aldri helt hva en dachs tenker, kun at de ofte har sin helt egen mening om både det ene og det andre...:)
Ha en finfin dag :)
Lise
Hei Lise!
SlettGodt nytt år til deg også:)
Er du innom her nesten hver dag, sååå koselig!! Men så ukoselig med så laber form. Da skjønner jeg du ikke orker kommentarer. Det varmer bare å vite at du er her. Jeg har tenkt på deg, skjønner du. Min form er ikke så verst(alt er relativt), men jeg har fått trøbbel med knærne så jeg er ikke særlig bevegelig.Håper medisiner kan hjelpe. Tusen takk for det du skriver om bildene mine! Blir så takknemlig. Og så kjøpte du speilrefleks samtidig med meg da:) Morsomt! Vet du at det du sier om "sort hull" i forhold til teknisk innsikt, er et hull man kan komme seg fort ut av. Jeg har vært SÅ imponert når folk rundt meg har snakket om brennvidde, blendere, tidsstyrt, ISO, og sannheten er nemlig at dette kan læres på en times tid. Og det er helt sant. Det er superenkelt. Men det er selvsagt ikke så enkelt å stille inn når det "gjelder", det med lysforhold som plutselig kan endre seg, om motiver der det både er sol og skygge. Jeg har masse masse å lære, men velger å være stolt over det lille jeg kan. Det syns jeg du skal være også. Og med kameraet på auto kan det bli bra. Du trenger da godt lys. Jeg tror nemlig at på auto så er tiden 1/40 sekund, noe der, og da blir det fort uskarpt. Jeg kan ikke alle innstillingene, men på manuell tror jeg du har bedre muligheter. Det er jo avansert digital teknikk dette. Og du skal ikke skylde på flaksen om bildene dine er gode altså. Det er litt typisk for oss jenter det, skylde på flaksen når det går bra, hihi. Ja, man tenker på ballett når man ser en svane. Du? Hvor er de svanene du har rundt deg? Jeg er jo i Larviksområdet hele sommeren, og jeg skulle gjerne visst hvor svanene holder til? Sangsvanene er kanskje mer uvanlige, jeg tror det. Jeg har aldri sett dem før, men knoppsvanene er jo like vakre. Det er jo bare fargen på nebbet som skiller, eller det skal jeg lese om, forskjellene. Og din dachs da:) Som var en tøffing. Han undervurderte nok svanene litt. Haha, ser for meg dachsen som skulle gjemme seg bak mamma. Jeg har altså en tilsvarende opplevelse (nevnt litt høyere opp i kommentarene her), men det var en cocker spaniel. Du? Ingenting er tristere enn en slukøret dachs. Og sånne nederlag tar de ikke vet du, de liker å være sjefer. Og ikke klarte han å ta maten heller. Var han virkelig SÅ glad i vannet. Det var vår 1. dachs også. Han dykket en gang etter en pinne som sank, og han kom ikke opp igjen, jeg gikk uti fullt påkledd og fisket ham opp igjen. Du vet at motet er større enn forstanden hos den hunderasen. Helt typisk at han siden overså svanene, haha. Og at han prøvde å ta brødsmulene. Du vet det nederlaget glemte han aldri. Vi har jo vår 3. dachs som nå er 13 år om få dager, hun synger nok på ett av de siste versene, og hun er livredd vann. En skikkelig pyse. Du, og at dachsen din kunne være med på brygga i timesvis, og han ikke lot seg skremme av en krabbe, haha. Det minner om vår 1. dachs som nok var den tøffeste, men kjempegod. Han stjal alt han kunne få tak i av mat, og han var på bordet til stadighet. Så fikk vi råd om å kjøpe musefelle. Ille, vet du, men første gangen han skulle ta maten i musefella og den smatt oppå snuten hans, skvatt han, men så ble han mer forsiktig og etter litt tid så klarte han å liste brødbiten UT av musefella uten at fella klappet igjen. Lettskremte er de ikke. Jeg har nok lyst på en dachs til, men det overmotet skremmmer meg altså. Nei, hva tenker en dachs, haha, umulig å vite. Tenker den, ja, det tror jeg den gjør. Men jeg tror den er ganske enkel i tankegangen.
Tusen takk for lang og koselig kommentar, Lise!! Det var hyggelig. God bedring! Håper dagene framover er snillere med deg!! Beste hilsen fra Kjersti
Hittade precis hit till din blogg :) Fantastiskt fina och härliga bilder du fått av de vackra sångsvanarna!! Mvh Susanne :)
SvarSlettHei "Fjällripan", Susanne:)) Tusen takk for koselige ord om bildene mine:) Sangsvanene er vakre.) Takk for at du besøkte bloggen min:) beste hilsen fra Kjersti
SlettHej Kjersti!
SvarSlettSååå många härliga fartfyllda bilder du fick! Alla är lika fina! När jag såg din första bild på svanen häromdagen, fick jag sån abstinens att jag var tvungen att se om "mina" svanar var kvar. Vi hade nämligen sol, flera minusgrader och vitt på marken idag! Och jag har aldrig varit vid våtmarken när där är vinter. I alla fall så såg jag ett par knölsvanar och ett par sångsvanar. Jag gick inte så nära, så mina bilder är inte en bråkdel så bra som dina du visar här!
Kram Pia
Hei Pia! Tusen takk:) Ja, det er litt fart over dem. Jeg skal legge ut noen til. Og så fikk du abstinens, det forstår jeg veldig godt. Du har jo fått til å ta en svane som flyr i lufta, det er drømmen for meg, har aldir sett det engang jeg. Har bare sett dem på land. Sol, minusgrader og vitt på marken, da frister det å komme seg ut. Gleder meg til å høre om du får sett noen, dvs, jeg får vel se hvis du får fotografert noen:) Spennende. Jeg syns da dine bilder er like bra som mine!!! stor klem fra KJersti
SlettFantastisk flott bilser, Kjersti. Bravo!
SvarSlettTusen takk, Trond:))
Slett