En helg er underveis. Det blir deilig. Denne uka har vært strabasiøs. Sigmund har både holdt forelesning og fått veiledning i Lund i Sverige. Han er jo på vei mot sin doktorgrad.
Mens han var borte ble min lille hund syk. Ikke før hadde hun blitt 13 år, så ble hun dårlig.
Cirkeline har noe muskulært som kommer og går. Denne uka beveget hun seg litt tregt, og det så ikke vondt ut før hun skulle reise seg opp fra sofaen og hun skrek høyt. Hun er litt pysete, dvs, jeg vet hun har lav smerteterskel. Jeg har aldri hørt en hund vræle høyere for bittesmå ting, men samtidig vil man jo ta dyret sitt på alvor. Og jeg kunne jo ikke vite om det var noe alvorlig da hun skrek og dumpet fra sofaen og ned på gulvet og la seg for seg selv. Hun gjemte seg for meg, og la seg til og med ut på verandaen. Og så skalv hun som et aspeløv. Jeg ringte først det som var å oppdrive av dyrlegekontorer i området. Må si jeg er litt sjokkert over at klokka 19 på en hverdagskveld, er det helt umulig å få tak i en dyrlege.
Jeg ringte Sigmund, og vi ble enige om å gi henne Rimadyl, det er smertestillende for hunder, og hun har fått det før. Men så er det å få i hunden en pille. Ja, noen vil si at det bare er å putte den inn i en godbit, men når hun virker smertepåvirket og skjelver, så vil hun altså ikke ha noe. Det er da tvangsmedisineringen må til. Sigmund er helt suveren på å få i henne piller, jeg hadde aldri prøvd. Så jeg fikk instrukser, putte pille langt bak i munn, holde sammen munnen hennes, gni på halsen, og vips skulle pilla være på vei nedover spiserøret.
Cirkeline spyttet ut pilla to ganger. Og hun bet kjevene sammen så hardt at jeg var redd for fingrene mine. Det var tydelig at hun er dreven i "pillenekt". Det pussige er at om vi tar henne litt ut når hun da skal ha mye smerter, så er hun som frisk, men veldig syk når hun kommer inn igjen. Men på 3. forsøk fikk jeg i henne pilla. Hun ble luftet, og ville ikke komme opp i stua. Da jeg skulle legge meg, tittet en liten snute fram fra datarommet, og jeg gikk og la meg, og etter en liten stund kom det skjelvende dyret og ville opp i senga, hvilket er et sunnhetstegn. Jeg løftet henne opp, og hun la seg riktignok på Sigmunds pute med rompa mot meg. Det er nemlig hevet over tvil at ingen hunderase kan se mer fornærmet ut enn en dachs. Så da lå vi der, og hun skalv nesten ikke, og jeg halvsov meg gjennom natta og planla min neste "stunt", å få i henne pille om morgenen, og jeg nesten gledet meg til å vise hvem som er "sjefen". Da hun våknet var jeg meget bestemt, jeg nesten dyttet pilla ned i halsen på henne, klemte kjevene sammen, gned henne på halsen, og på et mikrosekund var pilla nede. Og hun virket bare SÅ mye sprekere. Og da hun ble luftet, baset hun i snøen, la seg på ryggen og koste seg slik en frisk hund gjør. Nå har vi bestemt at hun vil bli en "rimadyl"hund. Hun har en eller annen type revmatisme. Men når hun kjenner det gjør litt vondt, får hun helt panikkangst, derav skjelvingen. Nå er hun i super form igjen. Heldigvis. Jeg må si jeg er overrasket over å ha ringt flere dyrleger der ingen kan hjelpe, ett sted hadde de glemt å sette over telefonen til vakthavende. Da er det mye vits i liksom.
Nå er Sigmund hjemme, Cirkeline sover ved min side og alt er såre vel. Når man har en hund på 13 år, så vet man jo at tiden er tilmålt, men det ser ut til at hun skal få mer tid, og det er vi kjempeglade for. Utrolig hvor glad man blir i hunden sin, og i dyr generelt (for min del da.)
Ja, så var det Mac'en min. Jeg kom til å kikke på spesifikasjonene, og det sto at jeg hadde 2 pluss 2 giga ram, og jeg hadde jo kjøpt og betalt for 4 pluss 4 giga, altså 8 giga ram. Jeg sendte mail til Eplehuset, de sjekket med serienummer og kvittering, og de sa jeg hadde rett. Jeg kunne bare komme med maskinen, så skulle de sette inn de 8 ram'ene. Jeg ble tidlig i høst ekspedert av en veldig ung gutt som hadde sin første dag på jobb, og jeg lurte jo litt på om han ville klare å sette sammen maskinen min siden jeg skulle ha satt inn det som er utenom standard. Men maskinen min er nå fylt opp med den ram'en den skal ha. Og alt er i øyeblikket såre vel.
Snakk om gamle hunder, hva med han her da? En kongepuddel på rundt 10 år som vi møtte sammen med matmor og en yngre bror av samme rase:
Da ønsker jeg deg som er innom bloggen min en riktig god helg! Dagen er nå tre timer lysere enn på det mørkeste, vi er godt ut i februar, det er så deilig!
Godt å høre at lille Cirkeline frisknet til igjen da, høres forresten ut som en anelse skuespiller den hunden din. Selv om det sikkert er reelt nok at hun har smerter, stakkars liten. Liker at du skriver om smått og stort i samme innlegg, det er vel ofte sånn dagene går.
SvarSlettØnsker deg iallefall en flott helg med både frisk hund og Mac......
hei du! Takk for hilsen:) Ja, godt hun frisknet til:) Hun blir veldig redd når hun kjenner smerte, så da blir hun liggende helt stille uten å røre seg:) Hun har et tydelig kroppsspråk i tillegg ja, hihi kjempesøt er hun:) Så koselig at du liker at jeg skriver om både det ene og det andre, er derfor jeg har kalt det "løse tråder" så har jeg forberedt de som skulle lese at jeg hopper litt mellom temaer, mellom store og små ting:) Ja, som du så sant skriver, som dagene går:)
SlettØnsker deg også en nydelig helg!!
En by kan se såååååå fargeløs ut, men når du kikker nøyere etter, er det ganske mye farger likevel! Flotte vindusbilder du har tatt!
SvarSlettKjedelig at hunden din ikke er frisk og rask, men han er jo en hund i moden alder, da!
God helg!
Takk for kommentar, Grete. Javisst kan en by se grå og trist ut. Nå er nok Kampen en bydel som har fått en stor prosentandel av fargene i Oslo, vil jeg tro. Men det er som du skriver, man ser fargene hvis man ser litt etter. Mye handler om å se, observere. Tusen takk for kompliment om vindusbilder, og de sier virkelig noe om menneskelig liv! Hunden min er moden, så alt kan skje, men man er aldri forberedt) god helg til deg også:)) Kjersti
SlettArtig innlegg når det gjelder bilder fra Kampen, jeg kjenner hvert hus og har tatt mengder av bilder her selv. Hadde tenkt meg et prosjekt om "Vinduer på Kampen", men ga opp fordi bilder er veldig vanskelig å få bra bilder av (reflex, tas nedenfra, vinkel osv). Slitsomt med hypokonderaktig hund, men bra det ikke var noe alvorlig denne gangen. God helg!
SvarSlettTusen takk, Åshild. Klart du har tatt masse bilder når du både bor der og er flink til å ta bilder. Jeg har jo bare vært på en liten visitt. Vinduer på Kampen er da en flott idé. Reflekser og vinkler....ikke alt som behøver å være refleksfritt og i rette vinkler. Morsomt med annerledes vinkler, tenker jeg. Cirkeline ja, hun har bare litt lav smerteterskel og blir vettskremt når hun kjenner smerte. Pysete er hun ja, og helt utrøstelig og så torde hun ikke røre seg av skrekk for at det skulle gjøre vondt:) God helg til deg også:)
SlettMange spennende vinduer, ikke alle likandes. Spesielt likte jeg det umalte huset. Flott! ;)
SvarSlettTusen takk, Wenche:) Nei, alle vinduer skal ikke være vakre, de forteller om liv, og så kan man gjette seg litt til hva som er bakenfor. Koselig du likte det umalte huset, har sett at det er et yndet fotomotiv for flere:) Ha en god helg!
SlettVilken tur att fröken piggade på sig.
SvarSlettJag vet hur det är för jag har två en som är snart är 14 och en som är 9.
Jag bävar för den dagen när man måste hjälpa dem till hundhimlen.
Vi hade en till men han fick vi ta bort när han var 12 år.
Usch och fy. Det finns inget värre.
Min som är äldst nu har jag varit på hundratals utställningar med.
Vi har varit i Oslo och en massa andra platser runt om i Norge. I Hamar tex har vi varit 5 ggr.Jag har en kompis som heter Ingeborg och hon bor uppe på Hardangervidda.Vi har samma hundras. Griffon belge.
Vilka härliga bilder på alla byggnaderna. Ja tänk om man visste vad som hade hänt bakom de fasaderna.Det vore något det.
Ha en fin söndag.
Kramizzzzz
Hei Lotta, og tusen takk for lang, koselig kommentar:) Ja, det var tur at min lille frøken kom seg igjen. Nå går hun på smertestillende eller de er betennelsesdempende og er i fin form. Da vet du hvordan det er med to hunder og en som snart er 14! For forrige hund ble 14. Ja, vi bever alle for den dagen vi må hjelpe dem til hundehimmelen, men vi må bare tenke hva som er best for dem. Det er vår tredje dachs, og den første døde av seg selv mens de prøvde å redde livet hans, han ble ikke mer en 10. Men selv 10 år er bra for en hund. Så koselig at din eldste har drevet det bra i utstillinger!! Ja, man kommer seg rundt når man stiller ut. En Griffon belge. Nå måtte jeg google den, SÅ søt den er !! Vår første hund var svensk utstilingschampion, manglet et norsk cert på det norske, og så var han viltsporchampion og ble provets beste hund flere ganger:) Det var morsomt å reise rundt.
SlettTakk for kommentar om bygningene, og at du tenker på hva som har hent bak fasadene er jo noe man kan fantasere om iblant! ha en kjempegod uke, med kramizz og klem fra Kjersti
Herlige bilder med vindustema :o) Koselig å se på. Og ja, man kan undres over hva som skjer bak lukkede vinduer rundt omkring. Men så er det sikkert noen som undrer seg over hva som skjer bak mine også, hihi. Sånn er det bare :O)
SvarSlettGodt å høre at Cirkeline har frisknet til med medisin. Når hun ruller rundt i snøen, høres det ut til at det er ganske bra med henne igjen. Og bra er det. Hun er en skikkelig søt liten frøken.
Også bra at det ordnet seg med ram'en til Mac'en din. Burde jo vært som det skulle fra du fikk den, men veldig godt at du fant ut av det og at de gjorde noe med det. En annen hadde kanskje ikke funnet det ut.
Håper du har en koselig helg :o)
Klem fra Mona
Tusen takk, kjære Mona! Vi var veldig lettet at Cirkeline ble bedre av medisin, så får vi bare se hvor lenge det går. Hun er verdens søteste, hihi:) Ja, flaks at jeg så etter det med RAM, trodde det at det sto 4 ram betydde at det bare sto trykket det som var standard, men at det var 8, men sånn var det ikke.) Det tok et halvt år da, før jeg fant det ut:) goood klem:)
Slett