Den fantastiske poesien med følge av mine bilder

Jeg kan ikke skrive dikt, men jeg elsker poesi, og jeg kan da nyte hva andre kan trylle fram av ord, setninger, metaforer, rytme, altså det som kjennetegner poesien og som skiller den fra prosaen.

Derfor kan jeg av og til legge ut andres dikt med mine egne bilder. Bildene her er tatt i Kirkebygda i Enebakk nå i januar.

Litt nærmere enn det over

Jeg har stor glede av å lese dikt. Det flotte med poesien er at mening og estetisk opplevelse kan man finne i løpet av noen minutter. For noen av oss kan det av og til føles slitsomt eller tidkrevende å komme seg gjennom en tykk bok, og da ligger dikt-oasen der som noe man bare kan forsyne seg av.

Her er ett som gjør godt å tenke på nå som vi har vinteren her, og det er meldt skikkelig januarkulde de nærmeste dagene. Diktet handler selvsagt om mye mer enn en "bokstavelig" vinter, den handler om å ta vare på de gode minnene, tingene, det som gjør at man kan stå imot når livet ikke går på skinner:

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

Et strå bare,

et eneste blakt lite strå

fra sommeren ifjor

frosset fast i fonna,

kan hindre skredets 

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

av Hans Børli

Dette mener dere ikke, Nordea?

Det var for noen dager siden at jeg fikk en betalingspåminnelse fra Nordea som lød slik: "Vi viser til forrige måneds kredittkortfaktura og kan dessverre ikke se å ha mottatt innbetaling av forfalt beløp kr 968,92. Et påminnelsesgeybyr vil derfor bli belastet din faktura neste måned." Videre: "Vi gjør oppmerksom på at hele den utestående saldoen anses som forfalt dersom betalingspåminnelsen ikke betales innen forfall."

Det er sikkert mange som får slike. Og det kan glippe for oss alle. Jeg blir veldig urolig av å få sånt. Jeg logget meg øyeblikkelig inn i nettbanken, scrollet nedover på transaksjonshistorikken. LETTET! Den var betalt, til og med TRE uker FØR forfall!  Samtidig kikket  jeg over de foregående månedene, jo, alt så ut til å være i skjønneste orden. 

Dette var forrige fredag, jeg ringte dem med én gang, og lørdager har de oppe, men de klarte ikke å se kontoen min. Mandag morgen klokka 8 presis ringte jeg dem. En hyggelig dame tok telefonen. Hun undersøkte, og var enig i at jeg hadde betalt 9. desember og at forfall var 25. desember. 

Så kom det: Jo, jeg hadde E-faktura, og jeg hadde betalt for TIDLIG! Det visste jeg jo. Jeg betalte mine regninger i god tid før jul, og alle under ett sånn at jeg ikke skulle ha det å tenke på. E-fakturaen var ikke kommet, så jeg brukte forrige måneds faktura som mal, og skrev inn alt nøyaktig og betalte litt mer for å være på sikre siden. 

Damen i Nordea sa at jeg skulle ikke betale regningen før E-fakturaen lå i nettbanken. Det visste ikke jeg. Jeg er oppdratt til å tenke at å betale regninger før forfall bare er en god ting. Men det var det altså ikke. 

Så sa damen at jeg måtte betale DOBBELT i januar likevel, akkurat som en slags "straff". Jeg bare sa "hvaaaaaaa?, det kan du ikke mene?". "Skal jeg straffes for å ha betalt regningen min for tidlig, og i dette tilfellet EN dag før fakturaen lå der?". Damen var veldig hyggelig og sa "vent litt", det tok veldig lang tid før hun kom tilbake i telefonen, skulle tro hun hadde hatt et lengre møte med sjefene sine banken. Jeg skjønte jo at hun bare fulgte sine prosedyrer, og at dataen ikke hadde registrert min betaling fordi jeg hadde gått utenom den fakturaen. 

Hun kom tilbake og kunne med glede melde at jeg kunne glemme hele saken, at jeg selvsagt ikke skulle betale dobbelt i januar, men at jeg måtte huske på å ikke betale  regningene før de kommer i min nettbank den 10. i hver måned. 

Man kan si mye om byråkrati i det offentlige. Men hva er dette da? Dette må da være virkelig heavy byråkrati når kundene ikke får lov å betale regningene sine når det passer (før forfall)? Det skulle jo bare være positivt at de har en kunde som er så pålitelig og alltid betaler regningen til forfall eller før?

Jeg mener banken her har gjort flere feil:

1. De sender en purring som jeg syns er ubehagelig da den truer med at hele beløpet forfaller til betaling. Om jeg hadde oversett en regning i julestresset, burde de holdt seg for gode til å være så raske med å innkreve hele beløpet. 

2. De har altså et så omfattende byråkrati at selv om kunden har rett, så skal de fortsatt kreve meg for dobbelt beløp? 

3. De burde kunne se at jeg har betalt regningen selv om jeg har betalt før forfall og før E-fakturaen ligger i nettbanken. 

Jeg skal nå be om å få regningen på PAPIR, det er åpenbart at E-faktura er for nytt både for banken og for meg. Iallfall oppleves det sånn etter dette. 

Oslo-bilder/Pictures from Oslo

Dette er Nordenga bro i Oslo

Det var i romjula jeg tok denne turen. Og bildet over her er selvsagt tatt av meg i passasjersetet. Jeg snakket med ei som tok bilder i fart mens hun kjørte, ikke bra! Men jeg overanstrengte meg nok i jula for jeg har inntatt hvilemodus med knær som ikke virker. En uke på sofaen har ikke akkurat hjulpet. Nå har jeg tatt litt ibux som har dempet smertene. Det går nok over. Her er iallfall bilder tatt 3. juledag:

Operaen og menneskene i solnedgang

Folk hadde trukket ned til Studenterlunden med barn og det hele for skøytegåing og romjulskos

Det var idyll på Karl Johan

Bygningsanlegget "barcode" speiler seg i vinduene på operaen

Studenterlunden med gamle Narvesen. Ikke fritt for at dette vekker minner siden jeg har bodd mesteparten av mitt liv i Oslo

Her er Wessels plass. Jeg sto i Akersgata og tok bildet. Det ligger et gammelt bakeri her, ellers har Stortinget (som ligger til høyre utenfor bildet) overtatt lokalene

Her bygges det, kjent som "barcode" i Bjørvika

Dette er vignetten til "hotell Cæsar". Jeg ble gjort oppmerksom på det fordi jeg er av de (få?) som ikke ser serien. Men jeg vet at innspillingene foregår på Torshov og ikke her. Jeg syns bygningen er fin.

Blåtrikken over Stortorvet

Det var en stor bod fylt av votter og andre strikketing. Veldig annerledes enn i "gamle dager".

Oslo er en nydelig by. Jeg lengter imidlertid ikke etter å bo der. Å bo på "landet" er godt!

Ønsker de som kommer innom bloggen min en god uke! Snart kan vi begynne nedtelling til våren.

Oslobildet mitt i blått kom på TV i Østnytt

Man må glede seg over det som kommer i ens vei. Jeg sendte inn bildet til Østnytt med temaet "Blått", og det ble plukket ut blant tre, og kan ses på nettTV her:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/819832/

Det var en venninne av meg på Gjøvik som sendte meg en sms og tipset meg om at det kom på TV. Artig.

Bildet ble tatt 30. desember fra Svartskog mot Oslo

wordfeud-en ny interesse- scrabble på mobil

Først skjønte jeg at min bestis spilte noe som heter wordfeud, som jeg aldri trodde jeg hadde hørt om, men det er scrabble på mobiltelefon. Så hørte jeg at store deler av familien hennes gjorde det samme. Jeg syns ikke det virket forlokkende å sitte med den lille mobilen og flytte brikker. Men jeg lastet nå ned spillet. Åhhh, det var så gøy!

Så tittet jeg innom en blogg jeg av og til besøker, og jøje meg, hun spilte wordfeud også, her:

http://9nassmutthull.blogspot.com/2012/01/dilla.html


Og der skrev jeg straks i gjesteboka at hun gjerne måtte legge meg til, og gjorde det, samt min venninne og hennes familie. Og så viste det seg at min nevø Stian også driver med denne lille besettelsen.

Spillet er morsomt. Fordelen er at enhver kan bestemme tempoet selv. Det kan ta fra én time til to døgn på ett spill. Ingen har forpliktelser. Så da kan man ha gående flere spill på én gang. Jeg har selvsagt allerede begynt å irritere meg over "ordboken" som ikke er helt logisk. Den godtar ord som "won", "cad", "kute", "tate"...noe i den gaten. Altså når man har spilt en stund, skjønner man hva som er gangbart. Jeg ser jo at de drevne er inni disse ordene som ingen skjønner hva betyr. Så hvis man skal bli bedre i norsk eller i språk er jeg ikke helt sikker. Men i tillegg til å kunne både norsk og spesialord, må man være en strateg. Det tok meg flere spill før jeg skjønte at brikkene burde plasseres der det sto to bokstaver som anga at man enten fikk doble eller triple bokstavpoeng eller hele ordpoeng.

Jeg syntes jo veldig fort at det ble litt få å spille mot, så jeg fant ut at jeg kunne søke etter spillere! Veldig bra. Nå har jeg 20 spill gående, og jeg må bare ikke bli for ivrig, bare tenke at det er ok at folk må vente, og regner med at andre også tenker det.

Folk gjør vel litt annet enn å spille wordfeud?

Fotoknudsen har jo lagt seg flat med gavekort/se resulatet!

Joda, i dag fikk jeg disse tre bildene innrammet i flott lerret slik man rammer inn malerier.  Jeg har jo beskrevet min skuffelse med fotoknudsen i forbindelse med bilder som aldri kom og som skulle være julegave, her:

http://kjerstiholst.blogspot.com/2012/01/liten-thriller-med-fotoknudsen-som.html


Jeg fikk et gavekort på 800 kroner som kompensasjon, og det er jo veldig raust. Og det kan jo ses på som fotoknudsen la seg flate. Damen i fotoknudsen skjønte nok skuffelsen min. Nå føler jeg at ting har blitt ordnet opp, tross alt. Jeg bestilte tre av bildene mine i lerret for gavekortet, og disse jeg har bilde av her kunne jeg hente hos fotoknudsen i  Ski i dag. Disse ble jeg kjempefornøyd med! Skikkelig glad!!

Jeg må bare bestille et par måneder i forveien for å være sikker på at bildene rekker fram til jul. Men det skjer jo at man kanskje ikke har tatt bilde i så god tid at man rekker å være så tidlig ute.

Vel, jeg skal nok snuse litt på nettbutikker i foto. Jeg har jo prøvd Apple sitt program til å lage kalendere, og det var bare helt rått! Jeg har i grunnen vært fornøyd med Fotoknudsen også, men jeg savner nok litt i redigeringsprogrammet deres. Man kan tilpasse størrelsen, og man kan lett gjøre et bilde større, men å få alt som er på bildet med, er litt mer kinkig, men det er et helt annet tema.

Da vil jeg ønske deg som er innom bloggen min en RIKTIG GOD HELG! Nå er det allerede blitt lysere. Vi nærmer oss midten av januar, og fortsatt har vi ikke blitt overmannet av frost og snø her på østlandet, men den kommer. Samtidig er det ikke lenge til april. Bare litt over 2 måneder så er vi i vårmåneden, og da er det jo tre måneder med vår, da vi bare kan bære på forventningene om alt som skal skje med oss selv, med menneskene rundt oss, med naturen. Så kommer sommeren som skal nytes til fulle, der vi overser regndråpene og bare nyter at det er sommer, mildt og på gråværsdager er det ofte skikkelig bra fotovær, så jeg har blitt mindre avhengig av den sola. Som selvsagt er kjærkommen, men som man får nyte når den er der, og nyte livet  like fullt når den ikke er der.
Vel, det var noen refleksjoner idet vi har beveget oss godt inn i lørdagen!

Liten thriller med fotoknudsen som oppviste et rot de ikke burde være bekjent av

Det var i begynnelsen av desember at jeg bestilte tre store forstørrelser fra Fotoknudsen av dette bildet:

Jeg ville så gjerne gi i julegave bilde av min niese til henne, til hennes mor og til hennes bestefar. Jeg har aldri bestilt noe med rammer, så jeg valgte aliminiumsramme 40 x 50 centimeter.  Det er jo mye som skal ordnes før jul, så jeg tenkte ikke over at det begynte å ta veldig lang tid med bestillingen. Litt over en uke før julaften, ringte jeg Fotoknudsen, og fikk beskjed om at de ventet en tysk bil med aluminiumsrammer og at de var stresset på det fordi den var kraftig forsinket.  Jeg poengterte at det ikke var farlig med fargen. Allerede her syns jeg Fotoknudsen kunne opplyst meg om andre typer rammer som de faktisk hadde, som lerret og annet.

Her i blogginnlegget vil jeg poengtere at som kunde er jeg ekstremt tålmodig, og jeg har som prinsipp å være hyggelig nesten uansett hvor dårlig behandling jeg får. Nå var folkene hyggelige hele veien i Fotoknudsen, ja, for det ble en lang vei. Etter den helgen ringte jeg på nytt. Jeg syns bildet er så fint, ville SÅ gjerne overraske familien min med bildene.  

Nei, den tyske bilen var ikke kommet, dessverre. Da hadde jeg lest meg igjennom varelageret deres, og funnet at jeg kunne bestille lerret (hvis de hadde). Jeg spurte damen i Bergen om de kunne lage bilder på lerret isteden. Dette måtte hun undersøke. Se om de kunne ta bildefilen og gjøre om bestillingen til lerret. Etter en stund ringte damen meg opp igjen, joda, det var intet problem. Men nå var det mandag og julaften var på lørdag, så hun skulle få fortgang i dette og sende til meg med ekspresslevering. Jeg var kjempefornøyd. Da onsdagen kom, var jeg blitt litt i tvil om dette kom til å gå bra, jeg ringte damen, hun var ikke å få tak i. Jeg ventet til torsdagen, ringte damen. "Åhh, har du ikke fått bildene? " sa hun sprudlende. "Nei, det har jeg ikke," svarte jeg blidt. Ingen grunn til ikke å være hyggelig. Hun skulle sjekke og ringe meg opp igjen. 

Denne gangen tok det virkelig lang tid før hun ringte meg opp, dvs, jeg ringte dem opp igjen, fikk opptattsignal på hennes linje, men plutselig var det et anrop på min mobil. Og det var henne. De ringer tilbake, topp kundeservice, men så ble hun veldig nølende. Jeg ventet spent!

Jo, det hadde seg sånn at hun som skulle effektuere bestillingen hadde glemt det. Jeg kjente skuffelsen, men fortsatt håpet jeg hun skulle si at noen andre kunne ta det og rekke fram. Men nei, virkelig dårlige nyheter. Hun som skulle gjøre det var reist til Stavanger, og ingen andre kunne gjøre det. Too late. Ingen bilder til julaften. Jeg ble på det tidspunktet stum i telefonen, jeg svarte bare jaha, og så sa hun at jeg skulle få et gavekort som kompensasjon. Akkurat da betydde ikke det noe. 

Så kom lillejulaften. Da hadde jeg summet meg, tittet på gavekortet. Det var raust. Jeg fikk gavekort på 800 kroner!!! TAKK, FOTOKNUDSEN! 

Da beveget jeg meg ut på nettsidene deres for å se hva jeg kunne få for gavekortet, og helt tilfeldig falt øynene mine på der det sto med stor skrift: "EKSPRESSLEVERING TIL JULAFTEN FRA DIN LOKALE FOTOBUTIKK". Jeg leste ivrig. Jeg kunne på TO timer få levert forstørrelser hos min lokale butikk. DET kunne vel damen i Bergen fortalt meg? Jeg ringte Fotoknudsen i Ski, en veldig hyggelig mann som sa joda, de kunne til og med ordne det på en time. Nei, de kunne ikke lage store forstørrelser, men de kunne fikse 20x30 cm. Jeg følte at dette var plaster på såret. Mannen kunne jo opplyst meg kanskje at rammen jeg valgte ikke hadde oppheng, men det kan man lage selv. Jeg valgte jo selv en billig ramme fordi jeg nå hadde kjøpt nye julegaver til de som skulle fått de tre store aliminiumsinnrammede bildene, men jeg ville likt at det var opphengsmuligheter.  Etter et par timer på lillejulaften kunne jeg hente tre stk innrammede bilder! Jeg ble egentlig helt stum over muligheten, og at ingen hadde opplyst meg om det. De ble jo ikke som jeg ønsket, ikke så store, og innrammingen ble ikke så fin, men jeg følte at dette lettet litt på skuffelsen og at jeg heller kan gi bort et flott bilde neste jul. Jeg hadde jo nå ordnet med andre gaver til de tre som skulle få bildet, som sagt.  Det kostet selvsagt 100 kroner for at de gjorde det så fort, men det var det verdt. Kopiene var HELT perfekte! Og da fikk de dette som ekstragave. 

Folkene på Fotoknudsen er hyggelige. Men på informasjonssiden er/var de i dette tilfellet så dårlige at jeg er litt sjokkert. Dette er jo en fotobutikk som ligger veldig høyt oppe på best-i-test-vurderinger. Og så visste de allerede da den tyske bilen med aluminiumsrammer ikke hadde kommet en uke før julaften, at det kunne skje eller mest sannsynlig skje at rammene ikke ville komme. De burde bare opplyst meg med én gang om at jeg kunne velge en annen rammetype. Lurer på hvor mange som opplevde det samme som meg. Man regner jo med at man i noen uker før jul får varen, og det står jo på siden til Fotoknudsen hvor lang leveringstiden er, og jeg lå med god margin innenfor denne. Jeg tenker på alle dem som ville overraske sine kjære med bilder av barn og barnebarn. De fikk da aldri bildene sine til julaften. 

Dette er selvsagt ikke noen stor sak. Men jeg er skuffet over Fotoknudsens manglende informasjon og at de rotet det til så ille! 

Nå har jeg bestilt noen bilder i lerret for gavekortet. Jeg er spent på når jeg får det!! Om alt vil gå bra denne gangen. 

Jeg har full forståelse for at noen nettbutikker ikke er så erfarne, men Fotoknudsen er gamle i tralten. Jeg kan nevne at jeg bestilte en stor, flott fotosekk i gave på nett i butikken Fotophono. Denne tok også veldig lang tid, så jeg rett før julaften ringte butikken. Mannen i telefonen sa når jeg fortalte at jeg hadde bestilt på nett at "det var dumt, kanskje vi ikke har modellen, jeg skal sjekke og ringe deg tilbake". Jeg skjønte at den ikke hadde gått i posten og at den ikke ville rekke fram med vanlig postgang. 

Denne butikken ligger i Oslo, jeg sa til ekspeditøren at det var ikke noe problem for oss å hente den i butikken.  Det gikk kaldt nedover ryggen på meg altså. Enda en "problemgave"? Mannen holdt ord, ringte meg tilbake noen timer etterpå. Nei, sekken var ikke sendt. Dette var også rett før julaften. Men han skulle gjøre den klar, så Sigmund kunne hente den. Dagen etter dro Sigmund innom butikken, og ekspeditøren omtrent åpnet døra for Sigmund og visste med én gang hva det gjaldt. Og jeg var lykkelig over at min pappa på nesten 80 år ville få akkurat den sekken han hadde ønsket seg og til julaften. Min pappa hadde nemlig sittet og surfet på nett gjennom masse modeller og funnet akkurat den sekken som passet best for ham. Og den fikk han!

To forskjellige historier. Jeg mener at Fotoknudsen kunne ordnet disse bildene om de hadde vært mer våkne!  

Heldigvis handler ikke dette om de store ting i livet, så jeg velger å se på det sånn, og at jeg til neste år skal starte bestillingen TO måneder før jul. Jeg kan forresten tilføye at de kalenderne jeg bestilte fra Apple, som havnet i Danmark, de kom til meg, levert  på døra uten ekstra omkostninger. På grunn av surret, kom de i TRE omganger fra UPS.
http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/12/morn-morn-dette-er-apple-support.html

Ved siste levering, sa mannen: "Nå skal du vel ikke ha flere kalendere", hehe:))

Det er langt mellom venner/Kolbjørn Falkeid

Jeg tok dette bildet lille nyttårsaften ved Roald Amundsens hus i Svartskog. Jeg visste med det samme at jeg hadde et dikt liggende av Kolbjørn Falkeid som passet til bildet. Jeg tolker innholdet i diktet positivt. Man trenger ikke mange gode, lojale venner, man trenger noen få. De man kan være glad sammen med. De som ikke svikter, de som er der når det røyner på. Jeg håper også at jeg selv er en sånn venn:

DET ER LANGT MELLOM VENNER

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

av Kolbjørn Falkeid fra samlingen "sanger og steiner"

Dramatisk start på året!

Det er noen turer man aldri skulle tatt. Som i dag på årets første dag. Jeg ville ut, ta bilder, det var kommet snø. Sigmund mente det var for dårlig vær, jeg kikket ut og sa: "det er nydelig lys", og fikk til svar: "alt er grått". Det er nok sånn at når man tar bilder legger man merke til andre ting enn ellers. Man ser mulighetene under alle værforhold. Så kjørte vi med en bil som er totalt uegnet på vinterføre (se bilde lenger ned).

Jeg gledet meg til å ta bilder selv om det var null grader, ikke måkt da vi kom på småveier ut mot Enebakk. Jeg var i strålende humør, og da vindusviskerne ga en helt egen rytme, ja, da lurte nok Sigmund litt, for jeg "rappet rytmen" til vindusviskerne. Ganske merkelig, ikke sant?

Vindusviskerne lød omtrent sånn: " skaktida, da, dadaaaaa", og jeg nærmest nynnet dette samtidig som jeg inni meg tenkte at om vindusviskerne streiket, så ville vi faktisk ikke kunne se ut siden det småsnødde og dannet seg kondens på vinduet hele tiden.

Synet som møtte oss litt ute i løypa var altså ambulansene over. Vi stopper selvsagt aldri for å se, men jeg hadde fotoapparatet klart og tok bilder i fart, og legger dem ut her. Det så stygt ut, men jeg tror ikke det ble noen personskader, utrolig nok.

Oppps, dette så virkelig ikke bra ut!

Et sånt syn er skremmende, og da vår egen bil er rene kjelken gikk det litt kaldt gjennom meg. Og så skjedde det. Vindusviskerne stanset. Vinduet var helt ugjennomsiktig på få sekunder. Vi måtte snu. Jeg hadde heldigvis litt tørkerull som reddet oss.

På tilbakeveien så det sånn ut:

Det var flere sykebiler, politibiler og brannbiler, men jeg tror det gikk bra denne gangen.  Det var veldig udramatisk, stille.  Altså ingen alvorlige personskader.

Mens Sigmund prøvde å tørke av ruta, tok jeg noen bilder. Ruta så sånn ut:

Jeg skjønner ikke hvordan vi kom hjem, men Sigmund kjørte oss trygt til tross for at han nesten kjørte i blinde.

Nettopp, det er bilen vår. Jeg gikk av, skulle ta litt bilder. Den har gått litt over 40 000, og i løpet av tre år har vi måttet skifte et sete som gikk i oppløsning, ny støtdemper, og nå trenger vi nye vindusviskere. Og så er den som en kjelke på vinterføre, det betyr at om man stopper og det er 4 cm snø, så kjører den seg fast, ja, vi har måtte tilkalle Falken ved et sånt tilfelle. Den klarte heller ikke en bakke som alle andre biler klarte. Men på sommerføre og motorveier er den helt rå! Den har bakhjulstrekk, og det er noe gammeldagse greier som er med på å gjøre bilen uegnet for en tøff, norsk vinter.  Må nevne at hittil har firmaet betalt skadene fordi det skal ikke skje på en sånn bil som har gått 45 000.

Barn som elsker at det kommer snø, og de venter på noe, men hva?

Han ser veldig interessert ut. Det er noe rundt svingen.

Jeg titter meg rundt, og da kom den kjærkomne:

Jaa, BRØYTEBILEN!! Den liker vi!!

Også barna er engasjert i snømåkingen

Er det ikke pussig hvor nydelig slik julepynt er i desember og i jula. Et syn som dette i januar, er bare trist. Siste rest av jul.

Min dørpynt som nå skal ryddes vekk

Vi kom trygt hjem, det ble måkt, men vi skulle jo ikke tatt denne turen. Nå må vi få bilen på verksted og få reparert vindusviskerne.

En våt tuja

En kvist dekket med snø.

Jeg måtte jo ta litt bilder siden det var målet med turen.

Jeg er selvsagt utrolig takknemlig for at vi kom hele og uskadde hjem!!

GODT NYTT ÅR, PAPPA!

Godt nytt år, pappa! Et blogginnlegg bare til min pappa og med tillatelse fra ham også!

Jeg vil gjerne hedre min pappa mens han lever. Vi sier så ofte at vi skulle gjort "mer" mens den og den levde. Jeg er så heldig å ha min pappa i live. En levende, kunnskapsrik, fargerik, morsom, intelligent og våken pappa!

her er han!

Jeg vil gjerne rette en egen nyttårshilsen til min pappa og takke for egentlig så mye at jeg ikke kan nevne alt. Men takk for at du er så positiv, optimistisk og alltid til stede hvis jeg trenger det.

Det er snart tre år siden mamma gikk over i en annen virkelighet (slik kan man også si det, ingen av oss vet noe om dette), og vi har delt sorgen over henne og vi har kommet oss videre selv om vi snakker om henne veldig ofte. Hun vil alltid være i hjertene våre for å skrive det riktig enkelt og litt "barnslig". Jeg er imponert over hvordan du takler singeltilværelsen. Du er mye alene, men kjeder deg aldri. Det med ikke å kjede seg, må jeg ha arvet. Jeg kjeder meg heller aldri. Tenk at du etablerte deg alene i egen leilighet i en alder av 77. Det er imponerende. Du har innredet, ordnet, virkelig fått det koselig, rydder og rengjør og gjør alt selv til tross for noen helseproblemer.

Takk til pappa for at vi har delt tid på ferier, for alle timene i telefonen og stundene hos deg og hos meg. Det blir aldri kjedelig sammen med deg. Nå som jeg har gått mer inn for fotohobbyen har vi fått enda flere interesser felles. Jeg setter pris på diskusjonen om bilder, særlig om komposisjon, og du kan av og til være nådeløs i kritikken, men også full av lovord. Det siste er det mest av. Du roser meg, du syns det er topp at jeg har fått en så fin hobby. Det er svært mye du kan om foto. Ikke så rart med tanke på at du er profesjonell fotograf. Du er en kilde som øser ut av deg av kunnskapen som jeg bare tar til meg.
Dessverre kom du "for sent" til å kunne gå skikkelig inn i den "digitale verdenen"; men jeg syns du er kjempeflink for du trakterer din Nikon digitale speilrefleks som bare det, leser bruksanvisninger til din nye blitz og  mye annet. Senest i dag snakket vi om hvordan det var i "gamle dager" da du måtte retusjere for hånd, og til og med skrape bort ting for så å dekke til med penn etterpå, og hvordan du også retusjerte på negativ film. Nå er det akkurat det samme man i dag gjør i photoshop. Nå trenger du ikke tenke så mye på retusjering, men heller glede deg over det du kan, og jeg er imponert over at en mann i din alder, født i 1932, klarer å bruke bilderedigeringsprogrammer i windows uten problemer.

Jeg er skikkelig stolt av å ha en sånn pappa. Vi står på linje i mange politiske spørsmål og andre grunnleggende verdier. Likevel kan vi ha noen friske diskusjoner.

Jeg hadde verdens snilleste farmor. Du ligner på henne. Av og til når jeg ser på deg sniker det seg fram en liten tåre. Jeg blir så rørt i øyeblikk hvor du er så skrekkelig søt. Det skjer til stadighet.
I innlegget mitt her rett før jul skrev jeg om at jeg ødela kjøkkenmaskinen min fordi jeg rørte smør og sukker hvitt mens smøret var steinhardt.
http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/12/er-irsk-smr-hardere-enn-meierismr.html

Du hadde allerede gitt meg et solid bidrag til fotostativ, så jeg tenkte ikke ett sekund på at jeg skulle få noe mer. Men under juletreet lå det en ny maskin! Snille pappa.

Det aller viktigste handler ikke om ting: Det viktigste er at jeg kan komme til deg når jeg er lei meg, når noe tynger, når det er noe jeg trenger å snakke om.

Jeg syns det er aller viktigst å si på begynnelsen av 2012: JEG ER GLAD I DEG, PAPPA! Og denne hilsenen her vil jeg gjerne dele med alle som måtte komme innom og lese bloggen min.

Og til dere andre: ET RIKTIG GODT NYTT ÅR ØNSKES DERE!

Her er det siste bildet jeg tok i 2011, mitt lokale kjøpesenter som ser ut til å være forlatt, og sånn var det lille nyttårsaften. Om få dager er julepynten borte og hverdagen tilbake.