Dramatisk start på året!

Det er noen turer man aldri skulle tatt. Som i dag på årets første dag. Jeg ville ut, ta bilder, det var kommet snø. Sigmund mente det var for dårlig vær, jeg kikket ut og sa: "det er nydelig lys", og fikk til svar: "alt er grått". Det er nok sånn at når man tar bilder legger man merke til andre ting enn ellers. Man ser mulighetene under alle værforhold. Så kjørte vi med en bil som er totalt uegnet på vinterføre (se bilde lenger ned).

Jeg gledet meg til å ta bilder selv om det var null grader, ikke måkt da vi kom på småveier ut mot Enebakk. Jeg var i strålende humør, og da vindusviskerne ga en helt egen rytme, ja, da lurte nok Sigmund litt, for jeg "rappet rytmen" til vindusviskerne. Ganske merkelig, ikke sant?

Vindusviskerne lød omtrent sånn: " skaktida, da, dadaaaaa", og jeg nærmest nynnet dette samtidig som jeg inni meg tenkte at om vindusviskerne streiket, så ville vi faktisk ikke kunne se ut siden det småsnødde og dannet seg kondens på vinduet hele tiden.

Synet som møtte oss litt ute i løypa var altså ambulansene over. Vi stopper selvsagt aldri for å se, men jeg hadde fotoapparatet klart og tok bilder i fart, og legger dem ut her. Det så stygt ut, men jeg tror ikke det ble noen personskader, utrolig nok.

Oppps, dette så virkelig ikke bra ut!

Et sånt syn er skremmende, og da vår egen bil er rene kjelken gikk det litt kaldt gjennom meg. Og så skjedde det. Vindusviskerne stanset. Vinduet var helt ugjennomsiktig på få sekunder. Vi måtte snu. Jeg hadde heldigvis litt tørkerull som reddet oss.

På tilbakeveien så det sånn ut:

Det var flere sykebiler, politibiler og brannbiler, men jeg tror det gikk bra denne gangen.  Det var veldig udramatisk, stille.  Altså ingen alvorlige personskader.

Mens Sigmund prøvde å tørke av ruta, tok jeg noen bilder. Ruta så sånn ut:

Jeg skjønner ikke hvordan vi kom hjem, men Sigmund kjørte oss trygt til tross for at han nesten kjørte i blinde.

Nettopp, det er bilen vår. Jeg gikk av, skulle ta litt bilder. Den har gått litt over 40 000, og i løpet av tre år har vi måttet skifte et sete som gikk i oppløsning, ny støtdemper, og nå trenger vi nye vindusviskere. Og så er den som en kjelke på vinterføre, det betyr at om man stopper og det er 4 cm snø, så kjører den seg fast, ja, vi har måtte tilkalle Falken ved et sånt tilfelle. Den klarte heller ikke en bakke som alle andre biler klarte. Men på sommerføre og motorveier er den helt rå! Den har bakhjulstrekk, og det er noe gammeldagse greier som er med på å gjøre bilen uegnet for en tøff, norsk vinter.  Må nevne at hittil har firmaet betalt skadene fordi det skal ikke skje på en sånn bil som har gått 45 000.

Barn som elsker at det kommer snø, og de venter på noe, men hva?

Han ser veldig interessert ut. Det er noe rundt svingen.

Jeg titter meg rundt, og da kom den kjærkomne:

Jaa, BRØYTEBILEN!! Den liker vi!!

Også barna er engasjert i snømåkingen

Er det ikke pussig hvor nydelig slik julepynt er i desember og i jula. Et syn som dette i januar, er bare trist. Siste rest av jul.

Min dørpynt som nå skal ryddes vekk

Vi kom trygt hjem, det ble måkt, men vi skulle jo ikke tatt denne turen. Nå må vi få bilen på verksted og få reparert vindusviskerne.

En våt tuja

En kvist dekket med snø.

Jeg måtte jo ta litt bilder siden det var målet med turen.

Jeg er selvsagt utrolig takknemlig for at vi kom hele og uskadde hjem!!