Sigmund i Kina, del 2

Jeg må innrømme at jeg aldri hadde trodd at Sigmund ville satt seg på en kamel, men han slutter aldri å overraske. Legg merke til antrekket: Dressjakke og kamelridning, haha

Det kan kanskje virke snodig at jeg sitter og skriver blogg om min manns tur til Kina, men jeg har ikke helse til å være med, men jeg har krefter til å leve meg litt med i det han gjør, og han sender bilder og mailer. Han har det helt fortreffelig, og har blitt tatt imot som en konge geleidet rundt, og i dag var han på muren. Den har gjort et uutslettelig inntrykk og han mener det er det mest storslåtte byggverket i menneskenes historie, og vi kan jo bare tenke oss hvem som har bygd den. Det er ikke konger og keisere, men slitne arbeidere som har bygd den stein for stein! Slik jo alle fantastiske bygninger har blitt reist gjennom historien. Det står ofte i historiebøkene at  f. eks “dette slottet ble bygd av keiser det og det”, jo, det var makta som bestemte hva som skulle bygges og hvor det skulle stå, men det var mannen i gata og på landet som sto der med gråstein og jord og reiste disse fantastiske bygningene. Selv må jeg si at Peterhof i St. Petersburg er av de bygninger som har gjort størst inntrykk på meg, og Vinterpalasset, slott Schönbrunn i Østerrike er også av de store.  Og da er det ikke bare bygningene, men storslåtte parkanlegg med en overdådighet av vakker beplantning.

Tilbake til Sigmund som i dag måtte ta både T-bane og tog for å komme til Badaling som er det stedet der muren er nærmest Beijing.  Han hadde med seg to oppassere som hadde med mat og drikke, og det hele startet i en kinosal med  360 graders panoramavisning av murens historie.  Etterpå var det å gå på selve muren i tett følge med masse andre turister.

Kineserne har et ordtak som sier at: "Ingen kan kalle seg helt før han har klatret opp muren". Og Sigmund må sies å ha bestått den store “manndomsprøven” ved at han mestret å nå det åttende vakttårnet med flere hundre meters høydeforskjell. Man må være i god form, og stigningen kalles selvsagt “Hero’s slope”, og Sigmund kan nok takke sine jevnlige besøk på Elixia siste året at han fikk dratt seg opp dit.

Ned igjen tok han taubanen, syns den ser skummel ut også jeg, jeg har to ganger kjørt taubane og det var i Bergen og i Østerrike. I Østerrike hadde vi 3000 meter ned til bakken.

Her er han vel nede, og da var de på spisested og kunne forsyne seg ubegrenset for 50 kroner, altså billig er det også

I morgen skal han på offisiell lunsj med instituttet, og jeg har jo søkt på nettet for å finne ut noe om Tsinghua University, og jeg fant en norsk artikkel skrevet av noen på NTNU fordi de samarbeider med Tsinghua. Det er verdt å lese denne artikkelen. Jeg er engasjert i menneskerettigheter og jeg fikk litt frysninger på ryggen da jeg leste om sensur, og at studenter på dette universitet bare har “forsvunnet” og noen har blitt utsatt for tortur. Mon tro når kinserne vil gi slipp på diktaturet? I dag kan jeg ikke forstå at AKPml noensinne hadde Kina og Mao som forbilde for et drømmesamfunn som skulle være det klasseløse samfunn. I dag kalles partiet “rødt”, og de har moderert seg veldig, men jammen har de noen skampletter på sin partihistorie. Det er iallfall sikkert at det er klasseforskjeller i Kina, og at det er brudd på menneskerettigheter. Jeg kan bare vise til mitt blogginnlegg da vi ga fredsprisen til Liu Xiabo: fredsprisen til Liu Xiabo

Vel, her er artikkelen jeg har lest(klikk her):  hva NTNU kan gjøre for å påvirke Kina og menneskerettigheter

Det er godt at Sigmund koser seg på tur, men han kan ikke nevne fredsprisen, fortsatt sitter Liu Xiabo i fengsel. Sigmund har fått “smake” litt småtteri av diktaturets sider: Han får ikke logget seg inn på facebook, og han får ikke lest denne bloggen. Kina har en lang vei å gå til et demokratisk samfunn. Vi får bare håpe de kan la seg påvirke av besøkende som kan fortelle om land hvor det er demokrati, og at det er det eneste riktige, og at diktatur aldri gir et godt samfunn for menneskene som bor der. Det synes ikke som politisk press utenifra gjør annet enn å "skvette vann på gåsa".