Nei til atomkraftverk, la oss ta lærdom av dette med Japan NÅ og før det er for sent!

Jeg har fått bekreftet at det som kunne se ut som naivitet og idealisme på 70-tallet, var en viktig kamp. Nemlig, kampen mot atomkraftverk.
Jeg var imot og gikk med buttons på brystet der det sto “Nei til atomkraftverk”. Vi vet at den nylig avdøde Ole Kopreitan var daglig leder for “Nei til atomvåpen”, han var en norsk freds- og miljøaktivist som gjorde et utrettelig arbeid.
Fra en tralle (til nov. 2006 en nøysomt ombygd barnevogn) på Karl Johans gate i Oslo drev Kopreitan et aktivt informasjonsarbeid for NTA, og solgte jakkemerker for de fleste verdige saker.  Jeg beundret ham, og han burde være et forbilde for mange.  Han var selvsagt imot både atomvåpen og atomkraftverk, men det siste har ikke vært aktuelt i Norge.

Ole Kopreitan med brennende fredsengasjement og aktiv mot atomvåpen og kjernekraftverk

Han levde som han lærte, et sjeldent “fenomen” i våre dager. Det er alltid enklest å la være å la handling følge etter tanken eller all snakkingen.  Kopreitan gjorde et forbilledlig og imponerende grasrotarbeid. Han ruslet med vogna si sommer som vinter og frontet sitt budskap på en stillferdig og flott måte.

Ole Kopreitan, født i 1927, døde nå i januar 2011

Ja, så skjer den tragiske ulykken i Japan. En ulykke som får det til å se ut som et ragnarokk, en slags undergang for det japanske folket. Akkurat nå har de kjempet i dagesvis mot smelting av atomkraftverket med flere reaktorer som i øyeblikket har gitt stråling til stor fare for befolkningen. Nå er det stråling i mat og drikke. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser denne katastrofen vil få, og hvor mange som vil bli berørt på lang sikt.

Jeg har ikke endret mening på 40 år, jeg er imot kjernekraftverk. Ja, det er lett for oss nordmenn kanskje å være imot siden vi har oljen og enda viktigere for oss er jo vannkraften,  og derfor klarer vi oss uten, men jeg tror verden må tenke annerledes. Hva slags samfunn vil vi ha? Vil vi ha et samfunn som trenger stadig flere energikilder? Er det ikke på tide å stoppe, er det mulig å reverse denne utviklingen?

Det må det være, vi har ikke råd til å la den sårbare jorda vår bli utsatt for energikilder og våpen som ikke bare er  i stand til å drepe, men til å utrydde deler av jorda og jordas befolkning. Dette vil vi vel ikke? Og vi kan kanskje kalle det luksusproblem om vi får noen master på Hardangervidda?