Her holder han foredraget. Det foregikk i et klasserom, men det ble videooverført til en rekke universiteter, og jeg leste på facebook at en kineser i Oslo hadde hørt foredraget over internett og skrev at det var flott! Det kom ikke som noen overraskelse siden han har planlagt dette over 10 måneder. Nå er det ikke nytt at Sigmund holder foredrag på internasjonale kongresser, men det helt nye er at han var eneste utlending og at han måtte ha tolk, noe som også var uvant, men som gikk veldig bra med professor Yan som oversatte fra engelsk til kinesisk.
Joda, foredraget og oppholdet har vært et eventyr for min kjære Sigmund, og det er ham vel unt. Jeg har jo fått referat, og i går snakket jeg med ham på telefonen rett etter foredraget. Én ting var det faglige, men det virker som han var mest oppglødd over den helt spesielle gaven han hadde fått av professor Yan. Altså dette med kjønnsforskjeller slo meg da jeg snakket med ham eller har det å gjøre med ulike personligheter? Sigmund har altså fått en gave som han beskrev slik i mail: “Rett etter foredraget var det overrekkelse av gaven. Det er et bilde av muren som er trykt på et lydabsorberende materiale med et dikt på både kinesisk og engelsk og stempla og signert av Yan Xiang. Jeg må godsnakke med dem på flyplassen i morgen, jeg må nesten ta det med meg ombord.”
Jeg fikk samme versjon på telefonen, og det som slår meg er at det viktigste er bildet av muren som er trykt på et “LYDABSORBERENDE” materiale. (Vel, det aller viktigste var jo at gaven var fra denne professoren som har gitt ham den som en slags æresbevisning!) Det er jo ikke rart at han er opptatt av lydabsorberende materiale når han er akustiker og har jobbet med lyd i 30 år. Og jeg forstår godt at han syns det er stas med signaturen til professoren. Men det jeg merket meg, var selvsagt at det var et DIKT på både kinesisk og engelsk!! Jeg er jo et poesielskende menneske, og mens Sigmund er opptatt av å få en svær “dings” inn på flyet som skal ha hedersplass i stua, er jeg mest opptatt av hva som sto i diktet, haha, er det kjønnsforskjell eller er det at han og jeg er forskjellige eller er det begge disse elementene som gjør at vi har ulikt fokus på deler av virkeligheten? Det har ikke kommet ett ord nemlig om hva diktet handlet om. Jeg har sagt på fleip at han får ha den på nattbordet sitt, haha, men hvis det er et bra dikt, så kanskje det kan “forfremmes” til en bokhylle i stua! Vel, jeg er spent på dette “lydabsorberende materiale” med bilde og dikt, hva i alle verden skal man med et lydabsorberende materiale for å se bilde av muren? Time will show!
Dette er bildet av en av sidegatene i Beijing på en helt vanlig dag, og det samme er dette:
Nå gleder meg veldig til han kommer hjem, han har antydet at han har kjøpt flere silkeskjerf til meg, og at han ble ledsaget av to kvinnelige studenter for å finne gave til meg. Søtt vel? Jeg vet at den kinesiske silken er nydelig.
Og jeg har ikke kjedet meg mens han har vært borte. Jeg har verdens fineste besøk av min beste venninne, og latteren sitter løst her vi sysler med både det ene og det andre.
Ikke vanskelig å se hvem som er Sigmund, og professor Yan til venstre for ham
Det ser ut som han slukker tørsten med en kinesisk cola!
Passiar på Tsinghua University
Nå gjenstår bare ett møte til, og så en kjempelang hjemreise, og et eventyr Sigmund har gledet seg til i nesten ett år kan han ta med seg i minnebagasjen for alltid. Og jeg må tilføye at han ikke bare kan hilse og si takk på kinesisk, men han innledet foredraget sitt med å si “Jeg heter Sigmund” på kinesisk. Det er gutten sin det!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar